For mange halvsøsken?
Tenk deg at du oppdager at du har et halvsøsken. Kanskje er det spennende: Det kan være gøy å bli kjent med en halvsøster eller halvbror og finne ut på hvilke måter dere ligner på hverandre og hvordan dere er forskjellige. Men det kan også få deg til å stille spørsmål ved din plass i verden, din egen identitet og familie. Tenk deg så at du finner ut at du har to, tre eller fire halvsøsken. Da blir kanskje disse spørsmålene litt større. Og hva om du hadde 20 halvsøsken? 30? Eller over 50? Dette er ikke science fiction – dette er virkeligheten for stadig flere mennesker, og et resultat av økende bruk av fertilitetsbehandling og sædbanker.
Denne uken har Bioteknologirådet og de etiske rådene i Danmark, Sverige og Finland kommet med en felles uttalelse der de ber myndighetenen i de nordiske landene, Europarådet og EU om å få på plass internasjonale regler for hvor mange barn én sæd- eller eggdonor kan bli opphav til.
Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat som forteller mer.
Programleder: Mette Risa
Les hele samtalen
Mette Risa, programleder, Biotekpodden
Tenk deg at du oppdager at du har et halvsøsken. Kanskje er det spennende. Det kan være gøy å bli kjent med en halvsøster eller halvbror og finne ut på hvilke måter dere ligner på hverandre og hvordan dere er forskjellige. Men det kan også få deg til å stille spørsmål ved din plass i verden, din egen identitet og familie. Tenk deg så at du finner ut at du har to, tre eller fire halvsøsken. Da blir kanskje disse spørsmålene litt større. Og hva om du hadde 20 halvsøsken? 30? Eller over 50? Dette er ikke science fiction. Dette er virkeligheten for stadig flere mennesker, og et resultat av økende bruk av fertilitetsbehandling og sædbanker.
[intromelodi]
Mette
Velkommen til Biotekpodden. Mitt navn er Mette Risa, og i dag har jeg med meg Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet. Velkommen.
Marianne Aasen
Hei, hei.
Mette
Og jeg har med meg Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat. Velkommen.
Anne Marit Ryen
Takk.
Mette
Vi begynner med deg, Anne Marit. Du har jobbet med etiske problemstillinger rundt bruk av donorsæd og -egg i en rekke år nå, og du har også vært i kontakt med donorunnfangede og foreldre til donorunnfangede, og en rekke forskere som har jobbet med dette. Det scenariet jeg begynte denne podkasten med, det er ikke fri diktning.
Anne Marit
Nei, det er ikke det. Vi har mange eksempler nå, både fra Norge og fra nabolandene våre, om donorunnfangede som finner titalls halvsøsken, donorhalvsøsken, som har blitt til med samme donor. Vi har tidligere i Bioteknologirådet snakket med Øystein Tandberg. Han fant 17 halvsøsken. Og siden da har de blitt en enda større søskenflokk. Vi har hørt om Timo Ramu fra Finland som har funnet 52 halvsøsken. Og fra Sverige har vi et eksempel med Leontine Olsbjörk, som har funnet 27 halvsøsken gjennom privat genetisk testing på nett. Og i Norge har vi også et eksempel med Sarah Johnsen Lunde, som nylig fortalte sin historie, hvor hun har reist til Danmark og fått assistert befruktning der, og nå har hun funnet 20 halvsøsken til sin sønn som er tre år gammel. Hun har brukt sosiale medier og donornummeret for å finne de halvsøsknene.
Mette
Alle disse eksemplene, med unntak av det siste, har skjedd fordi det er mange som har sendt inn DNA til disse private slektsforskningsselskapene.
Anne Marit
Det er det, og det er det som er trenden nå, at veldig mange tar sånne genetiske slektskapstester på nett, og da blir oppmerksomme på at de faktisk har mange halvsøsken. Noen er klar over at de er donorunnfangede og bruker disse testene for å finne donor og donorhalvsøsken, mens andre ikke er klar over det, kanskje har fått en sånn test i julegave, og oppdager da at de faktisk er donorunnfanget.
