Japanske forskere har utviklet en kunstig silkekjertel som kan spinne edderkoppsilke.
Edderkoppens silketråd har unike kvaliteter. Tråden er lett av vekt, svært fleksibel, men har likevel en styrke sammenlignbar med stål. Edderkoppsilke er dessuten biokompatibel, det vil si at den tolereres godt av menneskekroppen uten å bli avstøtt. Denne kombinasjonen av egenskaper gjør edderkoppens silketråd til en svært attraktiv råvare i alt fra kirurgisk tråd til skuddsikre vester. Dessverre har det vist seg vanskelig å høste nok edderkoppsilke.
Edderkopper krever mye plass for å spinne sine nett, de er territoriale og de er tilbøyelige til å spise hverandre. En rekke forskere har forsøkt å fremstille edderkoppsilke syntetisk, men også dette har vist seg vanskelig. Edderkoppsilke er en biopolymer, en kjedeformet kjemisk forbindelse satt sammen av mindre enheter, og silketrådens unike egenskaper er et resultat av hvordan biopolymeren er satt sammen. Når edderkoppen lager silke til nettene sine, er det med en kombinasjon av nøyaktig tidsbestemte kjemiske betingelser, endringer i saltkonsentrasjon og pH, men også med fysiske krefter i kanalene i silkekjertlene.
Forskere ved RIKEN Center for Sustainable Resource Science i Japan har funnet en løsning. Forskningsgruppen, ledet av professor Keiji Numata, har benyttet seg av såkalt mikrofluidikk, væskeflyt gjennom små kanaler i en mikrobrikke som etterligner de fysiske betingelsene i edderkoppens silkekjertel. Ved å etterligne både de fysiske og kjemiske betingelsene i silkekjertelen kunne forskerne lage silke med en struktur som som etterligner strukturen i edderkoppens egen silketråd.
Kilder:
Chen. Nature Communication (2024). doi.org/gtfh5r
GEN News. www.shorturl.at/fizK0
UNSW Newsroom. www.shorturl.at/qKU06
