Med genredigering har forskere klart å gjøre gris motstandsdyktig mot en virussykdom som koster milliarder hvert år. Dette kan hindre sykdom og lidelse hos millioner av gris, men hvor lenge vil grisen være resistent?
Det britiske griseavlselskapet Genus har utviklet en genredigert gris som er motstandsdyktig mot sykdommen PRRS (Porcine Reproductive and Respiratory Syndrom). Virussykdommen kan føre til lungebetennelse, aborter, mumifiserte foster, dødfødsler og svake grisunger og forårsaker et årlig tap på 2,7 milliarder dollar internasjonalt. Nå har det britiske selskapet søkt om godkjenning i flere land, blant annet USA.
Rammer gris og bonde
– Når bønder får utbrudd av PRRS i besetningene går det i svart for dem. Det er en enorm påkjenning å se grisene lide, sier Eli Grindflek, forsknings- og utviklingsdirektør i det norske avlsselskapet Norsvin, en av Genus’ konkurrenter, til GENialt.
Det finnes vaksiner mot sykdommen, men det er utfordringer både knyttet til hvor effektive og sikre disse vaksinene er.
– Det man bruker i dag er blant annet levende vaksiner. Dette er levende virus som har blitt modifisert slik at de ikke skal forårsake sykdom, men bare gi immunitet. Men det er også beskrevet at vaksinevirusene har utviklet seg slik at også vaksinene kan gjøre grisene syke og gi smitte mellom besetninger, sier Carl Andreas Grøntvedt, fagansvarlig for svin og forsker ved Veterinærinstituttet til GENialt.
Og når vaksinene ikke virker, eller en ikke kan bruke dem, er et av verktøyene man har igjen for å eliminere viruset og stoppe videre spredning utslakting eller avlivning.
– Da må bonden slakte ut, eller avlive og destruere alle dyrene i en besetning, og desinfisere alt av utstyr og bygningsmasse før en setter inn griser fra besetning uten PRRS-smitte, sier Grøntvedt.
Norsvin. Foto: Norsvin
forsker ved Veterinærinstituttet. Foto: Veterinærinstituttet
Én gris ikke nok
Det er to store forskningsgrupper i det britiske selskapet som har jobbet med å bruke genredigering for å utvikle en gris som er resistent mot PRRS-viruset. Den genredigerte grisen de nå har søkt om godkjenning til, er en hvor forskerne klippet vekk en liten del av genet som viruset er avhengig av for å trenge inn i vertscellen i grisen. Dette er en mer målrettet endring enn man ofte bruker ved genredigering, hvor man slår ut hele genet. Resultatet ble en PRRS-resistent gris som ellers vokste like godt og hadde den samme kjøtt- og fettfylden som vanlige griser.
Forskerne har trukket frem at det ikke er nok å lage én virusresistent gris som produser godt. Genredigeringen må gjøres i viktige avlslinjer med tilstrekkelig diversitet. De har derfor genredigert fire viktige avlslinjer og krysset dem med ikke-genredigert gris for å øke den genetiske diversiteten. Det vil si at de i dag har en populasjon med genredigert gris på noen hundretalls dyr. Foreløpig er Columbia eneste land som har godkjent de genredigerte grisene. Selskapet jobber nå med å få godkjenning også i USA, Canada, Kina, Japan, Mexico og Brasil, ifølge nettstedet porkbusiness.com.
Genus har uttalt i tidsskriftet Science at de venter på en beslutning fra USAs FDA, som gjennomfører en omfattende mattrygghetsvurdering innen året er omme.
Et virus i forandring
– Dersom grisen blir godkjent, og tatt i bruk, vil det bety mye for svinenæringen i landene der viruset finnes, sier svineforsker Grøntvedt.
Sykdommen er hittil ikke observert i Norge, men Norsvins Grindflek ser også mulige positive effekter for norske svinebesetninger om den genredigerte grisen tas i bruk i våre naboland.
– Dersom grisen blir tatt i omfattende bruk i de landene hvor viruset finnes vil det både redusere det generelle smittetrykket og samtidig redusere faren for importsmitte til Norge, sier Grindflek.
Samtidig er de to norske ekspertene usikker på om effekten vil bli langvarig. PRRSviruset er nemlig et RNA-virus, og forandrer seg fort. Begge forventer at beskyttelsen den genredigerte grisen har fått mot PRRS-viruset kommer til å være forbigående og at det bare er et spørsmål om tid før PRRS-viruset har tilpasset seg også den genredigerte grisen.
Av den grunn er Grindflek generelt skeptisk til genredigering som et verktøy mot infeksjonssykdommer av denne typen.
– Jeg tror genredigering kommer til å være et viktigere avlsverktøy mot egenskaper som ikke står i et våpenkappløp med smittsomme sykdommer. Det kan være endring av gener som styrer kjønn slik at vi unngår kastrering av råner eller fjerning av genvarianter som i dag forårsaker defekter eller fosterdød, egenskaper som bare er bestemt av grisens biologi, sier Grindflek.
Hvem vil spise grisen?
Norsvin har tidligere advart mot at den strenge norske reguleringen av genredigering gjør at det norske avlselskapet, som er eid og styrt av norske svineprodusenter, kan tape markedsandeler blant annet i USA, eller at de kan se seg nødt til å flagge ut deler av avlsvirksomheten. Men om dette gjør seg gjeldende med det nåværende gjennombruddet, er Grindflek mer tvilende til. Forbedring av egenskaper med konvensjonell avl går svært raskt på gris fordi en grisunge kan bli en fødende purke på omtrent ett år. Det betyr at den genredigerte grisen kan risikere å bli hengende etter på andre egenskaper.
– Jeg forventer at videre avlsarbeid på de genredigerte grisene kan bli utfordrende da den effektive populasjonsstørrelsen bare er på noen hundretalls dyr til å begynne med. Det er en mye mindre populasjon enn hva man avler på til vanlig. I tillegg er jeg usikker på om amerikanske markedet er modent for genredigerte produkter. Uten kjøpere blir det ingen butikk, sier Grindflek.
