Jakten på superbakteriene

Rundt 1 million mennesker dør hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier rundt omkring i verden. Disse superbakteriene er sett på som en av verdens ti største helsetrusler. Men hva er superbakterier? Hvor farlige er de for oss i Norge? Og hvordan kan man kjempe mot superbakteriene?

Biotekpodden har besøk av Paul Christoffer Lindemann, seksjonsoverlege ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus.

Programleder: Mette Risa

Illustrasjon: quantic69/iStock

Les hele samtalen

Mette Risa, programleder, Biotekpodden

Rundt én million mennesker dør hvert år på grunn av antibiotikaresistente bakterier rundt omkring i verden. Disse superbakteriene er sett på som en av verdens ti største helsetrusler. Hva er superbakterier? Hvor farlige er de for oss i Norge, og hvordan kan man kjempe mot superbakteriene? Velkommen til Biotekpodden. Mitt navn er Mette Risa.

[intromelodi]

Mette

I denne episoden skal vi snakke om superbakterier. Ikke bakterier som er supre, men bakterier vi regner som ekstra farlige. Hva er superbakterier? Hvordan blir de til? Og hva kan vi gjøre i kampen mot superbakteriene? For å snakke om dette har jeg fått med meg Paul Christoffer Lindemann, seksjonsoverlege ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus. Velkommen til oss.

Paul Christoffer Lindemann

Takk for det. Veldig hyggelig å bli invitert.

Mette

Vi nordmenn er jo veldig glade i å dra på utenlandsferie. Spesielt til strøk som har mer av både sol og varme enn vi har her i nord, og gjerne på denne årstiden. Men etter at vi har blitt solbrune, er det noen av oss som drar hjem med blindpassasjer om bord. Nye bakterier som vi har fått i oss på et eller annet vis. Men hva er egentlig en bakterie?

Paul

Bakterier er små mikroorganismer. Encellede levende skapninger. Det var det første livet som kom på jorda. Jordkloden er kanskje fire og en halv milliarder år gammel, og allerede for tre og en halv milliarder år siden, eller mer enn det, oppsto livet ved bakterier. Så de har vært i veldig mange år. Til sammenligning er menneskearten bare 300 000 år gammel. Så bakteriene kom først. De er ekstremt tilpasningsdyktige. De finnes overalt i alle miljøer på jorda, og de kommer til å overleve menneskeheten. Det er jeg helt sikker på. Bakterier formerer seg veldig fort. De har én oppgave i livet, og det er å leve og formere seg. De har en veldig kort generasjonstid. Tarmbakterier deler seg eller formerer seg hvert 20. minutt, kanskje. Og de lever ved prøve/feile-metoden. De sprer ut sine generasjoner, og så skjer det litt endringer i DNA eller endringer i de proteinene de lager hele tiden, som gjør at noen av barna får et fortrinn i det miljøet de er i. Sånn kan de tilpasse seg nye miljøer hele tiden. De prøver og feiler. Sender ut et nytt barn, en ny mutant, og så vinner den plutselig frem, og den vinner sitt fortrinn og sprer seg videre.

Mette

Disse bakteriene er noe vi ikke kan leve uten?

Paul

Nei. Vi er helt avhengige av bakterier. Kroppen er full av bakterier. Vi har det vi kaller normalflora. Snille bakterier som lever på kroppen vår. Huden er full av bakterier. Slimhinnene er fulle av bakterier. Vi er helt avhengige av disse bakteriene for at vi skal fungere normalt som mennesker. Vi kunne ikke spist det vi gjør hvis ikke det hadde vært for bakteriene i tarmen. Og de utgjør en veldig viktig beskyttelse mot blant annet infeksjoner. Så disse snille i normalfloraen vår er en del av vår beskyttelse mot omverdenen. Det er ekstremt mange bakterier som finnes i verden. Jeg har ikke tall på det i det hele tatt. Men ekstremt få av dem er sykdomsfremkallende. Så det er kanskje bare noen hundre arter som vi kjenner til som kan gi sykdom, eller som vanligvis gir sykdom hos mennesker.

Mette

For når jeg hører ordet bakterie tenker jeg på halsinfeksjon, på ørebetennelse eller et sår som har blitt betent. Men hva er det som skjer når disse mindre snille bakteriene fører til sykdom?

