Bioteknologi og etikk i 2025 -> 2026: hva husker vi, og hva kommer?
Hva kommer du til å huske fra året som gikk? Og hva ser du frem til å følge med på i året som kommer?
Bioteknologirådets sekretariat tar en gjennomgang av noen av av det vi vil huske best i krysningspunktet bioteknologi, samfunn og etikk fra 2025, og hva vi ser frem til å følge med på i året som kommer.
Med i studio og på bildet (fra venstre):
Bakerste rad: Anne Marit Ryen, Svein Isungset Støve og Petter Frost (direktør)
Sittende: Håvard Mallinson Eggestøl, Caroline Bianchi Strømme, Stine Hufthammer Indrelid og Mette Risa (programleder)
Les hele samtalen
Mette Risa, programleder, Biotekpodden
Det er desember, og enda et år går mot slutten. Om bare noen uker står vi ved inngangen til 2026. Hva kommer du til å huske fra året som gikk? Og hva blir spennende å følge med på i året som kommer? Velkommen til Biotekpodden. Mitt navn er Mette Risa. I denne episoden, årets siste, har jeg fått med alle seniorrådgiverne her i Bioteknologirådets sekretariat samt direktør Petter Frost i studio. Vi skal se tilbake på noen av de mest interessante hendelsene, oppdagelsene og utviklingene innen bioteknologi, genteknologi og etikk, og hva som blir spennende å følge videre i året som kommer.
[intromelodi]
Mette
Vi begynner med deg, Anne Marit Ryen. Du er seniorrådgiver her i Bioteknologirådet. Hva er det du kommer til å huske best fra året som snart er over?
Anne Marit
Det jeg vil huske best er et tema som vi egentlig har jobbet med i flere år, og det er bruk av donor i assistert befruktning. Vi har vært veldig opptatt av at det bør være grenser for hvor mange barn en donor kan være opphav til. Og i mars i år fikk vi for første gang publisert en felles uttalelse med de etiske rådene i Norden, Danmark, Sverige og Finland, og de kom sammen med en tydelig anbefaling om at det bør settes en internasjonal maksgrense for antall barn en donor kan være opphav til. Rådene oppfordret da EU til å sette en europeisk grense. Bakgrunnen var at vi så at det var vanlig at sædbankene eksporterer sæd og egg fra én enkeltdonor til flere land og klinikker. Du kan si at det er den forretningsmodellen som de har. Flere land har nasjonale begrensninger for bruk av donor. I Norge er det for eksempel seks familier en donor kan gi til. Men det finnes ingen grenser for hvor mange barn en donor kan være opphav til på tvers av land. Så konsekvensen her i praksis, er at donorunnfangede kan ha hundrevis av genetiske halvsøsken, spredt over hele Europa og egentlig i resten av verden. Det er flere grunner til at det er problematisk, men vi så nylig en sak hvor en anonym sæddonor hadde en sjelden mutasjon som kan føre til at barna får kreft. Denne donoren ble brukt ved 67 klinikker i 14 land, og donoren var opphav til minst 197 barn. Donoren var anonym, så derfor vet vi at han ikke ble brukt ved norske klinikker, for her er det bare lov med åpen donor. Men det gjelder fortsatt flere i Norge, for 16 norske kvinner har reist til Danmark og fått fertilitetsbehandling der, og det har resultert i 18 barn ved hjelp av denne donoren. Og det kunne like gjerne vært en kjent donor som de vi bruker i Norge, for en slik uoppdaget mutasjon er det veldig vanskelig å finne. Og vi i Norge importerer 80 prosent av sæden vi bruker fra danske sædbanker. De samme donorene vi bruker blir også brukt i mange andre land.
Mette
Og hva er det du tenker blir spennende å følge med på i 2026?