Mette
Jeg har også lest om et eksempel fra Storbritannia, der det blant annet var en kvinne som hadde funnet 25 halvsøsken, nettopp på denne måten på ett av disse slektsforskningsnettstedene. Hun hadde selv regnet ut at siden rundt fem prosent av den britiske befolkningen hadde en profil på samme nettsted, kunne hun potensielt ha så mange som 500 halvsøsken. Hun trodde ikke selv at det var så mange, men syntes at selv en brøkdel av 500 er vanskelig å forholde seg til.
Anne Marit
Ja. Vi snakker da om at hvis du reduserer sjansen til en femtedel av 500, så er det fortsatt 100 halvsøsken vi snakker om her.
Mette
Jeg har selv to søsken som jeg har et tett forhold til, og jeg kan på en måte speile meg i dem og se trekk fra min egen personlighet, mitt eget utseende og interesser, og jeg kunne sikkert hatt et godt og tett forhold til flere. Men samtidig har jeg over 30 søskenbarn, og for meg blir det for mange å ha et nært forhold til. 100 personer, potensielt enda flere, er veldig mange å skulle forholde seg til.
Anne Marit
Ja, og det er det mange donorunnfangede trekker frem, at det er veldig krevende når de søskenflokkene blir så store. Vi har et eksempel med en som heter Kevin Morey i Storbritannia, som beskriver at det er veldig verdifullt og veldig fint, men samtidig, når det hvert år eller hvert annet år kan dukke opp en ny person i slektskapsappen hans, så må han hele tiden starte på nytt og bygge en relasjon til et nytt halvsøsken. Det er krevende å holde på med det, og du vet ikke når det er slutt. Når har jeg ikke flere søsken som dukker opp? Så det er det mange som beskriver som belastende. Og i tillegg, søskenbarn som du nevnte, så vil disse halvsøsknene igjen få sine egne barn, og man vil ende opp med et stort antall søskenbarn, som vil være i slekt, og som da potensielt kan møte hverandre på byen, ikke kjenne til at de er i slekt og for eksempel begynne å date. Det er også en bekymring som flere snakker om.
Mette
Akkurat nå er vi i København i Danmark, hvor Bioteknologirådet om litt skal ha en felles pressekonferanse med etikkrådene fra Danmark, Sverige og Finland. Og Marianne, du er leder i Bioteknologirådet og har ledet de norske diskusjonene rundt bruk av donorsæd og -egg over landegrenser. Hva er det du og de fire andre rådslederne kommer til å si her i dag?
Marianne
Vi kommer til å be Europarådet og EU om grenser for internasjonal bruk av donorsæd og -egg over landegrenser.
Mette
Hvorfor er det nødvendig? Vi har jo nasjonale grenser for bruk i Norge.
Marianne
Ja. For i Norge har vi det sånn at sæd fra én donor kan brukes i seks familier, noe som kan gi inntrykk av at det bare finnes halvsøsken i disse familiene. Men det viser seg at fire av fem barn unnfanget med donor i Norge blir til med sæd importert fra utlandet. Og det er i all hovedsak Danmark. Så i virkeligheten kan antall halvsøsken være mye høyere. De danske sædbankene, som blant annet brukes mye i Norge, eksporterer også til 100 andre land, og det er ingen regler for hvor mange barn én donor kan bli opphav til. Noen av disse klinikkene opererer med egne begrensninger på 50 eller 75 barn, mens andre ikke har noe øvre tak.
Mette
Men hvorfor kommer dette nå?
Marianne
Vi ser at donorunnfangede nå finner sine halvsøsken på den måten som Anne Marit nå forklarte oss, gjennom private slektskapstester på nett, og de kan også bruke søk på donornummer. Mange av de som har blitt voksne sier at et høyt antall halvsøsken påvirker hvordan de ser på seg selv, på familien sin, og rett og slett sin plass i verden. Dette vil vi se mer av i fremtiden, for det er stadig flere som blir født med donorsæd eller donoregg. Og de mest oppdaterte tallene viser at det i 2022 var hele 647 barn som ble født på denne måten, mens det for 20 år siden var under 100 i Norge. Og spesielt etter at Bioteknologiloven ble endret i 2020, og det ble åpnet for assistert befruktning for enslige kvinner, har dette tallet gått veldig opp. Og flere av de som er unnfanget med donor, som nå er blitt voksne, forteller at de opplever denne uvissheten som ubehagelig, både med tanke på at man er uvitende, at man kan date halvsøsken og at nye halvsøsken plutselig dukker opp.