Paul

Man kan bli syke på to måter. Det ene er at barrieren eller det første forsvarsverket brister, og da kan normalfloraen vår få innpass på steder der de normalt ikke får plass, og gir sykdom. Det er en av de vanligste årsakene til sykdom, at man blir smittet eller blir syke av sin egen normalflora. Eller så får man inn en slem bakterie. For eksempel hvis det er salmonella i softisen man spiser, så blir man nesten med sikkerhet syk av den salmonellaen. Det er en bakterie som ikke hører hjemme, men som kommer inn. Og sykdommen som bakteriene lager er nettopp fordi de kommer inn på steder der de ikke skal være. De formerer seg og deler seg, skader vev og celler, slipper gjerne ut giftstoffer, og så får vi symptomer ut av det. Feber, hevelse, blir varme og røde. Det er kroppens immunforsvar som svarer på den infeksjonen.

Mette

Når du har vært hos legen og har fått påvist at du har en bakterieinfeksjon, får du gjerne tilbud om antibiotikabehandling. Men hva er egentlig det? Hva er antibiotika, og hva er det som skjer når vi får det?

Paul

Antibiotika, sånn som vi snakker om det når vi snakker om sykdom hos mennesker, er en medisin og et legemiddel som enten hemmer veksten av bakterier eller tar livet av bakterier. Men i videre forstand er det bare et kjemisk stoff med den egenskapen. Det er et kjemisk stoff som hemmer nettopp vekst av bakterier eller dreper bakterier. Og da får vi disse legemidlene inn i kroppen. De må komme til der hvor infeksjonen er for å virke. Og de aller fleste antibiotika virker ved å stoppe denne celledelingen eller å hemme veksten av bakterien, og så overlater den egentlig til immunforsvaret å ta hånd om selve infeksjonen. Så vi er fortsatt avhengig av at kroppen skal rydde opp, men vi får litt hjelp til å svekke bakteriene av antibiotika. Og det vil også være årsaken til at man kan ha forskjellige antibiotika. Man har ett antibiotika man får hvis man har en uskyldig halsbetennelse, mens man må bruke et helt annet hvis man har en livstruende hjernehinnebetennelse. Og da trenger man kraftigere antibiotika. Hvis man har en alvorlig infeksjon, må man ha et antibiotika som dreper bakterien, mens hvis man har en mildere infeksjon, kan man ha et som bare hemmer bakterien og overlater resten til pasienten eller til kroppen å ta seg av.

Mette

Antibiotika, er det noe vi har funnet opp? Er det noe vi kopierer fra naturen, eller hvor kommer det fra?

Paul

Nei, vi har nok oppdaget antibiotika, men antibiotika er som bakteriene. Dette er stoffer hos bakteriene som de har utviklet i sin kamp om tilværelsen. Så antibiotika er stoffer som én enkelt bakterie har laget i sitt miljø for å få gunst eller vinne fram fremfor andre bakterier eller andre sopp i det miljøet de lever i. Og på lik linje er resistens litt det samme. Når en bakterie lager et antibiotika, har ikke de i utgangspunktet en mekanisme som hindrer den fra å drepe seg selv. Og derfor har de utviklet disse resistensmekanismene som beskytter seg selv fra sitt eget giftstoff.

Mette

Og hvordan var det man oppdaget dette?

Paul

Det er litt tilfeldig. Man har lett lenge, men penicillin er et veldig godt eksempel. Alexander Fleming er en mange har hørt om. Han har fått æren av å oppdage penicillinet. Det var et uhell i laboratoriet hans. Han dyrket frem sårpatogene bakterier som heter gule stafylokokker. Og så var han ute og reiste og hadde disse bakteriene på sin skål i laboratoriet. Da han kom tilbake, hadde det vokst en muggsopp på den ene skåla. Og så observerte han at rundt denne muggsoppen, vokste ikke disse gule stafylokokkene. Og han prøvde seg da frem og greide å utvinne dette stoffet som skilles ut fra muggsoppen, altså penicillin. Og soppen heter da penicillinum.

Mette

Når var det dette skjedde?

Paul

Dette var på 1930-tallet, og så ble det utviklet til et legemiddel, et antibiotika, under andre verdenskrig. Så i 1942 ble det tilgjengelig, og mange har gitt penicillin mye av æren for at de allierte vant andre verdenskrig, nettopp fordi de greide å håndtere en del enklere infeksjoner ute i felten, og berget soldatene sine.

