Seminar i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi: Hva vet vi om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av GMO?

Den norske genteknologiloven er hovedsakelig en implementering av EU-direktiver, og disse setter ganske snevre grenser for handlefriheten i Norge. Reguleringen stammer fra en tid da genmodifiserte organismer (GMO) var «genspleiset», dvs at organismene hadde fått satt inn gener fra andre arter. Majoriteten av verdens produksjon av f.eks. soya og bomull stammer i dag fra slike «klassiske» GMOer. Europa har en restriktiv GMO-regulering, der søknad om utsetting og omsetning krever omfattende dokumentasjon for å vise fravær av helse- og miljørisiko. Det er kun risiko som er relevant i forbindelse med godkjenning, ingen nytte-risiko-avveininger gjøres. Via genteknologiloven har Norge ekstrakrav til GMOer som gjør at vi kan nedlegge forbud mot GMOer som er risikovurdert og godkjent i EU. Norge har i praksis de strengeste GMO-reglene i verden.

Med introduksjon av CRISPR genredigeringsteknologi i plante- og dyreforedling, er spørsmålet hvordan utsetting og omsetning av disse nye organismene skal reguleres. I Europa defineres alle som GMO, og må risikovurderes som det. Men hvordan risikovurdere en organisme som inneholder mutasjoner som kunne oppstått naturlig? Og hva har vi lært om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av klassiske GMOer, 30 år etter genteknologiloven og omfattende global dyrking?

Bioteknologirådet påpekte i 2018 et behov for å revidere GMO-reguleringen i Europa for å kunne differensiere mellom ulike typer GMOer.
Genteknologiutvalget leverte nylig NOU 2023:18 «Genteknologi i en bærekraftig fremtid», og denne har høringsfrist som går ut i slutten av februar.

Videnskaps-Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning og Bioteknologirådet inviterer til åpent møte i Akademiet på Drammensveien tirsdag 30. januar 2024 kl 13:00.

Dette er det tredje møtet i denne serien om GMO.

Møteleder:
Inger Sandlie
Professor ved UiO og faglig ansvarlig for møtet på vegne av Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning

Program

12:30-13:00   Kaffe, mineralvann, frukt

13:00-13:05   Intro ved Inger Sandlie og leder i Bioteknologirådet Marianne Aasen

13:05-13:20   Inger Berg Ørstavik, Professor, Institutt for privatrett, UiO, orienterer om GMO-reguleringen i EU/EØS. Hun spør: Hvor fritt står Norge?

13:20-13:35   Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved UiO, arbeider særlig med filosofiske temaer innenfor studiet av politikk, så vel politisk filosofi som anvendt epistemologi og ontologi. Han var medlem av Bioteknologirådet fra 2014 til 2023. Malnes orienterer om risiko og usikkerhet, og foretar en nødvendig opprydning i bruken av begrepene.

13:35-13:50   Monica Sanden, leder av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKMs) faggruppe for GMO:
Hvordan gjøres risikovurderinger av GMO i Norge og EU?

13:50-14:00   Tage Thorstensen er forsker i plantebioteknologi ved Norsk institutt ved bioøkonomi, hvor han jobber med genredigering av blant annet jordbær, salat og eple. Han er også medlem av VKMs faggruppe for GMO, og har tidligere jobbet i Bioteknologinemndas sekretariat hvor han spesielt jobbet med genterapi og regulering av GMO. Thorstensen har doktorgrad i plantemolekylærbiologi fra Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Han spør: Hva er forskjellen på klassiske transgene GMOer og genredigerte organismer? Bør genredigerte planter reguleres like strengt som GMO?

14:00-14:25   Jeremy Sweet, en nøkkelperson i EFSAs arbeid med miljørisikovurderinger av GMO:

Hva er vitenskapelig kunnskapsstatus om miljørisiko ved GMO, 30 år etter GTL og omfattende global dyrking, omsetning og bruk?

14:25-14:45 Pause

14:45-15:50   Inger Sandlie, intro om NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid. Alle medlemmene i utvalget er enige om at fremtidig regulering bør fremme utvikling og bruk av bærekraftige produkter og stimulere til forskning og innovasjon. Utvalget er imidlertid delt i synet på hvordan dette kan oppnås.
Sandlie spør flertallet og mindretallet, representert ved henholdsvis Sigrid Bratlie og Aina Bartmann om hvordan de vurderer kunnskapsstatus for miljørisiko for ulike GMOer.

14:50-15:00   Aina Bartmann, daglig leder i GMO-nettverket, styreleder i Artsdatabanken og medlem av Genteknologiutvalget. Bartmann har bakgrunn som geitebonde i Lyngen i Troms, og har vært leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Bondens marked. Hun var medlem i Bioteknologinemnda 2000–2008. Hun har også vært styreleder i GenØk – Senter for Biosikkerhet, Norsk Institutt for Naturforskning og Norsk Institutt for kulturminneforskning (NINA-NIKU).

15:00-15:10   Sigrid Bratlie, prosjektleder i NCE Heidner Biocluster på feltet genteknologi i matproduksjon, strategisk rådgiver i Kreftforeningen på feltet medisinsk bioteknologi og seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk på feltet syntetisk biologi og biosikkerhet. Medlem av Genteknologiutvalget. Bratlie er utdannet molekylærbiolog ved University of Glasgow og Imperial College London, UK, og har PhD fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.

Case «Søknad om forsøksutsetting av genredigert steril laks»

15:10-15:20   Anna Wargelius, Forskningssjef ved Havforskningsinstituttet orienterer om fisken og forsøket

15:20-15:30   Kjetil Hindar, faglig leder for VKMs prosjektgruppe, orienterer om risikovurderingen som ble gjort

15:30-15:40   Kjetill Sigurd Jakobsen, professor, Institutt for biovitenskap, UiO, kommenterer og orienterer om biologisk risiko og fitness ved utsetting av laksen

15:40-16:00   Oppsummering ledet av Petter Frost: Den vanskelige vurderingen for lovgiver. Ved Inger Ørstavik, Raino Malnes og Marianne Aasen

16:00-17:00   Lett fingermat mens diskusjonen fortsetter