Anne Marit
Nå er det veldig spennende at norsk politi nå på tampen av året har fått et nytt verktøy for å løse alvorlig kriminalitet. De kan søke etter ukjente gjerningspersoner i private kommersielle DNA-databaser, sånne databaser som vanligvis brukes av slektsforskere. Metoden er spesielt aktuell i gamle draps- og sedelighetssaker som Politiet ikke har klart å løse. Og der det finnes biologiske spor fra en ukjent antatt gjerningsperson, som da ikke er i Politiets egne DNA-register, så er denne metoden veldig aktuell. Metoden er allerede brukt til å løse mange gamle saker i andre land. Og da metoden ble testet ut i Norge i et pilotforsøk, løste man en 20 år gammel drapssak. Så nå skal cold case-gruppa i Kripos gå gjennom de 41 sakene de har på sitt bord, for å se om det er biologiske spor som de kan analysere på nytt, og om det da er aktuelt å bruke denne nye DNA-metoden.
Mette
Da går vi videre til deg, Petter Frost. Du er direktør i Bioteknologirådet. Du sitter ikke og behandler noen saker og følger spesifikke temaer på samme måte som seniorrådgiverne gjør, men hva kommer du til å ta med deg at skjedde i 2025?
Petter
Rådet har en funksjon i forhold til å identifisere samfunnsrelevante problemstillinger og gi råd inn til politikere og utviklinger i samfunnet. Det desidert mest betydningsfulle vi har gjort i 2025 er denne saken Anne Marit snakker om, hvor vi egentlig påpeker et europeisk problem. For vanligvis jobber vi nasjonalt. Og dette med å beskrive konsekvenser av det man kan kalle for mange barn av samme donor, det har mange sider ved seg. Og så er det et marked i Europa som gjør at det nesten er umulig i praksis å gjøre, fordi man bare har nasjonale regler. Og det at vi har adressert det, og som vi dessverre fikk se én potensiell skadeeffekt av, at når det er en arvelig sykdom, så blir konsekvensene større når du har 200 barn enn hvis du har ti. For assistert befruktning er livets lotteri ved befruktning. Ting vil skje. Og bare å ha adressert det, og så er det andre elementer av å ha mange halvsøsken og andre ting. Men å få det inn på et europeisk nivå, bare å få adressert problemstillingen som kanskje kan gjøre at vi får en europeisk regulering, det er nok det mest betydningsfulle som rådet har gjort i sin funksjon i 2025.
Mette
Og hva er det du ser frem til å følge med videre på til neste år?
Petter
I 26 blir det veldig spennende å følge med på hva Helse- og omsorgsdepartementet gjør i forhold til at vi i år også har evaluert Bioteknologiloven. Og der er det noen klare råd som nesten er konsensus, enstemmighet eller stort flertall, for at her må man gjøre noen endringer. Å følge med i 26 hva de faktisk kommer til å gjøre og om de følger rådene våre, det blir veldig spennende. For eksempel har rådet hatt stort flertall for at det skal bli tillatt med såkalt embryodonasjon og dobbeldonasjon, som i dag ikke er lov. Det har vært stort flertall på at helsevesenet bør få mye større anledning til å drive såkalt oppsøkende genetisk virksomhet. Det er også et klart råd. Det er et klart råd at halvsøsken som har felles donor bør få en anledning til å finne hverandre, hvilket de ikke kan i dag. Man bør se på dette som noen oppfatter som et litt kunstig skille mellom tidlig ultralyd i et svangerskap, per definisjon fosterdiagnostikk, mens den 18 ukers ultralyden ikke er fosterdiagnostikk. Det mener man at man bør endre på. Å se først departement, og hvordan det havner på Stortinget, og hva som skjer i forhold til å følge rådene som vi har gitt eller ikke. Det blir veldig spennende i 26.
Mette
Og så jobber vi også mye på det vi kaller det grønne. Det skjer ting der også.
Petter
Ja, og der blir det ikke spennende å følge hva departementet i Norge gjør, men like mye hva som foregår i EU. For der er det en del EU-reguleringer som sannsynligvis vil bli videreutviklet i 2026, blant annet på ny regulering av noe som er sånne genredigerte planter, og hvordan Norge skal forholde seg til det. Og så er det en del annen GMO-politikk i EU som Norge ikke har implementert, men som sannsynligvis kommer enten vi vil eller ikke. Så å følge med på det gjennom 26, det blir også veldig spennende.
Mette
Og da går vi over til deg, Håvard Mallinson Eggestøl. Du er seniorrådgiver her i Bioteknologirådet, og du jobber spesielt tett opptil alt som har med grønt å gjøre, og også litt som har med blått i havet å gjøre. Hva er det du kommer til å ta med deg, som du tenker at det skjedde i 2025?