Mette
Men Anne Marit, noen vil kanskje si at man ikke blir halvsøsken av å ha felles donor.
Anne Marit
Nei, de er ikke halvsøsken i sosial forstand. De har ikke vokst opp sammen på den måten som mange kanskje forbinder med det ordet. Men de som er unnfanget med samme donor har alle fått halvparten av sitt arvemateriale fra den samme personen, så de er genetiske og biologiske halvsøsken. Og for noen er ikke det genetiske så viktig, men for andre betyr det mye. Og de forteller at de opplever seg som halvsøsken, og at dette er personer som de ønsker å ha en relasjon til. I hvert fall i begynnelsen, før de blir klar over hvor mange halvsøsken det er, og da blir det mer komplisert.
Mette
Vi snakker her mest om sæd, men dette er også en aktuell problemstilling ved eggdonasjon?
Anne Marit
Ja, det er det. Blant annet fordi halvparten av alle eggdonasjoner som skjer i Europa, foregår i Spania. Og der har de et maks antall barn per donor for spanske borgere, men det gjelder ikke for behandling utført for borgere fra andre land i EU. Og man kan få færre egg fra en kvinne enn det man kan få av sædceller fra en mann, men likevel vil man også med eggdonasjon kunne få flere halvsøsken enn det man er forberedt på.
Mette
Og Marianne, noen vil kanskje si at det å sette internasjonale grenser for antall donorunnfangede barn kan redusere tilgangen til assistert befruktning, og det på en tid der vi sier det er flere land som ønsker å få fruktbarhetsgraden opp og at folk skal få flere barn. Har de et poeng her?
Marianne
Ja, det har de nok kanskje. Det kan hende det skjer. Og selv om det er en reell bekymring, veier den ikke tyngre enn behovet for å foreta etiske vurderinger. Og hvis det er tilgangen på sæddonorer som er problemet, kan man kanskje gjøre mer for å rekruttere donorer nasjonalt der det trengs.
Mette
Hva er det dere i de fire etikkrådene ønsker at skal skje videre nå?
Marianne
Vi er nå blitt enige, vi i Bioteknologirådet i Norge og de nordiske nasjonale etiske rådene, der vi ber EU og Europarådet om å få på plass internasjonale grenser for antall donorunnfangede søsken. Og så ber vi også norske myndigheter og nasjonale myndigheter i de andre nordiske landene om å jobbe med å få dette på plass. Og mens det arbeidet pågår oppfordrer vi sædbankene og eggbankene til å innføre egne begrensninger. Det har de full mulighet til, og det bør de gjøre. For hvis ikke vi handler nå, risikerer vi å skape en generasjon av donorunnfangede personer der mange vil være i samme situasjon. Mange halvsøsken, kanskje ønsker man å ha et forhold til sine halvsøsken, og kanskje ønsker man det ikke. Når gentesting og slektsforskning er blitt så utbredt, er det vanskelig eller umulig å være anonym for de som ønsker å være det. Så norske myndigheter og nasjonale myndigheter i de andre nordiske landene bør jobbe for å få på plass dette som et godt regulert system, med rettferdige grenser for hvor mange barn som blir til for hver enkelt donor, og åpenhet for både donorer og mottakere, og hvor mange barn som blir til med hver donor.
Mette
Med den oppfordringen setter vi strek for denne episoden av Biotekpodden. Tusen takk til deg, Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, for at du var med.
Marianne
Takk. Bare hyggelig.
Mette
Og takk til Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet sitt sekretariat.
Anne Marit
Takk.
Mette
Mitt navn er Mette Risa. Vi kommer tilbake med en ny episode av Biotekpodden i april. Takk for at du lytter på oss, og på gjenhør.
[outromelodi]