Mette

Når vi snakker om at bakteriene alltid har utviklet resistens mot hverandre og mot seg selv, var antibiotikaresistens allerede et problem under andre verdenskrig når man begynte med penicillin?

Paul

Det var nok ikke det man kan kalle et problem, men det var allerede da observert gule stafylokokker som var motstandsdyktige mot penicillin. Så man så allerede da at det var noen gule stafylokokker som skilte ut et stoff som gjorde at penicillinen ikke virket. Det er nok veldig mye mer utbredt i dag, så i dag ville det vært et problem å behandle en gul stafylokokk med penicillin, men da var det nok ikke et problem. Men man så det, og historien har gjentatt seg hele tiden. For hvert nye antibiotikum man har oppdaget eller laget, har man egentlig funnet resistens mot dette antibiotika rett etterpå, og i noen tilfeller faktisk før antibiotika har vært tilgjengelig til bruk.

Mette

Så resistens er ikke en ny ting, men det har blitt et større problem nå enn det var til å begynne med?

Paul

Problemet er når denne naturlige resistensen sprer seg til andre arter. Når den forlater sitt naturlige habitat i miljømikroben som den stammer fra og flytter over til bakterier som kan gi sykdom. Det er da den utgjør et problem og stopper oss fra å kunne bruke et antibiotika som vi vanligvis vil bruke. Så nå er det et større problem, og den utvikler seg mer og mer. Og det henger sammen med antibiotikabruk. Jo mer antibiotika man bruker, jo mer man utsetter bakterien for antibiotika, jo mer resistens er det. Så i land hvor man har et mye friere forbruk av antibiotika eller har vært tvunget til å bruke bredere antibiotika, mer tyngre skyts, der ser man også at det er et veldig mye større problem med antibiotikaresistens.

Mette

Og da snakker vi rett og slett om at hvis du skyter spurv med kanoner, så sprer du antibiotikaresistensen mye mer.

Paul

Ja. Så man kan unngå det ved å bruke antibiotika riktig. Hvis man bruker antibiotika feil, enten bruker antibiotika som tar livet av all normalflora samtidig som den sykdomsfremkallende bakterien, eller at man bruker antibiotika for kort, at man lar bakterien smake litt på antibiotika, men at man ikke gir det lenge nok til å drepe bakterien, så vil bakterien få muligheten til å utvikle resistens. Og det har man sett, at dette er kampen om tilværelsen for bakterien. Hvis de utsettes for noe lenge nok, så vil de tilpasse seg miljøet. Så hvis du lar en bakterie være i kontakt med et antibiotika lenge nok, uten at man dreper det, så vil de nesten uten unntak utvikle resistens mot det antibiotikumet.

Mette

Vi i Norge er litt mer restriktive med å bruke antibiotika. Hvis jeg får antibiotika hos legen min, hva skjer med bakterien i kroppen min?

Paul

Det kommer selvfølgelig an på hva slags infeksjon man har. Men som oftest, i de antibiotikaene man får i tablettform, som de fleste får fortsatt, så gjelder det å hemme veksten av bakterien. Man går inn og gjør den litt svakere, sånn at immunforsvaret til mennesket skal kunne rydde unna infeksjonen.

Mette

Men tar det kun den bakterien som blir sykdom, eller tar den alt?

Paul

Det er der vi er flinke i Norge. Vi er flinke til å bruke det vi kaller smalspektret eller målrettet behandling. Så når du får en halsbetennelse og får penicillin av legen, så er det et veldig målrettet antibiotikum som virker mot bakteriene som forårsaker halsinfeksjon, mens de i mindre grad påvirker normalfloraen i tarmen, for eksempel. Men hvis man må bruke et mer bredspektret antibiotikum, å ta frem kanonen, vil man også ramme normalfloraen. Og det vil man se hvis man for eksempel får diaré mens man går på antibiotika. Da er det fordi normalfloraen er forstyrret.

Mette

Hvordan er egentlig antibiotikasituasjonen i Norge i dag?