Håvard
Det mest spennende som har skjedd i 2025 må være trilogforhandlingene i EU. Det høres kanskje litt smått ut med trilog, men det er at EU faktisk har blitt enige nå om hvordan de skal regulere genredigerte planter. Det har gått over ti år, så har planteforedlere på hele kontinentet gått rundt og murret. De har ment at genredigerte planter er mye likere vanlige planter enn GMO, og at reguleringen må speile det. Og det skjedde natt til 5. desember, så det er kort tid siden. Og da kom det frem et forslag som gikk langt etter det planteforedlerne har spurt etter. Og ifølge EU skal forslaget bidra til mer konkurransekraft, mer bærekraftig mat og en sikrere matforsyning. Og for å gå litt inn i hva forslaget går ut på, så går det ut på at såkalte NGT 1-planter skal slippe unna GMO-reglene og bli regulert mye likere vanlige planter. NGT står for ny genteknologi, og essensielt betyr det egentlig genredigert. Disse NGT-plantene deles opp i to kategorier. Som du hørte er NGT 1 en av dem, og NGT 2 er den andre. NGT 1-plantene skal genetisk sett være så like vanlige planter at de i teorien skal kunne ha blitt til i naturen eller oppstått gjennom vanlig avl. NGT 2-plantene derimot inneholder genetiske endringer som kun kan oppstå gjennom bruk av genteknologi, og vil derfor beholde de gamle GMO-reglene. Så dette er et stort gjennombrudd for genredigerte planter, og kan åpne opp døren for en ny vår av genteknologiske avlinger i Europa. Men før det skjer må både EU-parlamentet og EU-rådet sette sitt endelige godkjent-stempel på forhandlingsresultatet.
Mette
Og hva er det du ser frem til å følge med på videre neste år?
Håvard
Det er kanskje ikke så overraskende, for jeg synes dette kommer til å bli en veldig spennende sak å følge. Og spesifikt se på om denne kompromissteksten vil gå gjennom i EU-parlamentet og i EU-rådet. Og dersom den går gjennom, hvordan vil den bli mottatt av næringslivet og forskere på den ene siden, og miljø og økologiorganisasjoner på den andre siden? Så langt har de stått på hver sin fløy, men er dette kompromissforslaget noe begge sider kan leve med? Ut fra de uttalelsene som har kommet i etterkant av at enigheten ble kjent, har de i stor grad vært preget av forskere og næringsliv som er godt fornøyde med at genredigerte planter nå slipper unna de strengere GMO-reglene. Men motstanderne kaller NGT-ene for nye GMO-er, og de frykter ukjente langsiktige virkninger i miljøet. De sier også at forbrukernes rett til å vite hva som er i maten deres, er i spill med dette forslaget. Men hvor mye gjennomslag i opposisjonen kommer motstanderne til å få, og kommer deres narrativ til å sette seg? Eller blir dette kompromissforslaget noe begge sider kan leve med? Og så er det spennende å se hvordan det vil bli mottatt i Norge. For Norge har tradisjonelt lagt seg på en enda strengere linje i GMO-politikken enn EU. Så vil vi se en samling under den gamle fanen, eller vil norske aktører legge vekt på muligheten den nye teknologien bringer til torgs? Og her er det muligens at jeg ser litt lenger frem enn neste år, men det blir veldig spennende å se hvordan dette tas inn i norsk rett. For på grunn av EØS-avtalen blir ikke spørsmålet om hvorvidt dette nye regelverket skal tas inn i norsk rett, men spørsmålet blir hvordan.
Mette
Da skal vi over til deg, Stine Hufthammer Indrelid. Du er også seniorrådgiver her i Bioteknologirådet. Hva er det du kommer til å huske fra 2025?
