Nye DNA-metoder for norsk politi

Bruk av DNA-spor i politiets etterforskning er i rask utvikling. I mange land, inkludert Sverige og Danmark, benyttes nye metoder for å finne frem til mulig gjerningspersoner eller for å identifisere ukjente døde. Hvilke av disse metodene bør norsk politi bruke? Og hva er utfordringene med å ta de forskjellige metodene i bruk? Bioteknologirådet har de siste månedene diskutert de nye mulighetene – og utfordringene.

Biotekpodden har nå besøk av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat, som forteller hva dette dreier seg om, og hva medlemmene i Bioteknologirådet har konkludert med. Hele uttalelsen fra Rådet finner du her.

Programleder: Mette Risa

 

Les hele samtalen

Mette Risa, programleder, Biotekpodden

Bruk av DNA-spor i Politiets etterforskning er i rask utvikling. I mange land, inkludert våre naboland Sverige og Danmark, benyttes nye metoder for å finne frem til mulige gjerningspersoner eller for å identifisere ukjente døde. Hvilke av disse metodene bør norsk politi bruke, og hva er utfordringene med å ta de forskjellige metodene i bruk?

[intromelodi]

Mette

Velkommen til Biotekpodden. Mitt navn er Mette Risa, og i dag har jeg med min kollega i Bioteknologirådet, seniorrådgiver Anne Marit Ryen. Velkommen.

Anne Marit Ryen

Takk.

Mette

Vi må begynne med situasjonen sånn som den er i dag. Norsk politi har et eget DNA-register som de bruker i etterforskning, men hvordan er det de bruker DNA for å finne frem til enkeltpersoner?

Anne Marit

DNA er unikt for den enkelte, så det egner seg veldig godt for å utelukke noen fra en sak, eller for å identifisere én enkeltperson. Og i dag har norsk politi et register over straffedømte, hvor det er rundt 130 000 nordmenn i dag. Og i dette registeret kan Politiet søke etter eksakte treff, og det vil si at de får treff hvis det er en person som er straffedømt fra før. Men ellers vil man ikke få noe treff.

Mette

Som du har skrevet om, både i GENialt og snakket om på et åpent møte som vi hadde på Pressens hus, så har altså Politiet nå fått klarsignal til å bruke en annen metode for å finne ut hvem et DNA-spor kan stamme fra. Og hva er det det går ut på?

Anne Marit

Norsk politi har nå fått muligheten til å bruke søk i kommersielle DNA-databaser, og dette er DNA-databaser som er populære blant slektsforskere, og slektsforskning er veldig populært i Norge. De databasene som Kripos ønsker å bruke er de som har et aktivt samtykke, hvor kundene huker av for at Politiet får lov å søke i disse databasene. Og de databasene som er mest aktuelle er amerikanske, og er GEDmatch og FamilyTreeDNA som er tenkt brukt. Og når Politiet da laster opp DNA-profilen til en ukjent person, vil de ofte få treff på fjerne slektninger. Det kan være firmenninger eller seksmenninger. Og så får Politiet hjelp av slektsforskere til å bygge et sånt slektstre som da leder frem til den ukjente personen. Da må man også bruke andre typer kilder, som for eksempel folketellinger og kirkebøker. Og i Norge har Kripos nylig fullført et pilotforsøk, hvor de testet ut denne metoden med tre uløste, kalde drap og sedelighetssaker. Og én av disse sakene var det uløste drapet på Knut Kristiansen som skjedde i 1999. Og i to av tre pilotsaker fant faktisk Politiet frem til identiteten til den som hadde avsatt DNA-sporet. Og én av sakene de løste var Kristiansen-saken, over 20 år senere. Men her ble det ikke noen rettssak, fordi den personen de fant identiteten til levde ikke lenger. Men samtidig er det viktig å være klar over at denne metoden kun er et verktøy for å finne frem til identiteten til den som har avsatt DNA-sporet, og så trengs selvfølgelig ordinær politietterforskning for å finne nødvendige bevis på at vedkommende faktisk er skyldig.

Mette

Det store skillet her, sånn som jeg hører det, er at i Politiets egne register må de få et identisk treff. Du kan kun finne den enkeltpersonen. Mens ved å bruke disse andre databasene med slektsforskning, kan man også finne frem til veldig mange flere enn de som faktisk er i registeret.

Anne Marit

Ja. Man bruker da slektninger til å finne frem til en ukjent person.