Paul

Vi er veldig flinke. Vi bruker lite i forhold til veldig mange andre land. Så vi ligger på verdenstoppen i å bruke lite antibiotika. Vi er også forholdsvis flinke til å bruke veldig målrettet antibiotika. Det er resistenssituasjonen i Norge som gjør at vi kan få lov til å gjøre det. Vi har veldig lite resistens i befolkningen generelt, og det gjør at vi kan tillate oss å bruke disse snille antibiotikaene, som ikke påvirker normalfloraen så mye, eller som driver resistens så veldig mye i Norge.

Mette

Jeg snakket helt innledningsvis om det at vi er glade i å reise, og da kan det jo hende vi tar med oss noen hjem.

Paul

Ja.

Mette

Er det sånn de kommer til Norge hvis vi får inn sånne antibiotikaresistente bakterier?

Paul

Ja, de aller fleste sånne resistente bakterier som kommer til Norge kommer via import. Enten ved at vi tar inn pasienter fra utlandet, for eksempel Ukraina-pasienter som vi hjelper til med å behandle, men også ved at nordmenn er ute og ferierer. Og mange havner for eksempel på sykehus når de er i utlandet, og blir syke eller skadet mens de er ute. Disse pasientene har nesten uten unntak med seg resistente bakterier hjem. Men man kan også få i seg bakterier uten å være på sykehus. Det er mange studier som har vist at det er multiresistente bakterier på overflater på internasjonale flyplasser. Så du skal ikke oppholde deg veldig lenge på en internasjonal flyplass før du har blitt utsatt for disse bakteriene. Men er du da frisk, har et oppegående immunforsvar, har en normalflora som fungerer og ikke går på antibiotika, så vil dette være et midlertidig opphold for disse resistente bakteriene. Så selv om du kanskje spiser noen multiresistente bakterier og får dem nedi tarmen, vil de aldri få fotfeste fordi du har en veldig godt etablert normalflora, som hindrer disse fra å sette seg ned.

Mette

Så hvis man er sunn og frisk fra før, er det faktisk mindre sjanse for at man får en bakterieinfeksjon?

Paul

Da får du ikke infeksjon i det. Du blir kanskje en kortvarig bærer, men man blir ikke syk av det.

Mette

Ordet superbakterie får disse bakteriene til å høres ut som superhelter, mens de kanskje heller egentlig er superskurker. Men det er Verdens helseorganisasjon, WHO, som har valgt å bruke det begrepet. Hvilke typer bakterier er det som er i den kategorien som de kaller superbakterier?

Paul

Det er litt feil å kalle dem superbakterier, for det er ikke de farligste bakteriene. Det er ikke de farligste bakteriene, det er ikke de som gir mest sykdom, det er ikke de som smitter lettest, det er ikke de bakteriene som nå har kommet inn i den kategorien superbakterier. Dette er de bakteriene som som oftest gir infeksjon hos mennesker. Eksempler er tarmbakterier som E.coli, som de fleste har hørt om. Alle mennesker har E.coli i tarmen. Det er den bakterien man bruker for å undersøke om det har kommet kloakk i drikkevann. Da ser man om det er E.coli der. Men E.coli er et godt eksempel på en sånn. Det er den vanligste årsaken til urinveisinfeksjon. Alle mennesker har det. Og når du får en urinveisinfeksjon skyldes det at du har fått dine egne tarmbakterier i urinveiene. Men det er disse vanlige bakteriene, at når de får resistens, så skal de tilpasse seg og tilpasse seg miljøet. De kan plukke fritt fra sine omgivelser og plukke med seg resistensgener av diverse arter. Når de da får med seg et sånt resistensgen og blir resistente mot våre kraftigste antibiotika, det er da vi begynner å kalle dem superbakterier. Da vil vi både ha problemer med å behandle infeksjoner som de forårsaker, og så vet vi at de kan være årsak til utbrudd i for eksempel sykehuset, at det sprer seg fra pasient til pasient.

Mette

Men disse superbakteriene, har de superkrefter annet enn at de er motstandsdyktige?

