Skal bioteknologi brukes for å unngå at barn blir født med arvelige sykdommer? Også om det innebærer inngrep i egg og fostre? Skal vi ta i bruk genteknologi for å utrydde sult? Hva om dette redder natur, men samtidig endrer natur? Når vet vi nok til å ta sjansen på å bruke ny teknologi? Skal nytte vinne over risiko? Og når er det uetisk å la være å bruke ny teknologi?
Dette er blant spørsmålene vi vil bli stilt ovenfor i årene som kommer. Noen av problemstillingene er på dagsorden allerede i dag, andre ligger lengre frem i tid. Felles for dem alle er at det angår fremtiden til de som er unge i dag mer enn de av oss som er godt voksne. Derfor bør ungdom utfordres. Og derfor oppretter vi Ungdommens Bioteknologiråd.
Nesten all bruk av bioteknologi har skjedd i min levetid; fra de første forsøkene på genmodifisering av organismer på 70-tallet, via kartleggingen av hele menneskets arvemateriale og til muligheten til å gjøre målrettede endringer i DNA med genredigering. Og den teknologiske utviklingen går stadig raskere. Første gang man sekvenserte arvematerialet til et menneske tok det 10 år. I dag kan vi gjøre det på under en dag. Vi har gått fra å kunne lese oppskriften til alle levende organismer – til å kunne endre den samme oppskriften slik vi ønsker det. Hvis du legger til kunstig intelligens, er fremtidens muligheter innen bioteknologi nesten umulig å forestille seg. Men den nye kunnskapen har med seg en rekke etiske dilemma på lasset.
De som skal leve lenge under denne stadig raskere vitenskapelige utviklingen må være i stand til å forstå hva som skjer – og de må være i stand til å delta i diskusjoner om hva samfunnet ønsker å bruke moderne bioteknologi til. Derfor har Bioteknologirådet over lengre tid satset på skolen. Gjennom undervisningsopplegg, podkast og videoforedrag legger vi til rette for at unge mennesker kan tilegne seg kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning. Nå tar vi ett skritt lenger. I forbindelse med at vi i Bioteknologirådet evaluerer bioteknologiloven, er alle videregående skoler invitert med i Ungdommens Bioteknologiråd – slik at også neste generasjon får anledning til å si sin mening. Dette vil forberede dem på å delta i det som kan bli kontroversielle, men viktige debatter om bioteknologiens muligheter og etiske dilemma. Det vil også bidra til å trene opp ungdom i å skille fakta fra konspirasjoner, vitenskap fra udokumenterte påstander og ta utgangspunkt i dokumentert kunnskap i diskusjoner. En slik kompetanse er viktigere enn noen gang, i en verden hvor vitenskap er under press og hvor desinformasjon har tatt en sentral plass i offentligheten.
Debatter rundt miljø, genredigering av mat og mennesker, og reproduktiv helse vil bli stadig mer aktuelt. Disse debattene er vanskelige nok, om ikke de skal belemres med desinformasjon. Den beste vaksinen mot dette er kunnskap og en velutviklet evne til kritisk tenkning. Bioteknologirådet er derfor stolte av å bidra til å gjøre kommende generasjoner til kunnskapsrike og ivrige debattanter.