Stine
En sak som jeg har bitt meg merke i i 2025, er at det er et stort amerikansk bioteknologiselskap som heter Colossal Biosciences som har gått ut og fortalt at de har klonet skrekkulven tilbake til live. Og skrekkulven er en art som egentlig døde ut for 12 000 år siden, og den er kanskje kjent for folk fra Game of Thrones og populærkultur som en forhistorisk superulv. Dette var en sak som fikk veldig mye oppmerksomhet, både internasjonalt, men også i norske medier. Og så er spørsmålet, har Colossal virkelig gjort det de sier at de har gjort? Har de klart å klone skrekkulven tilbake til live? Og svaret er nei. De har ikke faktisk klonet skrekkulven frem. Det de har gjort er at de har endret noen få gener i en nålevende art, gråulv, sånn at den skal ligne litt mer på skrekkulven. Og grunnen til at jeg trekker frem denne saken er kanskje ikke fordi det er den mest faglig viktige eller spennende saken, men fordi det illustrerer noe viktig ved bioteknologi i dag, som er at utviklingen går raskt. En del av utviklingen skjer hos kommersielle privatfinansierte selskaper, og det er vanskelig å følge med på hva som er teknisk mulig, hva som er faktisk gjort og hva som først og fremst er en god mediehistorie.
Mette
Og hva er det du tenker det blir spennende å følge med på i året som kommer?
Stine
Da vil jeg trekke frem en annen sak som kanskje høres litt ut som science-fiction, men som mange tror kanskje kan bli realitet i løpet av de neste ti årene. Og det er in vitro gametogenese, og det betyr kort sagt at man lager kjønnsceller, eggceller og sædceller, fra andre celler i laboratoriet. Det er vist at det er teknisk mulig hos mus. Der har man både klart å lage eggceller og sædceller fra andre celletyper, og man har faktisk også klart å få til å lage eggceller fra hudceller hos en hannmus og fått frem levende musunger med to biologiske fedre. Og så er ikke dette mulig hos mennesker ennå, men det finnes både kommersielle selskaper og akademiske miljøer som prøver å få det til. Og ett av disse kommersielle selskapene har gått ut og sagt at de har kommet ganske langt på vei mot å lage menneskelige eggceller fra hudceller. Og så er det vanskelig å følge med på hva de faktisk har fått til, for en del av denne forskningen skjer bak lukkede dører. Og derfor tenker jeg at det blir spennende å følge med på hvilken dokumentasjon og hvilke resultater som kommer i årene fremover, når vi får se hva de faktisk har fått til når de publiserer resultatene sine.
Mette
Og da går vi videre til deg, Caroline Bianchi Strømme, du er også seniorrådgiver her i Bioteknologirådet. Hva er det du kommer til å tenke på at skjedde i 2025?
Caroline
Det skjedde veldig mye spennende i 2025, men hvis jeg skal plukke ut én ting som jeg virkelig kommer til å huske, så var det at amerikanske forskere utviklet verdens første persontilpassede CRISPR-behandling. Så det var en liten gutt som ble født med en genfeil som gjør at det hoper seg opp noe som heter ammoniakk i kroppen, og det er et stoff som kan gjøre veldig stor skade i kroppen, for eksempel i hjernen. Men det disse forskerne gjorde, var at de brukte CRISPR som et genredigeringsverktøy til å rette opp den genfeilen i akkurat denne pasienten. Man har utviklet andre CRISPR-behandlinger før, men det som var spesielt med akkurat dette tilfellet var at de skreddersydde behandlingen til akkurat denne gutten og akkurat den genfeilen han hadde, og gjorde dette oppsiktsvekkende raskt. Det er helt utrolig hvor raskt de gjorde det. På seks måneder klarte de å finne den genfeilen og mutasjonen som denne gutten hadde. De utviklet en CRISPR-behandling for akkurat denne feilen. De testet den nye terapien i mus, aper og andre dyremodeller, utviklet et legemiddel og behandlet ham med det. Og det ser også ut til å virke de første månedene. Dette skjedde i mai i fjor, og det ser ut til å virke. Men man skal huske på at det bare er én pasient. Så det som blir veldig spennende nå er å se i hvilken grad denne terapien har effekt på denne gutten. Men det var spesielt. Verdens første skreddersydde CRISPR-behandling.
Mette
Og hva er det du ser frem til i året som kommer?