Paul

De har litt superkrefter, for det koster en bakterie å få resistens. Når de skal plukke med seg en ting til i sekken, så koster det. Sekken blir tyngre, så idet de tar med seg et resistensgen eller en resistenspakke, så blir de litt svekket. Men det er da den geniale evnen til bakteriene kommer inn. De kan bare formere seg. De er like menneskeceller, for eksempel, med at de har dette DNA-et. Menneskecellene er veldig gode til å reparere seg selv. Det skjer feil hele tiden når vi kopierer en celle, når DNA-et blir kopiert opp, men menneskeceller har en ekstremt god evne til å reparere feilene. Så det er veldig sjeldent at en menneskecelle kommer ut med feil. Dette apparatet er ikke velfungerende hos bakterier. De reparerer noen feil, men det kommer veldig mange feil ut. Så det vil hele tiden skje endringer i dette arvematerialet til bakteriene. Men det er deres store styrke, for de sender ut sine generasjoner med små feil hele tiden, og plutselig har de funnet feilen som gjør at de vokser bedre, eller det gjør at sekken blir lettere når de har plukket opp det resistensgenet. Og det er derfor vi får disse superbakteriene. Dette er veletablerte bakterier. De har tatt opp en masse resistensgener, og så har de tilpasset seg. Så de er gjerne veldig gode til å overleve i sykehus, og de er litt bedre enn andre til å forårsake infeksjon. De gir litt mer alvorlige infeksjoner enn de andre. Så det er kanskje riktig å kalle dem superbakterier også.

Mette

Superbakterier, men med omvendt fortegn.

Paul

Ja, egentlig.

Mette

Ok, disse superbakteriene er resistente mot antibiotika, eller i hvert fall spesifikke typer antibiotika. Hvis vi slutter å bruke antibiotika, vil superbakteriene dø ut da?

Paul

Det er gjort noen studier som viser at hvis du tar bort miljøet de lever i, så vil noe av resistensen gå tilbake. Og det ser vi. En E.coli som har tatt opp en resistenspakke kan miste det når det ikke er antibiotika til stede. Men så har de denne tilpasningen. De er litt mer overlevelsesdyktige. De har lagd sin egen nisje som er litt spesialisert, så det koster dem igjen å miste dette resistensgenet. Da må de gjennom den samme prosessen igjen med å tilpasse seg, for å bli sterkere igjen. Så de vil hele tiden motvirke en endring. Men ja, vi kan redusere det ved å ikke bruke antibiotika, for da vil du ta bort trykket.

Mette

Ja. Men helt kvitt det blir vi ikke på den måten?

Paul

Det blir vi nok ikke.

Mette

Nei. Og har vi disse superbakteriene her i Bergen eller ellers i Norge?

Paul

Ja, de har vi. Selv om vi fortsatt, i hvert fall for disse tarmbakteriene, teller tilfellene enkeltvis, i motsetning til i prosent som veldig mange andre land gjør, så har vi dem, og de øker på. Så vi har flere eksempler på utbrudd i Norge, for eksempel, med multiresistente superbakterier. Det var et i Bergen for noen år siden, eller på vestlandet, der det var et tjuetalls pasienter vi hadde med en sånn superbakterie. Vi klarte aldri å finne hvilken kilde det var. Sannsynligvis var det en matvare eller noe i den duren. Vi vet at de var smittet fra en felles kilde, men vi vet ikke hvilken kilde det var. Denne bakterien fant man også i kloakken fra Haukeland, altså i Store Lungegårdsvannet. Så de er her, men det er den fordelen med de vanlige bakteriene. Er du oppegående og frisk, gir de ikke sykdom. Så det er de som er svake eller som har et svekket immunforsvar som ikke bør komme i kontakt med disse.

Mette

Er det derfor vi som regel ser at når vi har historier om superbakterier, så er det hos folk som allerede er innlagt på sykehuset, kanskje for noe helt annet?

Paul

Ja, problemet kommer hos pasienter på sykehuset, så det er der de vil utgjøre en trussel. Vi er såpass heldige ennå, at hvis du får en enkel urinveisinfeksjon ute med disse bakteriene, så har man som oftest midler å behandle med, og man kan bli frisk og man har et oppegående immunforsvar som kanskje kvitter seg med den uten at man trenger antibiotika.

Mette

Så det er ikke sånn at det nødvendigvis er superbakteriene som gjør at folk havner på sykehus. Det kan være at superbakteriene trives bedre på sykehus, for der er det flere som allerede er svekket.