Mette

Og Bioteknologirådet har de siste månedene diskutert dette med Politiets bruk av nye DNA-metoder. Hva mener rådet om dette med søk i kommersielle DNA-databaser i utlandet?

Anne Marit

Her står faktisk hele Bioteknologirådet samlet, og støtter det at Politiet skal kunne ta i bruk denne metoden, så lenge det er alvorlig kriminalitet. Og det rådet vektlegger er at metoden har løst flere alvorlige saker. Vi ser for eksempel i USA, der over 700 kalde draps- og voldtektssaker er løst med den metoden. Vi har også sett at her i Norge med pilotforsøket at den metoden gir resultater, der andre metoder ikke har ført frem. Samtidig er også rådet opptatt av at den praksisen som noen av disse kommersielle private databasene har, ikke er uproblematisk, og man ser på det med personvernhensyn. Du har for eksempel saken 23andMe som gikk konkurs i fjor, og det viser den sårbarheten som er med sånne store private DNA-databaser, og hva som kan skje med de dataene.

Mette

Ja, for dette med sånne store private DNA-databaser er noe vi i utgangspunktet er litt skeptiske til.

Anne Marit

Ja. Man har vært ute og advart om at man i hvert fall skal tenke seg nøye om før man sender sitt eget DNA ut av landet.

Mette

Hvilke spørsmål er det som gjenstår å avklare før norsk politi eventuelt kan begynne å bruke denne metoden?

Anne Marit

Det er mest formaliteter, fordi både Justisdepartementet og Riksadvokaten har gitt et klarsignal. Så det er ressurser som må avklares av Politidirektoratet, og så skal man også sette ned noen retningslinjer, og det skal Riksadvokaten gjøre. Og så er det i tillegg ett noe uavklart spørsmål som Bioteknologirådet også var opptatt av. Det var det at metoden også bør kunne brukes til å identifisere ukjente døde. Det anbefaler rådet at man også bruker metoden til, og vi har noen saker i Norge som for eksempel Plaza-kvinnen og Isdalskvinnen der det ikke nødvendigvis har skjedd noe kriminelt, men man vet ikke hvem den avdøde er. Og denne metoden har vist seg å kunne gi svar i den typen saker.

Mette

En annen metode som Politiet også har prøvd ut nå, det er det som kalles fenotyping. Hva er det for noe?

Anne Marit

Hvis du har et DNA-spor fra en ukjent person, så kan man bruke fenotyping til å si noe om utseendet til den personen. Og lenge har det vært mulig å si både øyefarge, hudfarge og hårfarge med høy presisjon. I tillegg har man noe man kaller et biogeografisk opphav, og det er fordi enkelte gener vil ha sammenheng med utseendemessige trekk som er typisk for ulike deler av verden. Så én kategori her vil for eksempel være nordeuropeisk opphav. Det skjer mye forskning på dette feltet, så man jobber med å kunne si flere trekk, som for eksempel hårtap hos menn og alder, så det jobbes mye med å kunne tegne et mer detaljert bilde. Samtidig er ikke forskerne helt der ennå at man faktisk kan lage et helt bilde eller en fantomtegning.

Mette

Hvordan er det dette brukes i Politiet sin etterforskning i dag?

Anne Marit

Det vil være å gi noen indikasjon på hvordan noen ser ut. Og i norsk sammenheng er det først og fremst øyefarge, hudfarge, hårfarge og biogeografisk opphav som vil være aktuelt å bruke. Men metoden vil ikke kunne identifisere én bestemt person, men du vil få en retning på etterforskningen som kunne vært verdifull for Politiet.

Mette

Dette var noe som ble brukt i Knut Kristiansen-saken, var det ikke det?

Anne Marit

Jo, det var det, for det med fenotyping kan også brukes i kombinasjon med søk i disse kommersielle internasjonale databasene. For du kan sitte her med et enormt slektstre på mange tusen personer. Men hvis du vet at denne personen har rødt hår og blå øyne, vil det være mye enklere å kunne snevre inn søket i slektstreet og vite hvor du skal fokusere.

Mette

Denne metoden er også noe som Bioteknologirådets medlemmer har diskutert. Hva har de å si om fenotyping?

Anne Marit

Et flertall på 13 medlemmer mener at Politiet bør kunne ta i bruk politietterforskning ved alvorlig kriminalitet. Og så er det et mindretall på to medlemmer som mener at fenotyping i utgangspunktet ikke bør tas i bruk, men de kan se at i helt spesielle tilfeller der andre metoder ikke har ført frem, og det er en veldig alvorlig sak, kan man ta metoden i bruk.

