Mette
Publisert: 27. september 2024

Åtte av ti kvinner i fertil alder mener at surrogati bør være lov i Norge, og tre av ti kunne vurdert å selv være surrogat. Samtidig sier et flertall i Bioteknologirådet nei til å tillate surrogati – og ja til å straffe de som bruker surrogat i utlandet.

Surrogati ved bruk av assistert befruktning er i dag forbudt i Norge, men Venstre kom i vår med forslag om å utrede ikke-kommersiell surrogati. I debatten i Stortinget pekte flere partier på at de vil avvente Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven, hvor surrogati er et av temaene til diskusjon. Nå har Bioteknologirådet publisert sin uttalelse.

Morten Magelssen og Synne Lerhol representerte henholdsvis flertallet og mindretallet da surrogati var tema for Dagsnytt 18 og Kveldsnytt. Faksimile: NRK.no

Flertall for forbud

I uttalelsen kommer det frem at Bioteknologirådet er delt. Et flertall på ni av 15 ønsker et fortsatt forbud mot surrogati i Norge, mens et mindretall på seks ønsker å åpne for ikke-kommersiell surrogati. Det vil si surrogati hvor surrogatmoren ikke får betaling, men kompensasjon. Blant de seks var det også to rådsmedlemmer som ønsket å åpne for kommersiell surrogati i Norge.

– Vi hadde gode diskusjoner i rådet, over tre møter, og de forskjellige grupperingene har begrunnet sine vurderinger godt. Flertallets medlemmer legger vekt på den medisinske risikoen til surrogatmoren, usikkerhet rundt barnets beste, og faren for at surrogatmoren utsettes for utilbørlig press som viktige argumenter. I tillegg fremhever de at surrogati bryter med prinsippet om at kvinnen som føder barnet, er barnets mor. Mindretallet trekker frem at kvinnens selvbestemmelse er viktig, og at en ikke-kommersiell surrogatiavtale i nasjonale rammer vil kunne redusere press på surrogatmoren og risikoen for utnyttelse, samt sikre et godt helsetilbud. Ikke-kommersiell surrogati i Norge kan også redusere etterspørselen etter kommersiell surrogati i utlandet, sier Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet.

Flertall for straff

Det var også et flertall i rådet, åtte mot syv medlemmer, som ville innføre straff for de som bruker surrogat i utlandet, uavhengig av om surrogati er tillatt i landet det blir utført. I dag vil ikke privatpersoner bli straffeforfulgt i Norge.

– Utgangspunktet er at det er bred politisk enighet om et forbud mot surrogati, begrunnet i hensyn til kvinnen og barnet. Hvis vi som samfunn mener at surrogati ikke er bra, at vi ikke ønsker at norske borgere skal bidra i surrogati verken i Norge eller utenfor landets grenser, da tenker vi i flertallet i Bioteknologirådet at det er logisk å innføre en mulighet for straff, sa rådsmedlem Morten Magelssen, da NRKs Dagsnytt 18 hadde invitert til debatt.

I studio møtte han Synne Lerhol, som representerte mindretallet.

– Mindretallet støtter dagens prinsipp om at enkeltpersoner ikke skal straffes for et personlig valg, men at de som tilrettelegger for brudd på bioteknologiloven kan straffeforfølges. Så er det jo også sånn at surrogati foregår i dag i utlandet, i land hvor det er tillatt. Det er svært få handlinger man straffes for i Norge når det gjøres i land hvor det er lovlig. Det er i kategorien menneskehandel og krigsforbrytelser man straffer handlinger gjort i utlandet, og det mener mindretallet at surrogati er langt unna, sa Synne Lerhol i Dagsnytt 18.

Surrogati var tema for et åpent møte Bioteknologirådet arrangerte under Arendalsuka. Fra venstre: Marian Hussein, nestleder i SV, Omar Svendsen-Yagci, nestleder i Unge Venstre, Øyvind Håbrekke, KrF og Håvard Øritsland Eggestøl, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Møtet er tilgjengelig i opptak på https://www.bioteknologiradet.no/arrangement/arendalsuka-2024-surrogatidebatten/ Foto: Mette Risa/Bioteknologirådet

Norske kvinner sier ja

Men finnes det noe grunnlag for å åpne opp for surrogati i Norge? Er norske kvinner villige til å bære frem barn for andre?

– I en debatt om vi skal tillate surrogati i Norge var det relevant å vite hvorvidt kvinner i Norge faktisk kunne tenke seg å være surrogatmor. Derfor ba vi Norstat om å spørre kvinner i fertil alder om det er noen som kunne vurdert å bære frem et barn for andre. Og det er overraskende mange, nesten tre av ti kvinner, som sier at de kunne vurdert å være surrogatmor, sier rådsleder Marianne Aasen.

I samme undersøkelse ble kvinnene også spurt om de mener surrogati skal være lov eller forbudt i Norge. Åtte av ti av de spurte kvinnene, som var i alderen 18-45 år, mente at surrogati burde være lov. Et av argumentene mot å tillate surrogati har vært at kvinner som selv har fått barn aldri kunne tenke seg å gi fra seg et barn de har båret frem gjennom en hel graviditet, men det er det er ingen tydelig forskjell blant respondentene på de som bor med barn og de som ikke har barn i husstanden.

– Kvinners rett til selv å bestemme over egen kropp og det at surrogati gjennomført i Norge vil kunne skje i mer ordnede former ser ut til å være argumenter som er viktigst for flest, men nesten like mange mener at risiko for sosialt eller økonomisk press er et viktig element i surrogatidebatten. Et argument som faller gjennom hos flertallet av kvinnene er at surrogati krysser en moralsk grense, sier Aasen.

Figuren viser at rundt 39 prosent mener at kommersiell surrogati bør være tillatt i Nrge, litt over 40 prosent mener at ikke-kommersiell surrogati bør være tillatt i Norge og rundt 21 prosent mener at surrogati bør være forbudt i Norge.
Bør surrogati være tillatt eller forbudt i Norge? Figur: Håvard Øritsland Eggestøl/Bioteknologirådet/Norstat
Figuren viser at 8 prosent av de spurte kunne vurdet å være surrogatmor uavhengig av situasjon, 3 prosent kunne vurder tå være surrogatmor kun for kompensasjon uten å få betalt, 18 prosent kunne vurdert å være surrogatmor mot betaling og 71 prosent svarte at det finnes ingen situasjoner der jeg kunne vurdert å være surrogatmor.
Dersom surrogati var tillatt i Norge, finnes det noen situasjoner hvor du kunne vurdert å være surrogatmor, det vil si å gå gravid med andres barn? Figur: Håvard Øritsland Eggestøl/Bioteknologirådet/Norstat

Hele uttalelsen fra Bioteknologirådet ligger på https://www.bioteknologiradet.no/uttalelser/.

Hele rapporten fra undersøkelsen finner du her: https://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2024/09/Surrogatiundersokelsen-_-Bioteknologiradet-2024.pdf