Fra etikk til politikk – hva skjer nå med bioteknologiloven?
I hele 2024 og halve 2025 har medlemmene i Bioteknologirådet evaluert bioteknologiloven. Rådsmedlemmene har diskutert etiske og samfunnsmessige konsekvenser av blant annet assistert befruktning, genetiske undersøkelser og bioteknologi og forskning. Noen måneder før Stortingsvalget i 2025 presenterer Bioteknologirådet nå sine anbefalinger og vurderinger. Men hva skjer med bioteknologiloven videre?
Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder av Bioteknologirådet og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådets sekretariat og tidligere medlem av Bioteknologirådet (2014-2019).
Programleder: Mette Risa
Foto: Stortinget
Les hele samtalen
Mette Risa, programleder, Biotekpodden:
Hvor går veien fra etikk til politikk? I 2024 og 2025 har Bioteknologirådet diskutert og evaluert Bioteknologiloven. Rådsmedlemmene har snakket om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av å bruke bioteknologi i forbindelse med blant annet assistert befruktning, genetiske undersøkelser og forskning. Nå i juni 2025 sender Bioteknologirådet sine anbefalinger og vurderinger til Helse og omsorgsdepartementet, som bestilte evalueringen. Men hva skjer videre? Hvor går veien fra etikk til politikk?
[intromelodi]
Mette:
Velkommen til Biotekpodden, en podkast fra Bioteknologirådet. Jeg heter Mette Risa. I dag skal vi snakke om Bioteknologirådets anbefalinger og hva som skjer nå som Bioteknologirådet i juni overleverer sin evaluering av Bioteknologiloven. Hva betyr en slik evaluering for hva som skjer videre politisk? Vi står midt i en spennende tid. Valgkampen før høstens stortingsvalg er i gang, og meningsmålingene viser at det er usikkert hvem som vil styre Norge etter valget i september. Med meg i dag har jeg to som har vært med på en og annen evaluering før. Da sier jeg velkommen til Marianne Aasen, leder av Bioteknologirådet, tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og en veteran i norsk politikk. Velkommen.
Marianne Aasen:
Takk.
Mette:
Og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet. Du var selv medlem av rådet den forrige gangen Bioteknologiloven ble evaluert. Velkommen.
Petter Frost:
Takk, takk.
Mette:
Marianne, vi begynner med det helt åpenbare her. Bioteknologirådet leverer inn sin evaluering i juni, men hva skjer når det er gjort?
Marianne:
Siden det er Stortinget som skal vedta lover i Norge, er det sånn at det er dere som lytter på, velgerne i Norge, som kommer til å bestemme. For i september er det stortingsvalg, og velgerne, hver og en av oss over 18 år, skal velge sine politikere og dermed bestemme hvem som skal sitte ved makten de neste fire årene. Og det er Stortinget som bestemmer hvem som skal være i regjering. Det vil si at hvem som skal sitte i regjeringsstolene fra og med oktober 2025 er åpent, men de vil kontrollere prosessen videre. De kan legge evalueringen til side, de kan ta opp deler av den eller alle anbefalingene våre, og foreslå endringer i loven som så vil bli vedtatt i Stortinget.
Mette:
Så det vil ikke skje noe med evalueringen nå de siste ukene før Stortinget tar sommerferie?
Marianne:
Nei. Det vil ikke skje. For nå er politikerne i innspurten på denne valgsesjonen, og til høsten er det et nytt Storting, som enten vil velge å fortsette med den regjeringen man har, eller å sette inn en ny regjering. Og de kommer da til å få den oppgaven.
Mette:
Ja. Vi må snakke litt om hva Bioteknologirådet egentlig har ment noe om.
Marianne:
Vi har sett på alt fra assistert befruktning og genetiske undersøkelser, forskning på embryo til genterapi med mer. På noen områder er vi helt enige. Vi har klare anbefalinger og er samstemte. På noen andre områder er vi uenige og delt. Men felles for alle anbefalingene vi kommer med er at vi har gått ganske grundig inn i det, drøftet det godt med gode argumenter som peker i forskjellige retninger, og belyst alle sider av disse sakene.
Mette:
Har du noen eksempler på noe av det som rådet er helt enige om?
Marianne:
Ja. Noen av disse sakene handler også om en teknologisk utvikling, og blant annet har hele Bioteknologirådet vært enige om at vi ikke lenger trenger en egen lovregulering av genterapi. Genterapi er i dag en etablert form for en medisinsk behandling, og den brukes i dag på lik linje med annen avansert medisinsk behandling. Og vi mener derfor at man ikke trenger et eget kapittel i Bioteknologiloven i tillegg til det regelverket som finnes, for øvrig knyttet til legemidler og medisinske behandlinger. Så har vi et eksempel på det motsatte, der vi mener noe bør inn i loven. Det er forhold knyttet til noe som heter embryomodeller. Embryomodeller er noe man blant annet forsker på i Norge, og er laget av stamceller, men det er ikke nevnt i loven i dag. Og på det forskningsfeltet skjer det veldig mye, og det bør vi få lovregulert og få et regelverk for.