Paul

Ja. Sykehuset er et litt uheldig miljø for disse bakteriene. Vi bruker mer antibiotika på sykehuset enn vi gjør ute, og vi bruker litt tyngre kanoner på sykehus enn ute i befolkningen generelt. Og så er det de sårbare. Pasienter har et svekket immunforsvar. De har en eller annen brist i dette forsvarsverket sitt når de kommer inn, og da er de mer mottakelige for å få en infeksjon med sånne bakterier, som gjerne lever på sykehuset.

Mette

Nå er det sånn at vi liker å reise, og det er sikkert mange som er på vinterferie akkurat nå, eller er på vei til å reise på vinterferie. Og når det er så mange av oss som reiser til land hvor antibiotikaresistens er mye mer utbredt, eller at vi har mange turister som også kommer til Norge, hvordan kan vi unngå at de superbakteriene får fotfeste?

Paul

For det første skal vi ikke slutte å reise. Vi skal ikke gå ut med en frykt på at disse superbakteriene er overalt. Det må vi ikke gjøre. Hvis man er sunn og frisk, og ikke minst vasker hendene godt, så er ikke dette et problem. Vi har våre normalflorabakterier, som er et kjempegodt forsvarsverk mot disse bakteriene. Og så skal man selvfølgelig ha respekt for dette. Man skal bruke antibiotika riktig. Ikke når man ikke trenger det, blant annet. Og så skal man være obs hvis man får en skade. Er du i utlandet og kommer i en trafikkulykke eller får et sår på huden og sånt, så er det en større sjanse for at man får en infeksjon med en sånn type bakterie. Så vi skal være oppmerksomme på det, men ikke frykte det, i hvert fall ikke ennå.

Mette

Hvordan er det dere jakter på disse superbakteriene?

Paul

Vi leter faktisk ganske godt, og det er todelt. For vi vil lete i alle bakterier som vi finner på mikrobiologisk avdeling. Alle bakterier som vi dyrker frem og gjør en resistensbestemmelse på, for å prøve å finne ut hvilket antibiotikum vi skal bruke. Så tester vi faktisk om de er en superbakterie. Så vi har noen indikator-antibiotika som vi tester for, for å se. Så alle E.coli-tarmbakterier som gir en urinveisinfeksjon tester vi om faktisk er superbakterier. Det vil nok ikke ha den store konsekvensen for den enkeltpasienten, men vi vil vite det i tilfelle den pasienten blir lagt inn på sykehuset. For da vil vi vite det. I tillegg leter vi aktivt hos pasienter som har en høy risiko. For eksempel nevnte jeg disse pasientene som kommer inn fra utlandet. Ukraina-pasienter, for eksempel. De vet vi har en veldig stor risiko for å være bærere av sånne superbakterier, så de går vi aktivt inn og leter etter. Da tar vi et ikke ubeskjedent antall med sånne prøvepinner på de fleste steder på kroppen, og så dyrker vi disse bakteriene frem på agarskåler på laboratoriet i, med antibiotika i, for å se om det vokser superbakterier der. Det er ikke bakterier de har blitt syke av, men som de er bærere av. Så vet vi at hvis de blir syke, så er det en stor sannsynlighet for at de ble syke av den superbakterien som de er bærer av.

Mette

Hva gjør dere hvis dere finner en sånn superbakterie?

Paul

Igjen er det todelt. Hvis vi finner det tilfeldig hos en tarmbakterie som har gitt en urinveisinfeksjon, merker vi det bare og sier ifra om at dette er en superbakterie, og at de må gi beskjed hvis de skal inn på sykehuset. Men hvis vi finner et tilfeldig funn av en sånn bakterie på sykehuset, da setter vi inn tiltak for å hindre at denne sprer seg. Dette er bakterier vi ikke vil at skal bo i gangene på sykehuset. Og hvis vi finner en sånn tilfeldig superbakterie, må vi vite om dette er toppen av et isfjell, om en hel avdeling er bærer av denne bakterien, eller om det er et tilfeldig funn som den ene pasienten tok med seg utenfra. Så da går vi først inn og leter i den nære sirkelen rundt den pasienten vi fant det på. De som har delt rom, for eksempel. Og hvis vi finner noe på det rommet, går vi ut og kanskje leter på naborommene, på hele avdelingen og til sist kanskje hele sykehuset hvis det er nødvendig å gjøre det.

Mette

Isolerer man pasientavdelinger da?

