CAR T-celleterapi har blitt kalt banebrytende kreftmedisin. Kan behandlingen også brukes mot autoimmune sykdommer?
– Jeg vil ikke forskuttere noe, men muligheten for å kunne kurere autoimmune sykdommer med en engangsbehandling er ganske utrolig, det ville rett og slett være et paradigmeskifte, sier Jeffrey Dunn, nevrolog ved Stanford University i California, USA, til tidsskriftet Nature.
Dunn er en av forskerne bak en planlagt studie der man vil undersøke om CAR T-celleterapi (se faktaboks) kan hjelpe pasienter med multippel sklerose (MS), en kronisk autoimmun sykdom som rammer hjerne og ryggmarg. Immunceller kalt B-celler antas å spille en viktig rolle i sykdomsutviklingen ved MS. Den samme celletypen er også opphavet til noen typer blodkreft (se faktaboks).
Nå rekrutterer Dunn og hans kolleger, sammen med legemiddelfirmaet Kyverna Therapeutics, MS-pasienter til en fase II studie der en utradisjonell behandling skal prøves ut.
Fakta: CAR T-celleterapi
CAR T-celleterapi er levende medisin laget av pasientens egne T-celler (en gruppe immunceller) hvor cellene får tilført en ny genetisk oppskrift for et overflateprotein (kimær antigenreseptor – CAR).
Metoden ble først utviklet for å behandle blodkreft som har oppstått fra immunceller kalt B-celler.
B-celler har et spesielt kjennetegn (CD19) på celleoverflaten. Ved kreftformer som har oppstått fra B-celler er det samme kjennetegnet også til stede på kreftcellene.
Mye tyder på at B-celler også kan spille en rolle i utviklingen av visse autoimmune sykdommer, som MS. Derfor håper man at CAR T-cellebehandling også vil ha behandlingseffekt ved disse sykdommene.
Når immunforsvaret feiler
Immunsystemets oppgave er å beskytte kroppen mot fremmede, skadelige inntrengere, som bakterier, virus eller soppinfeksjoner. Men hos noen svikter mekanismene som skal sørge for at immuncellene klarer å skille mellom venn og fiende. Autoimmune sykdommer oppstår når immunsystemet angriper noen av kroppens egne friske celler (auto=selv). Det finnes mange for- skjellige autoimmune sykdommer, og felles for mange av dem er at de er vanskelige å behandle. Immundempende medikamenter kan ofte bremse forløpet, men ikke stanse eller snu sykdomsutviklingen og pasienten trenger ofte livslang medisinsk oppfølging.
Testet CAR T-celleterapi
Forskere ved University Hospital Erlangen i Tyskland har tidligere undersøkt om CAR T-celleterapi kan hjelpe pasienter med alvorlige autoimmune lidelser som ikke har god nok nytte av annen behandling. 15 pasienter med tre forskjellige autoimmune lidelser fikk en engangsbehandling med CAR T-celler.
Foreløpige resultater av studien ble publisert i New England Journal of Medicine i februar 2024. De første pasientene som ble behandlet hadde da blitt fulgt opp i 24 måneder etter behandlingen. Pasientene led av enten systemisk lupus erytematosus, systemisk sklerose eller idiopatisk inflammatorisk myopati, og viste alle symptombedring etter behandlingen.
Ingen av pasientene hadde behov for immundempende medikamenter i oppfølgingsperioden. Det er kjent at CAR-T behandling kan ha alvorlige bivirkninger og komplikasjoner som i seg selv i verste fall kan være livstruende, en bivirkningene hos pasientene i den tyske studien var håndterbare og for de fleste milde.
Den tyske studien kan ikke alene gi svar på om CAR-T celleterapi kan gi langvarig bedring eller kurere visse typer autoimmune sykdommer. Til det var antall pasienter i hver gruppe for få, og pasientene har vært fulgt over for kort tid. Studien gav likevel grunn til optimisme fordi den viser at pasientene har tolerert behandlingen godt.
Nå på MS
Legemiddelfirmaet Kyverna Therapeutics gjennomførte de innledende studiene i sitt CAR-T-prosjekt på to MS-pasienter i Tyskland, og medforfatter Cristoph Heesen, professor ved Hamburg-Eppendorf uttalte i april at foreløpige funn var lovende. Den planlagte oppfølgingsstudien i USA, som skjer i samarbeid med Jeffrey Dunn og Stanford-universitetet, har i første omgang som mål å rekruttere 12 MS-pasienter for å undersøke om spesialtrente CAR-T-celler kan hjelpe denne pasientgruppen. Pasientenes celler vil da høstes, trenes opp til å angripe immunceller man tror er viktige i sykdomsutviklingen, og deretter tilbakeføres til pasientene (se figur).
1. T-celler høstes fra pasientens blod og sendes til et spesiallaboratorium. 2. På laboratoriet får pasientens T-celler tilført en ny genetisk oppskrift for et overflateprotein, kimær antigenreseptor (CAR). Den nye reseptoren gjør T-cellene i stand til å gjenkjenne, og ødelegge, celler som har kjennetegnet CD19 på sin overflate (B-celler og kreftceller oppstått fra B-celler). Deretter dyrkes cellene opp i stort antall. 3. Cellene sendes tilbake til sykehuset, og settes tilbake i pasienten. 4. De modifiserte T-cellene, CAR T-cellene, ødelegger B-celler med CD19 på overflaten. Illustrasjon: Stine Hufthammer Indrelid/Bioteknologirådet basert på iStock
