Bioteknologirådet har det siste halvåret diskutert om den 30 år gamle genteknologiloven er egnet for dagens virkelighet. Konklusjonen er enstemmig: Regelverket for genredigerte organismer må endres, slik at vi kan legge til rette for å ta i bruk ny teknologi i møte mer de store utfordringene vi og resten av verden står over for.
Verdens befolkning vokser, og vi må dyrke mer mat. Samtidig skal vi ta vare på naturen rundt oss, og bevare mest mulig biologisk mangfold. Det betyr at vi må dyrke mer mat på samme, eller helst mindre, areal enn i dag. Og det må skje samtidig som vi står overfor et mer ekstremt klima. Da kan vi ikke ha en lov som i praksis hindrer innovasjon.
Det over 30 år gamle regelverket som sikret streng kontroll med de første genmodifiserte organismene (GMO-ene) fra 80- og 90-tallet, gjelder i dag også for en mer moderne genteknologisk metode; genredigering. Dette fordi dagens lov regulerer om man bruker genteknologi, og ikke hvordan man bruker genteknologi.
Genredigering med Crispr, den vanligste formen for genredigering, kom i 2012 og gjorde det mulig å gjøre mindre endringer inne i en enkelt organismes DNA. Det kan være å slå av et gen, endre til en bedre variant av et gen, eller sette inn gen som finnes i andre eksemplarer av arten. Dette er de samme genetiske endringene som man i dag kan få til med vanlig avl og som også kan skje av seg selv gjennom naturlige mutasjoner.
Vi mennesker har avlet, og endret, på naturen rundt oss for å få mer mat i flere tusen år. Poteter som kan spises. Hvete som ikke knekker av vind. Kyr som produserer mye melk. Dette har vi fått til ved å velge hvilke planter og dyr vi ønsker å avle videre på ut fra de egenskapene vi verdsatte. Det tar mange generasjoner med prøving og feiling før vi har forbedret én egenskap uten at andre egenskaper er blitt dårligere. Fordelen ved å bruke genredigering er at vi kan gå mer målrettet inn og endre i akkurat det genet vi ønsker og få den ønskede egenskapen allerede i første generasjon.
Bioteknologirådet ønsker ikke frislipp for all bruk av genredigering, og vår anbefaling ligger tett opptil forslaget som diskuteres i EU. Det innebærer at genredigerte planter med mindre endringer, som også kan oppstå naturlig eller ved avl, i arter vi allerede kjenner genetikken til, ikke skal gjennom en tid- og kostnadskrevende GMO-godkjenning som i dag. Et flertall av Bioteknologirådets medlemmer mener at endringen også bør gjelde dyr og mikroorganismer, mens et mindretall ønsker at endringen bare skal gjelde planter.
For å sikre at vi har alle verktøyene i verktøykassen tilgjengelig i møte med en krevende fremtid, må vi gjøre det praktisk mulig å utvikle arter som er tilpasset norske forhold. Dette er spesielt viktig hvis ønsker å øke selvforsyningsgraden i norsk matproduksjon. Derfor oppfordrer jeg det politiske Norge til å gå inn i denne debatten, og ikke bare vente på at EU skal bestemme hvordan dette skal reguleres i EØS-avtalen.