Mette

Hva er de viktige poengene de har fremhevet der med fenotyping?

Anne Marit

De medlemmene som var for fenotyping legger vekt på behovet for å oppklare alvorlig kriminalitet og det å effektivisere og gi en retning tidlig i Politiets etterforskning. Og så mener også disse medlemmene at fenotyping i mange tilfeller kan gi mer pålitelig informasjon enn for eksempel øyenvitneskildringer.

Mette

Men dette med biogeografisk opphav kan også være litt vanskelig. Er det noen frykt for at det skal være stigmatiserende?

Anne Marit

Ja, det er det de to medlemmene som var skeptiske til metoden, er bekymret for. De er redde for at det kan stigmatisere minoritetsgrupper, for du identifiserer ikke et individ, du peker mot en gruppe. Og spesielt hvis den typen informasjon kommer ut i offentligheten og media, så kan det være veldig negativt. I tillegg var dette mindretallet opptatt av at metoden ikke gir helt sikre svar. Det er en sannsynlighet. Så noen ting vil man kunne si med høyere presisjon. For eksempel er det 95 prosent presisjon på øyefarge, mens andre egenskaper ikke er så sikre. Så de mente at man må være veldig varsom med hvordan man tar metoden i bruk.

Mette

Og en siste metode som jeg nevnte helt innledningsvis at brukes av politi i våre naboland, men ikke her i Norge, det er å bruke det registeret som Politiet har selv over egne straffedømte, men ikke for å søke etter nøyaktige treff sånn som vi gjør her, men faktisk for å gjøre familiesøk. Litt som man gjør i disse kommersielle DNA-databasene. Hva går det ut på?

Anne Marit

I Norge har vi som nevnt dette identitetsregisteret med straffedømte. Politiet i dag får bare treff hvis det er eksakt samme person, men man har også en mulighet i dette dataprogrammet som Politiet har i dag, at man kan ha delvise treff. Da peker man også ut nære slektninger av den ukjente personen. Det kan være foreldre, søsken og barn, og da vil det også utvide søkemuligheten mye mer i registeret.

Mette

Men her snakker vi ikke seksmenninger?

Anne Marit

Nei. Så det er den store forskjellen på de internasjonale databasene, hvor du da kan få treff på mye fjernere slektninger, men her er det mer nær familie.

Mette

Hvem er det som er i dette registeret med straffedømte? Hvem er straffedømte i Norge?

Anne Marit

Det er de som har fått ubetinget fengsel, forvaring eller samfunnsstraff. Terskelen for å havne i det registeret i Norge er ganske lav, fordi det også omfatter mindre alvorlige lovbrudd som enkelte former for promillekjøring og narkotikabruk. I tillegg er man i dette registeret til etter fem år etter at man er død. Så man er det på livstid, kan du si.

Mette

Ja. Det får meg da til å komme på neste spørsmål. Hvorfor bruker man ikke dette registeret på denne måten i dag til familiesøk?

Anne Marit

Det vil innebære en ny bruk av registeret, for man har samlet inn disse DNA-profilene til ett formål, som er helt konkrete søk etter personer. Og hvis man utvider til familiesøk, så må man utvide hvordan man bruker registeret. Og så er det det at man har denne lave terskelen for registrering, og at man er i registeret på livstid hele livet. Så Kripos mener at man må vurdere om familiesøk i dette norske registeret er forenlig med retten til privatliv, som er i artikkel fem i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Så det kan være behov for endringer i det norske regelverket hvis man skal ta i bruk familiesøk.

Mette

For det er et skille vi har med Sverige og Danmark, at i det norske registeret er det veldig mange og en veldig lav terskel for å komme inn. Det er ikke det samme der?

Anne Marit

Ikke helt. I Norge er det en lavere adgang, og vi har noen flere i registeret.

Mette

Hva er det Bioteknologirådet sine medlemmer har trukket frem som viktige synspunkter her?