Mette:
Og hva med de mer kjente temaene som folk husker fra før, som assistert befruktning?
Marianne:
Vi mener at donorunnfangede må få mulighet til å finne søsken om begge parter ønsker det. Og så mener vi at loven må behandle egg- og sæddonorer likt, med tanke på aldersgrense for å kunne bli donor, og kompensasjonen de får hvis de velger å bli donor.
Mette:
Hva med fosterdiagnostikk?
Marianne:
Skillet mellom tidlig ultralyd i uke 11, 12 og 13 og ultralyd i uke 17, 18 og 19 fjernes. I dag regnes den første ultralyden som fosterdiagnostikk, og er dermed regulert i bioteknologiloven, mens den andre ultralyden er regnet som en del av svangerskapsomsorgen. Et klart flertall mener at begge disse bør anses som en del av vanlig svangerskapsomsorg. Rådet er også enige om at vi fortsatt trenger etisk vurdering om man skal utvide bruken av fosterdiagnostikk. Slik er det ikke i dag.
Mette:
Og så er det også noen saker der det er et tydelig flertall, selv om kanskje ikke alle er enige.
Marianne:
Ja, vi mener blant annet at vi vil gjøre det enklere for helsevesenet å kunne fortelle familiemedlemmer til en pasient at de kan ha en genvariant som kan føre til sykdom. For eksempel slik at noen kan forebygge denne sykdommen, ved for eksempel eggstokkreft. Og så er vi også åpne for embryodonasjon og dobbeldonasjon.
Mette:
Men på andre punkter er Bioteknologirådet mer delt. Hva var de store uenighetene i rådet i de sakene som har vært behandlet det siste halvannet året?
Marianne:
Det var stor diskusjon som endte med et knapt flertall for å gjøre loven mindre restriktiv når det gjelder forskning på overtallig befruktede egg. Så det endte med at flertallet vil utvide fra 14 til 28 dager. Og å utvide bruken av gentesting av embryo var det også et knapt flertall. Å beholde forbudet mot surrogati samt å innføre straff for de som benytter surrogati i utlandet diskuterte vi også, og der var det også uenighet. Men flertallet landet på forbud mot surrogati.
Mette:
Og Petter, dette er ikke første gangen at Bioteknologirådet evaluerer hele Bioteknologiloven. Rådet evaluerte både Bioteknologiloven og Genteknologiloven da du satt som vanlig rådsmedlem for rundt ti år siden. Hva skjedde sist gang Bioteknologirådet leverte en evaluering?
Petter:
Du stilte spørsmålet ditt i begynnelsen med hva som kan eller vil skje nå, og det er faktisk ganske mye forskjellig som kan skje nå. Så vi kan gå tilbake til 2014 og se hva som skjedde sist. For da var det et nytt råd fra 2014, det hadde vært valg i 2013, og den nye regjeringen som da var den blå-blå regjeringen med Høyre og FRP, de bestilte en evaluering av Bioteknologiloven, tilsvarende det man har gjort nå. Og i 2015 leverte Bioteknologirådet sin evaluering, og det resulterte i det som heter en stortingsmelding i 2016, 2017. Det er departementets oppsummering av anbefalinger til å orientere Stortinget. Er ikke det riktig beskrivelse, Marianne? En stortingsmelding om å orientere Stortinget om hva som står i spill. Da har vi kommet til 2017, og det kommer et nytt valg. I 14 til 17 hadde Høyre og FRP to støttepartier, som var Venstre og KRF, men de satt ikke i regjering. Og så var det valg i 2017, og Solberg-regjeringen vant igjen. I 18 gikk Venstre inn i regjering. Og mens dette pågikk, ønsket Solberg sannsynligvis å ha en flertallsregjering, så da foregikk det forhandlinger med KRF. Og da var bioteknologi en del av forhandlingen som KRF ville ha inn i sin plattform. Og det endte med at i 2019, så var det det som het Granavolden-erklæringen, som er samarbeidsavtalen mellom FRP, Høyre, KRF og Venstre. Der er Bioteknologiloven en del av avtalen, hvor KRF får inn sine konservative perspektiver som en del av avtalen. Så det er en digresjon, men i den samme perioden mens disse forhandlingene pågikk, ble faktisk utnevnelsen av et nytt Bioteknologiråd utsatt to ganger. Så det rådet jeg satt i endte opp med å sitte i fem og et halvt år mens disse forhandlingene pågikk. Og så endte det i 2019 med at FRP gikk ut av den regjeringen. Og da brøt den samtalen sammen i kraft at det ikke lenger var flertall. Og da gikk FRP tilbake til Stortinget med en endret posisjon. Da var det stortingsflertall for en god del endringer. Og det er det som endte med det vi kaller Bioteknologi-forliket i 2020, og da er det stortingsflertallet den gangen som instruerer regjeringen. Så det er ikke lenger regjeringen som foreslår en lovendring, men det er Stortinget som beordrer regjeringen til å gjøre endringer. Og noen av de endringene ble effektivert ganske fort, og andre ble faktisk først vedtatt nå i våren 25, inklusiv for eksempel forbud mot å teste barn utenfor helsevesenet, som var Bioteknologirådets forslag allerede tilbake i 2015. Så ting tar tid. Og hvordan det ender avhenger av valg og forhandlinger.