Paul

Ja. Og pasienten man har funnet en sånn bakterie hos, blir isolert. Så da blir det gule frakker, hansker og munnbind.

Mette

Ingen deling av toalett.

Paul

Nei. Da vil vi unngå at dette sprer seg, så dette [utydelig] fotfeste.

Mette

Er det på grunn av dette her at hvis man skal på sykehus i Norge, så skal man huke av fra om man har vært på sykehus i utlandet?

Paul

Ja, det er riktig. Det er forbundet med høyere risiko for å ha med seg disse superbakteriene inn i landet, eller å være bærer av det, hvis man har vært i kontakt med helsetjenesten i utlandet. Så derfor skal du krysse av på det, og så vil man undersøke om man er bærer av det før man kommer på sykehuset, ikke for at man ikke skal få behandling, for de vil få akkurat den samme behandlingen som alle andre, men vi kan sette inn det ekstra tiltaket, den ekstra smittevernfrakken og de ekstra hanskene. Kanskje ta den pasienten som er bærer på slutten av dagen, nettopp for å hindre at man skal spre dette til andre pasienter.

Mette

Så det er ikke en diskvalifikasjon at hvis du har blitt behandlet i utlandet, så blir du ikke behandlet i Norge?

Paul

Absolutt ikke. Det er veldig viktig å finne disse bakteriene. De skal ikke gjøre at man ikke får den behandlingen man trenger.

Mette

Det høres litt nifst ut, men for deg som er ekspert på dette, må det være litt spennende når dere finner noe nytt som dere ikke har sett før?

Paul

Jeg skal ikke stikke det under en stol at det er litt spennende og litt glede når vi finner de mest hissige eller de mest resistente bakteriene på laboratoriet, selv om det er litt fryktinngytende. Det er det. Men det er spennende, og det er det som gjør hverdagen, at ikke alt er en kjempesnill tarmbakterie. Man må finne noe innimellom for at man skal orke å holde på med det.

Mette

Ja. Men hva gjør dere hvis dere finner sånne resistente bakterier? Leter dere etter det antibiotikumet som kanskje kan virke likevel, eller må dere behandle det på andre måter?

Paul

Vi legger gleden litt til siden, og så tenker vi på å prøve å finne hvilket, og om det er et antibiotika som det går an å behandle pasienten med. For selv om de bare er bærere av det, at de ikke har blitt syke av det ennå, så vet vi at hvis de blir syke, som det er en sannsynlighet for, så er det ofte den bakterien som enten er direkte årsak, eller så kommer den på banen med en gang du begynner å behandle med et antibiotika. Så vi gjør vårt ytterste for å finne et antibiotikum som det går an å behandle den pasienten med. Dessverre er det noen tilfeller nå der vi ikke finner det. Det finnes bakterier i Norge nå som er pan-resistente. Det betyr at de er resistente mot alle antibiotika som vi kjenner til. Da blir det litt mer eksperimentell behandling, med at man kan kombinere flere antibiotika, eller i verste fall har man det ikke. Det har vært eksempler på Haukeland med en pasient som har dødd på grunn av en infeksjon med en sånn pan-resistent bakterie.

Mette

Ja. Hva gjør dere hvis det først blir et utbrudd, at det begynner å spre seg på en avdeling?

Paul

Da vil vi virkelig sette alle kluter inn for å stoppe at dette blir et utbrudd med en sånn bakterie. Det har vi heldigvis ikke opplevd i det hele tatt. Og pasientene som kommer inn med stor risiko for å være bærere av sånne bakterier, de blir isolert fra de kommer inn døra, og vi slipper dem ikke ut av isolatet heller, selv om vi ikke finner noe ved første forsøk. Og så kommer det nye antibiotika inn, så man har etter hvert litt reservemidler eller nye antibiotika som kanskje kan brukes etter hvert. De sparer vi til disse verste tilfellene. Og så har vi dessverre måttet hente frem noen gamle antibiotika som tidligere har blitt lagt i skuffen fordi de gjerne var forbundet med litt mye bivirkninger. De tok gjerne knekken på nyrene eller noe sånt, men de har vi nå vært nødt til å finne frem igjen, for det er kanskje de eneste som virker.