Caroline
Jeg ser egentlig frem til hvordan dette feltet kommer til å utvikle seg videre. Det forskerne har uttalt her er at de holder på å planlegge en klinisk utprøving, hvor de skal teste flere pasienter. Dette er jo en skreddersydd behandling. Og det store spørsmålet er hvordan man kan rulle det ut sånn at det blir tilgjengelig for flere pasienter på en måte som ikke tar opp veldig mange ressurser. For eksempel, hvis du skal ha godkjenning fra legemiddelmyndigheter, kan du ikke ha det for hver enkelt pasient. Det vil ta for lang tid og altfor mye ressurser. Så det man prøver nå er å bygge opp et system sånn at man kun kan gjøre bittesmå endringer som ikke krever en stor godkjenning av hele pakken, men at du klarer å gjøre bittesmå endringer sånn at du kan rulle det ut til veldig mange pasienter. Det holder de på med å planlegge nå, og jeg er veldig spent på å se hvor langt de kommer med det neste år.
Mette
Og da, Svein Isungset Støve, du skal få lov til å avslutte denne runden. Du er også seniorrådgiver her. Hva er det du kommer til å huske spesielt fra året 2025?
Svein
Jeg tenker at noe av det jeg syntes var mest spennende innenfor mitt fagfelt, det er en genterapibehandling mot Huntingtons sykdom. Huntingtons er en sykdom som kanskje er kjent for mange, men for å forklare fort er dette en alvorlig arvelig hjernesykdom, der nervecellene i bestemte områder i hjernen gradvis dør, og det finnes ingen behandling som kan stoppe eller bremse sykdomsutviklingen i dag. Før vi i høst fikk nyheten om denne genterapien som kunne bremse sykdomsutviklingen med 75 prosent over en periode på tre år. Jeg har litt bakgrunn fra forskning på Parkinsons, og kan si at til å være en nevrodegenerativ hjernesykdom, så er dette helt ekstraordinære resultater. Og hvis denne behandlingen bare viser seg å være halvparten så god, så er det kjempespennende konseptuelt for andre hjernesykdommer også, som Parkinsons. Så gjelder det å være litt nøktern. Dette er en veldig avansert behandling, med genterapi til hjernen. Det blir administrert med en operasjon som tar 10 til 15 timer. Så det er en veldig invasiv, dyr og komplisert behandling. Og så er det også en førstestudie basert på 26 pasienter, men det er veldig lovende. Så har jeg også litt «breaking news» på denne saken. Dårlige nyheter, dessverre, for produsentene av genterapien ønsker å få ekspressgodkjenning for behandlingen i USA, og det var mye håp rundt det, men nå sier rykter at FDA har stilt seg litt på bakbeina og vil ha mer data fra kliniske studier. Så det blir spennende å se hva som blir utfallet av det.
Mette
Hva er det du tenker er verdt å følge med på i året som kommer?
Svein
Da tenkte jeg på noe annet. I siste nummer av GENialt skriver jeg om det som omtales som verdens første KI-genererte virus. Så det kan alle som lytter gå inn på Bioteknologirådet sine sider og lese om. Lik og del. Den saken dreier seg om en helt ny bakteriofag, altså et virus, som infiserer og dreper E.coli-bakterier. Men poenget her er ikke dette viruset, men hvor langt man har kommet med avanserte KI-modeller innenfor for eksempel syntetisk biologi. For med dagens modeller kan du predikere biologisk funksjon, men også det komplekse samspillet mellom ulike gener. Og hvis du drar det til det ekstreme, kan du syntetisere et helt nytt virus bestående av bare nye gener. Men du kan også bruke det som et analyseverktøy til å identifisere ukjente genetiske varianter som forårsaker sykdom hos mennesker eller planter. Eller du kan identifisere targets for legemiddelutvikling, eller til målrettet og mer effektiv genredigering, for eksempel med CRISPR, av planter. Så dette tenker jeg det blir veldig spennende å følge med på. Ingen spesifikk milepæl her fra meg, men jeg er heller veldig spent på om dette med KI kommer til å akselerere fremover, eller hvordan det vil bli tatt i bruk.
Mette
Med det setter vi strek for årets siste episode av Biotekpodden. Jeg håper at du som lytter på vil bli med oss videre inn i 2026, og får lære mer om de samfunnsmessige og etiske konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi sammen med meg, Mette Risa, i året som kommer. På vegne av hele sekretariatet i Bioteknologirådet sier jeg takk i år og beste ønsker for året som kommer. På gjenhør.
[outromelodi]