En allianse av blant annet bønder, bygdekvinner og miljøorganisasjoner mobiliserer mot genmodifisert mat.
Av Andreas Tjernshaugen i GENialt 2/2012
Den norske genteknologiloven og matloven åpner for at genmodifiserte organismer (GMO) kan godkjennes til mat og fôr eller eventuelt dyrking, men hittil har ingen sluppet gjennom nåløyet. Det blir en god stund før det skjer, om Bell Batta Torheim får det som hun vil.
Rådgiveren i Utviklingsfondet vil opprettholde de forholdsvis strenge, norske kravene for godkjenning av GMO-er. Hun samarbeider med andre organisasjoner som deler det målet, i Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Nettverket har fått midler til en informasjonskampanje om GMO-er fra Landbruksoppgjøret for 2011, etter ønske fra bondeorganisasjonene.
Elsker loven
Nettverket har blant annet trykket opp t-skjorter med en kjærlighetserklæring til den norske genteknologiloven. Loven krever ikke bare at bruken av organismene i Norge skal være ufarlig for helse og miljø. Myndighetene skal også vurdere om GMO-ene er samfunnsnyttige og egnet til å fremme bærekraftig utvikling. Det innebærer at man også må vurdere forholdene i landet hvor plantene dyrkes. Her skiller den norske loven seg fra EUs regler, som kun legger vekt på helse- og miljørisiko ved bruken av GMO-ene i Europa.
– Vi mener dagens GMO-er er usikre, uønskede og unødvendige, og de oppfyller ikke genteknologilovens krav, sier Torheim.
– Men loven står ikke i veien for at genmodifiserte sorter som er sikrere og bedre kan godkjennes i framtiden, sier Torheim.
Nå står striden om tre genmodifiserte plantesorter som er mest aktuelle til dyrefôr (se også lederartikkelen på s. 3). De er godkjent i EU, og vurderes nå av regjeringen etter norsk lovverk. Nettverk for GMO-fri mat og fôr ser på saken som en prøvestein for regjeringens vilje til å håndheve genteknologiloven.
Bell Batta Torheim er også medlem av Bioteknologinemnda, og tilhører flertallet i nemnda som har anbefalt at tre aktuelle søknader om godkjenning av genmodifisert mais og raps avslås.
Krever ikke totalforbud
Et av ankepunktene mot dagens genmodifiserte jordbruksplanter er at de inngår i en økende industrialisering av landbruket, som organisasjonene i nettverket mener er uheldig. Dessuten kan noen av plantesortene øke forbruket av giftige kjemikalier, mens andre gir risiko for spredning av gener til ville planter eller til andre avlinger av samme art, ifølge Torheim.
Nettverket krever ikke totalforbud mot GMO-er. Organisasjonene som deltar, har forskjellige syn på det spørsmålet.
– Det spenner ganske vidt, fra Bondelaget til Greenpeace, forklarer Torheim.
Vil utvide
Genteknologilovens krav gjelder bruk og import av levende organismer, inkludert spiredyktige frø og korn. Import av matvarer som ikke er levende, for eksempel maismel, reguleres derimot av matloven. Den legger vekt på helse- og miljøkrav til de importerte produktene, og stiller ikke like strenge krav om vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk.
– Det er ulogisk å legge mindre vekt på bærekraft, samfunnsnytte og etikk for bearbeidede produkter enn for spiredyktige frø. Nettverk for GMO-fri mat og fôr har foreslått at genteknologilovens krav bør gjelde også for de bearbeidede produktene, sier Torheim.
Nettverk for GMO-fri mat og fôr.
Stiftet 2009. Nettverket koordineres av Norges Bygdekvinnelag i samarbeid med Utviklingsfondet. De øvrige organisasjonene som deltar er Biologisk-dynamisk Forening, Debio, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Grønn Hverdag, Natur og Ungdom, Norges Birøkterlag, Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk landbrukssamvirke, Norges Naturvernforbund, Oikos – Økologisk Norge og Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon Spire. I tillegg deltar Coop Norge Handel, selskapet som kjøper inn varer til Forbrukersamvirkets butikker.
Artikkelen i pdf-format