Mette

Når dere først har funnet en sånn superbakterie, må du sekvensere bakterien for å finne ut hvor den kommer fra og hvor den går til for å finne alle slektningene, eller hvordan gjør dere det?

Paul

Hvis vi skal finne ut om det er utbrudd eller ikke, og har funnet to bakterier på samme sted, så ser vi på arvematerialet til bakterien. Bakterier har heldigvis et veldig lite genom på bare en liten brøkdel av det mennesket har. Mennesket har kanskje tre milliarder basepar, mens genomet til en bakterie kanskje er på to, tre, fire, fem, seks millioner basepar. Men at vi er i den heldige situasjonen at vi forholdsvis lett kan sekvensere, se på hele arvematerialet til bakterien, og sammenligne med de andre. Så hvis det for eksempel er E.coli igjen, som er synderen eller mistenkt til å være årsaken til et utbrudd, så ser vi på de kanskje 2000 til 2500 felles genene som alle E.coli-er har. Den delen av arvematerialet som gjør E.coli til E.coli. Så ser vi på dem og sammenligner dem. Og hvis det er et utbrudd, er det gjerne sånn at kanskje 2995 av disse 3000 genene er helt kliss like. Da vet vi at den pasienten er blitt smittet av den pasienten der. Og så kan vi følge det gjennom. Så finner vi en annen E.coli hos en annen pasient som kanskje har 100 sånne gener i forskjell. Da kan vi si at den pasienten faktisk ikke ble smittet av disse. Vi er så heldige at dette genomet er så lite at vi takler å se på hele.

Mette

Er det litt som slektsforskning?

Paul

Veldig som slektsforskning. Det er veldig parallelt med det, så vi kan se at den stammer fra den.

Mette

Én ting er at vi i Norge er ganske flinke til å ikke bruke for mye antibiotika, og at vi bruker det de kaller smalspektret, at det går mot akkurat den infeksjonen du har. Men er det bare det som gjør at vi har mindre av det? Trives bakterier med snø, vinter og kulde?

Paul

Vi liker selvfølgelig å si at vi er flinke, men Norge og andre nordlige land har nok en fordel med klimaet. Bakterier trives bedre i varme strøk. Både det at vi er litt grisgrendte i befolkningen og at det er litt kaldt her, er nok en fordel med tanke på at disse bakteriene ikke sprer seg rundt omkring. Så man trenger litt varme strøk med mye folk tett sammen. Det er da de virkelig får grobunn til å formere seg og få fotfeste. Så det at det er litt langt til nærmeste nabo i enkelte steder i Norge, er nok kanskje en fordel i denne sammenhengen.

Mette

Og avslutningsvis, de som hører på denne episoden, hva kan de gjøre for å bidra til å holde disse superbakteriene i sjakk?

Paul

Jeg tror igjen det handler om å vise litt sunn fornuft. Å være flinke med håndvask er kanskje det viktigste enkelttiltaket man kan gjøre.

Mette

Det er så enkelt som det?

Paul

Vask hendene, så sprer du ikke. Hvis man da er bærer av en sånn superbakterie, så sprer man den ikke videre til naboen hvis man vasker hendene. Å vaske hendene før man spiser, for eksempel, da har man gjort veldig mye. I tillegg skal vi være restriktive med bruk av antibiotika. Vi skal se på antibiotika som en begrenset ressurs som vi skal ta vare på. For hvis vi misbruker det, så har vi til slutt ikke antibiotika igjen som virker.

Mette

Så selv om det føles litt strengt at legen sier at du ikke trenger antibiotika, så bør vi faktisk lytte til legen.

Paul

Så er det verdt å høre på det.

Mette

Med den oppfordringen setter vi strek for dagens sending. Tusen takk for at du ble med i studio for å fortelle om superbakterier og antibiotikaresistente bakterier, Paul Christoffer Lindemann, som er seksjonsoverlege ved mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus.

Paul

Takk for at jeg fikk komme.

Mette

Og mitt navn er Mette Risa. Biotekpodden ser frem til et 2025 med nye spennende temaer og spørsmål som jeg håper å få svar på fra de dyktige ekspertene som jeg skal ha på besøk i løpet av året. Jeg håper at dere som lytter på blir med videre for å bli litt klokere sammen med meg. Takk for at du lytter til Biotekpodden, og på gjenhør.

[outromelodi]