Kunnskapsdepartementet leder regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for bioteknologi. Denne strategien skal også ta for seg etiske, juridiske og samfunnsmessige sider ved bioteknologi.
Olve Moldestad og Karin Totland i GENialt 1/2011
Sammen med Kunnskapsdepartementet organiserte Forskningsrådet og Bioteknologinemnda en konferanse den 25. januar om noen av de etiske, juridiske og samfunnsmessige sidene ved bioteknologi i Norge.
Vil drøfte forskningens rolle i samfunnet
Konferansen, som samlet mer enn 200 deltakere, er et ledd i departementets prosess med utarbeiding av nasjonal strategi for bioteknologi, som skal legges frem før sommeren.
– Bioteknologi er et sammensatt og utfordrende fagfelt som griper inn i mange sektorer. Feltet kan få langt større betydning enn det har i dag, både innenfor moderne medisin, landbruk, klima, havbruk og industri. Det er viktig å stake ut en kurs for hvordan vi skal gjøre dette i norsk sammenheng, og legge rammer for en langsiktig satsing, sa minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, som åpnet konferansen.
Statsråden inviterer til debatt om ny nasjonal strategi for bioteknologi og ber om innspill.
– Vi vil gi rom også for kritiske kommentarer, og vi vil ha frem debattene som reises, sa Aasland.
Utfordrende bioteknologi
Trine Prescott, som er overlege ved Oslo universitetssykehus, ga en grundig gjennomgang av mulighetene som ligger i gentesting når det gjelder diagnose og behandling av sykdommer. Hun fremhevet at det er viktig å stille spørsmål ved nytten av slike tester i behandlingsøyemed.
– Et viktig spørsmål som vi må stille før vi tar i bruk slik testing, er hvorvidt vi vil gjøre noe annerledes når vi har fått et testresultat i hånden, sa Prescott.
Professor Jan Helge Solbakk fra Universitetet i Oslo forsøkte seg, etter eget utsagn, på et karakterdrap av bioetikken. Den medisinske bioetikken, som startet som et frigjøringsprosjekt for å forsvare svake og utsatte pasienter og forskningsdeltakere, har endt opp som en integrert del av det biomedisinske forskningskomplekset der forskningsspørsmålene i stor grad blir definert av andre.
– Bioetikken har derfor mistet sin uavhengighet og tjener i dag interessene til de mektigste aktørene i biomedisinsk forskning, sa han. Han mente også at bioetikkens «oppfinnelse» av brede samtykker, som blir stadig mer brukt i helseforskning basert på biobanker og helseregistre, har spent beina under den normative bærebjelken i bioetikken, nemlig at hensynet og interessene til den enkelte forsøksperson alltid skal settes foran vitenskapen og samfunnets interesser.
Fra grunnforskning til arbeidsplasser
Ole Peter Nordby, som er senior porteføljeforvalter i Sigmafondene, ga en kreativ gjenfortelling av folkeeventyret om bukkene Bruse. I Nordbys versjon er bukkene, etter størrelse, en stille bioteknologisk forskningsrevolusjon, en stor intellektuell revolusjon som setter oss selv i et nytt perspektiv, og en industriell revolusjon.
Trollet, som hindrer bukkene fra å gjøre seg fete, er manglende kulturelle, strukturelle og finansielle innsatsmidler for å legge tilrette for en industriell bioteknologisk revolusjon i Norge. For å skape en solid næringsutvikling trengs sterke forsknings- og utviklingstradisjoner, og det må gi like mye respekt å lykkes i forskning som det gir å gå fort på ski.
– En form for offentlig-privat samarbeid må til for å utløse potensialene i norsk bioteknologi, sa Nordby.
Professor og daglig leder av MareLife Øystein Lie supplerte med eksempler på bioteknologi i fiskeri- og havbruksnæringen, og mente at norsk bioteknologi ikke har annet valg enn å «se mot havet».
Trenger kunnskap
Professor Andrew Webster fra University of York snakket om implikasjonene av det han kalte en ny samfunnskontrakt, der vitenskapen går fra å være adskilt fra det øvrige samfunnet til å bli en integrert del av det.
– Når vitenskapen blir en del av samfunnet, får vi mange forskjellige relasjoner mellom vitenskap og bruker.
Divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik fulgte opp Websters innlegg, og oppsummerte noen av resultatene fra evalueringen av det store programmet for funksjonell genomforskning, FUGE. Evalueringsrapporten peker blant annet på behovet for en sterkere integrering av nettopp etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter av bioteknologi (såkalt ELSA/ELSI – Ethical, Legal and Social Aspects/ Implications) .
Juridiske utfordringer
Seniorforsker Morten Walløe Tvedt fra Fridtjof Nansens Institutt ga en kort framstilling av jus og rettsregler som omhandler rettigheter til, og bruk av, genetisk materiale. Hans fokus var på biologiske ressurser i naturen, slik som planter og dyr, og ikke på biologisk materiale fra mennesker. Et hovedproblem i nåværende lovgivning er at den ikke setter kriterier for når en biologisk ressurs funnet i naturen, er bearbeidet så mye at eiendomsretten går fra å tilhøre samfunnet til å bli den som bearbeider, sin private eiendom. Dette er en problemstilling som også er aktuell for humant biologisk materiale lagret i befolknings- og behandlingsbiobanker.
Få uenigheten på bordet!
Professor Roger Strand fra Universitetet i Bergen avsluttet konferansen ved å peke på noen av uenighetene mellom aktører som har ulike ståsteder når det gjelder bioteknologiforskningen.
– Mange verdier står på spill, som for eksempel kvalitet i forskningen, norske arbeidsplasser, behandlingstilbudet for syke, eller økt matproduksjon, sa Strand. – Disse vektlegges ulikt av ulike aktører, poengterte han. Han understreket at dilemmaer ikke blir borte ved at man later som om de ikke eksisterer. – Vi må repolitisere bioteknologidebatten, var hans avsluttende oppfordring til statsråd Aasland.
FAKTA – Nasjonal strategi for bioteknologi
Flere departementer, Innovasjon Norge og Forskningsrådet deltar i arbeidet med den nasjonale strategien for bioteknologi, og målet er at norsk forskning skal bidra til en omlegging i retning av en grønn kunnskapsøkonomi, sørge for tilgang på trygg og sunn mat, rent vann, ren energi, et godt helsetilbud og danne grunnlaget for nye bedrifter. I forbindelse med strategiarbeidet er alle invitert til å komme med innspill før 31. mars 2011 om visjon og retning for framtidig, norsk bioteknologi. Bioteknologinemnda vil komme med et eget innspill til den nasjonale strategien for bioteknologi.
Mer informasjon om strategiarbeidet finnes på Kunnskapsdepartementets nettsider.
Karin Totland er seniorrådgiver kommunikasjon i Forskningsrådet.