Mette:
Men dette med at det er stortingsflertallet som overstyrer prosessen og at regjeringen kom litt på sidelinjen i 2020, det er ikke så vanlig, Marianne?
Marianne:
Nei, det er ikke vanlig. Men samtidig skal vi huske på at det er parlamentarisme i Norge, så det betyr at det er Stortinget, parlamentet, som helt til slutt beslutter hva slags lovendringer som blir gjennomført. Så det er ikke Bioteknologirådet og ikke regjeringen som kan vedta lover. Det er Stortinget. Og hvis ikke den sittende regjering har et stortingsflertall bak seg, så er det opp til de enkeltrepresentantene som sitter, som har engasjert seg i partier. Og først og fremst vil det avhenge av hva partiene blir enige om, som Petter nå har beskrevet. Men så er det i tillegg sånn at noen partier fristiller sine representanter i disse etiske spørsmålene, og dermed vet man egentlig ikke før de sitter og forhandler, og kanskje til og med ikke før man stemmer i stortingssalen, hvordan en del av disse spørsmålene ender.
Mette:
Og nå, mens vi spiller inn denne podkasten, er det rundt tre måneder til neste stortingsvalg. Meningsmålingene viser at det er ganske åpent hvem som vinner valget. Venstre- og høyresiden ligger ganske jevnt. Og i tillegg ligger vi an til at vi har partier som er veldig uenige om Bioteknologiloven, som kan være enten regjeringspartnere eller støttepartier. Vi har Venstre og KRF på høyresiden, som du nevnte, Petter, og så har vi SV og Senterpartiet på venstresiden. Det er ikke så veldig lett å vite hva som skjer videre, verken med noen evaluering eller Bioteknologiloven.
Marianne:
Nei, for denne typen saker går litt på tvers av den høyre- og venstresidetankegangen som vi blir presentert for i valget. Det er kanskje ikke å lett å få øye på det, og da blir det litt komplisert. Men det det betyr er at det er veldig vanskelig å vite hva som kommer til å skje, og én ting er hva de kommer til å mene i debattene. Noen av disse sakene har mange partier ikke engang flagget standpunkt i, så vi vet ikke helt hva de mener. I tillegg vet vi ikke hvor høyt de prioriterer det, om de som sitter i regjering kommer til å fremme forslag om det. Noen blir så utålmodige at de fremmer private forslag i Stortinget. Det vet vi heller ikke om kommer til å skje, så dermed er det ganske åpent.
Petter:
Det er kanskje det som er litt spesielt med akkurat dette temaet, som Marianne sier, at den vanlige høyre- og venstreaksen på en måte ikke fungerer når de store styringspartiene kanskje har fristilt medlemmene sine. Og så har du småpartiene som har klare partipolitiske beslutninger. KRF er ganske klar konservativ, Senterpartiet har tradisjonelt vært klart konservativ, Venstre er motsatt, og samtidig er det de to partiene, i hvert fall på høyresiden, som sitter og er nøkkelen til en blå regjering. Og da er det 3,9 mot 4,1 prosent som plutselig kan avgjøre.
Mette:
Nå snakker vi en del om KRF, men det er også litt fordi de ligger akkurat rundt det som kalles sperregrensen. Hva er egentlig det?
Marianne:
Sperregrensen er om du er over eller fire prosent i oppslutning nasjonalt. Hvis du får det, får du tilgang på noen ettertraktede mandater som kalles utjevningsmandater. De betyr at det partiet får mange flere seter i Stortinget, og det er veldig vanskelig å forutsi. Det er mange partier som nå ligger rundt sperregrensen, og det betyr at det er ganske åpent hvem som klarer å kapre disse utjevningsmandatene, som er ganske avgjørende i forhold til antall plasser i Stortinget, som jo faktisk bestemmer hvem som kommer i regjering.
Mette:
Så da står vi altså foran et stortingsvalg som direkte eller indirekte vil være avgjørende for hvor veien går videre for Bioteknologiloven. Det er altså du som lytter på nå, i alle fall dere som er over 18 år, som er med på å bestemme dette i stortingsvalget i september. For de som er mer interesserte i hva Bioteknologirådet har ment i sin evaluering og hva som ligger bak de forskjellige vurderingene og hvordan vi vekter forskjellige argumenter, så kan jeg anbefale å gå inn på vår nettside, bioteknologiradet.no/uttalelser, for der kan du finne alle uttalelsene med grundige vurderinger av forskjellige argumenter. Hva som taler for og hva som taler mot de forskjellige standpunktene. Og da sier jeg tusen takk til mine gjester i denne episoden. Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet.
Marianne:
Takk, takk.
Mette:
Og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet.
Petter:
Tusen takk.
Mette:
Mitt navn er Mette Risa, og du har altså lyttet på Biotekpodden. Vi kommer tilbake med en ny episode av Biotekpodden neste måned. På gjenhør.
[outromelodi]