Anne Marit

Her er det faktisk et flertall på elleve medlemmer som mener at man bør ta i bruk familiesøk i Politiets DNA-register, så lenge det er alvorlig kriminalitet. Og det de vektlegger er å løse alvorlig kriminalitet av hensyn til de pårørende. Og så mener man at Politiet allerede i dag kan gjøre ganske store personverninngrep. Man kan for eksempel avlytte en telefon. Og dette tiltaket er ikke nødvendigvis noe mer inngripende enn det Politiet allerede gjør på andre områder, når det som sagt er alvorlig kriminalitet. Men så er det også et mindretall på fire medlemmer som mener at metoden ikke skal tas i bruk. Og de er mer opptatt av den lave terskelen for registrering, og at det kan være belastende for de som er i registeret, å også indirekte kunne være med på å felle familiemedlemmer. Og så er de også opptatt av det at man går utover det opprinnelige formålet til registeret.

Mette

Bioteknologirådet leverer sin uttalelse om dette. Den blir faktisk publisert helt i slutten av januar nå, så den vil være tilgjengelig på nettet når du hører denne episoden. Men hva mer er det som skjer på dette feltet nå, Anne Marit?

Anne Marit

Det er veldig spennende, for nå skal Kripos veldig snart levere en rapport til Riksadvokaten hvor de anbefaler at man prøver en ny pilot, men hvor man da bruker familiesøk i eget register. Og det er for å vurdere hva nytteverdien er i Norge ved å ta i bruk denne metoden. Og metoden er allerede tillatt i Danmark og Sverige, og der ser man at den har løst noen eldre kalde saker som ikke har blitt løst på andre måter. Men samtidig anbefaler Kripos at man ser på det juridiske her og vurderer om familiesøk er forenlig med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og den retten til privatliv.

Mette

Så en sånn pilot vil både være en konkret etterforskning, men også en mer juridisk analyse om vi kan gjøre dette, i så fall må vi endre terskelen, hvordan skal vi gjøre det?

Anne Marit

Ja. Begge deler. Og det blir veldig spennende å se hvilke saker man velger seg ut for å teste ut denne metoden.

Mette

I forhold til disse kommersielle DNA-databasene, når begynner Politiet å bruke den metoden? Vet vi noe mer?

Anne Marit

Det er egentlig formaliteter som gjenstår, så det vil være retningslinjer som må settes ned, som skal gjøres av riksadvokaten, og så er det ressursbruken som Politidirektoratet skal se på. Så vi vet ikke helt når det kommer, men det vil nok ikke være så lenge til.

Mette

Men når vi da snakker om en eventuell ny pilotstudie og nye juridiske betenkninger om vi skal åpne for familiesøk i Politiets eget register, hvis det skal skje, vil de kanskje trenge en lovendring? Eller kan de bruke det som i dag? Eller er det noe de prøver å finne svaret på?

Anne Marit

Det er det de må se nærmere på. Det er det Kripos ber om. Hva må til for at man skal kunne ta denne metoden i bruk? Og så kan jeg nevne at i Sverige, for eksempel, er det en mindre ressurskrevende metode med familiesøk enn det er med de kommersielle internasjonale databasene. Så det kan være en mulighet at man bruker familiesøk først, før man tar i bruk de internasjonale databasene. Det er sånn man gjør det i Sverige, at man gjør det ene før det andre.

Mette

Og vi kommer til å følge denne saken videre, og vi har også invitert til debatt på bioteknologi-dagen. Hva skal skje da, Anne Marit?

Anne Marit

Den 12. februar skal vi arrangere bioteknologi-dagen, og da blir det en debatt om nye DNA-metoder i Politiet, blant annet om familiesøk. Og da er vi så heldige at vi har fått representanter fra alle partier på Stortinget som sitter i Justiskomiteen til å stille i den debatten.

Mette

Det blir veldig spennende å følge med på. Da kan man både møte opp fysisk den 12. februar på Domus Bibliotheca i Oslo, eller så kan man følge det digitalt på strømming. Og det blir veldig spennende å følge med på hva som skjer videre på dette området, og kanskje er det noen av disse gamle uløste mysteriene, som for eksempel identiteten til Plaza-kvinner eller Isdalskvinnen, som vi er veldig interesserte i her i Bergen, som det nå kan nærme seg en løsning på. Og da sier jeg tusen takk til deg, Anne Marit Ryen, seniorrådgiver her i Bioteknologirådets sekretariat, for at du var med i Biotekpodden i dag.

Anne Marit

Takk.

Mette

Takk også til deg som hører på Biotekpodden. Mitt navn er Mette Risa, og jeg er tilbake med en ny episode av Biotekpodden neste måned. På gjenhør.

[outromelodi]