Kinesiske forskere slo av et gen i risfiskens nervesystem med gensaksen Crispr. Da ble fisken mer sosial, mindre engstelig og fikk et større magemål.
Men kanskje mest overraskende; kun hanfisk-embryoene overlevde livet som fiskeegg.
Japansk risfisk, også kjent som medaka, er en liten slektning av den norske horngjelen. I risfiskens kropp, ikke så ulikt vår, blir nervesignaler sendt på mange måter. Et av molekylene som tar på seg jobben er det lille proteinet nevropeptid Y. Proteinet skilles ut, beveger seg mellom nerveceller og sender signalet videre ved å binde seg til ulike reseptorer. Hvilken reseptor den binder seg til, bestemmer hvordan fisken reagerer.
Forskeren Ke Lu og kollegaene fra Huazhong Agriculture University i Kina og det kinesiske utdanningsministeriet skrudde av genet for nevropeptid Y-reseptor nummer 2. Det er en reseptor som i pattedyr er involvert i prosesser som spising, angst og stress. Den Crispr-redigerte risfisken spiste tydelig mer mat enn den vanlige risfisken. I tillegg var den langt mer nysgjerrig på sitt eget selvbilde og oppholdt seg mindre langs med kanten av karet. Tegn som forskerne tolket som en mer sosial og mindre engstelig fisk.
Hvorfor det bare var hanfisk som ble til med de nye egenskapene vet forskerne ikke.
Kilde:
Lu. Cell Dev. Biol. (2023) doi.org/10.3389/fcell.2023.1273006
