Biotekpodden
Bioteknologien utvikler seg raskt, noe som skaper nye muligheter, men som også kan medføre etiske utfordringer. I Bioteknologirådets nye podkast, Biotekpodden, samtaler vi om bioteknologi. Det kommer ny episode hver måned.
Du finner alle episodene av Biotekpodden på iTunes og på Spotify
Episoder:
Gamle saker løst med nye metoder
I over 20 år var det et mysterium hvem som sto bak drapet på Knut Kristiansen, selv om man fant DNA fra en mulig gjerningsperson på åstedet. Men ved hjelp av søk i internasjonale slektskapsdatabaser har politiet nå klart å identifisere den ukjente mistenkte. Nye metoder som analyse…
Epigenetikk - en bro mellom genetikk og miljø
Epigenetikk er studiet av hva som påvirker hvilke av genene våre som er aktive og hvilke gener som ikke er det. Epigenetikken er relevant for hvordan kroppens celler utvikler seg fra det befruktede egget, det påvirker hvordan kroppen fungerer og hvordan vi eldes. Med molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i…
Sæddonasjon og donorunnfangede - hva kan de få vite?
Hvor kommer jeg fra? Og hvem ligner jeg på? I 2023 er det 18 år siden bioteknologiloven ble endret og Norge gikk over fra anonym til kjent donor. Neste år lanseres registeret som har oversikt over donorer og alle donorunnfangede som har blitt til siden lovendringen i 2005. Hvordan skal…
Enigmatiske enzymer - fra møllarvespytt til cellulose og bakterieslim
Enzymer hjelper oss med å fordøye mat, de er i vaskepulveret som gjør at vi kan vaske klærne våre rene på lave temperaturer, og nå kan også enzym fra larven til en møll hjelpe oss med å gjenvinne og resirkulere plast. Men hva er egentlig enzymer? Hva annet…
MS og stamceller
MS, multippel sklerose, er en sykdom hvor kroppens immunsystem angriper beskyttelsen rundt nervetrådene i sentralnervesystemet. Sykdommen kan føre til at nervene blir skadet. Det finnes ingen kurerende behandling i dag. Noen MS-pasienter blir behandlet med stamceller i Norge for å stoppe sykdommen, andre reiser til utlandet for lignende stamcellebehandling for…
Dyrket kjøtt - hva er det egentlig?
Hva er dyrket kjøtt? Hvordan lager man det? Og bør det være et mål at alt kjøtt skal dyrkes i fremtiden? Og hva med å dyrke seg selv, på kjøkkenbenken? Med seniorforsker Sissel Beate Rønning fra matforskningsinstituttet Nofima og seniorrådgiver Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet.
Norske gendata til Kina
Mange norske gravide kvinner reiser til våre naboland for fosterdiagnostiske tester for å finne ut mer om fosteret enn man har lov til i Norge. Men én av testene som selges i Danmark sender blodprøvene til analyse i Kina, i strid med europeiske regler for personvern. Det gjør at DNA…
DNA og personvern
Over 320 000 nordmenn har sendt sitt eget, og i noen tilfeller også andres, DNA til analyse i utlandet. Hva betyr det for den enkeltes personvern når menneskers unike arvemateriale blir kartlagt i store, internasjonale databaser? Og hva er egentlig personvern? Med Camilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet og…
Kan en minihjerne tenke selv? Og hva er bevissthet?
Da forskerne så gjennom mikroskopet på den lille klumpen med celler de hadde dyrket i laboratoriet, så det ut som om hjernecellene så tilbake på dem; To små, mørkere prikker med lyssensitive celler hadde vokst frem på minihjernene som lå under mikroskopet. Disse minihjernene hadde nemlig fått anlegg til øyne.
Hvor gammel vil du bli? Aldring og anti-aldring med Trond-Viggo
Hva er aldring? Kan bioteknologi forlenge livet? Hva kan du gjøre nå for å få en bedre alderdom? Og vil vi egentlig leve lengst mulig? Lege Trond-Viggo Torgersen (Kroppen for voksne) og molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme fra Bioteknologirådet snakker om aldring og anti-aldring, og hvordan forskning på udødelige dyr, epigenetikk…
Genetikk, etikk og minoritetshelse
Nesten 20 år etter at forskere kartla det menneskelige genomet gjennom the Human Genome project, er det fortsatt arvematerialet til mennesker med europeisk forfedre vi vet mest om. I 2021 ble hele 86 prosent av alle genetiske studier gjort på personer med europeisk opphav. Samtidig blir kunnskap…
Mitokondriedonasjon og arvelige, genetiske endringer
Da bioteknologiloven ble endret i 2020, ba stortingsflertallet daværende Solberg-regjering om å «jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan tillates i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig». Men hva betyr egentlig det? Bioteknologirådet har diskutert mitokondriedonasjon over en rekke møter…
Xenotransplantasjon, organmangel og en genredigert gris
7. januar 2022 fikk en hjertesyk 57 år gammel amerikaner, David Bennett, et nytt hjerte. Men det var ikke et hvilket som helst hjerte han fikk. Hjertet kom nemlig fra en genmodifisert og genredigert gris, og var den første såkalt vellykkede transplantasjonen av et genredigert grisehjerte i et menneske. Biotekpodden…
Insulin, diabetes og genteknologi
For 100 år siden lå 14 år gamle Leonard Thompson for døden på et sykehus i Toronto, Canada. Gutten hadde diabetes type 1, men ble reddet med insulinet fra bukspyttkjertelen til en okse. I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om diabetes og insulin, det som skjedde for 100 år…
Kloning
Hva er kloning? Hvorfor bruker man kloning? Eller hvorfor bruker man det ikke? Og hva er forskjellen på reproduktiv og terapeutisk kloning? I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om sauen Dolly, favoritthunder og utdødde mammuter, og vi snakker også om kloning som medisinsk behandling. Med…
Persontilpasset medisin og kreftbehandling
Vi vet stadig mer om hvordan sykdom, biologi og genetikk henger sammen. Det har gjort det mulig å persontilpasse medisinsk behandling for en rekke pasienter. Men hvilke diagnoser og pasienter er dette relevant for i dag, og hvor går veien videre? Med professor Bjørn Tore Gjertsen fra Senter for kreftmarkører…
Oppdrettslaks og genteknologi
Norsk oppdrettsnæring har en rekke utfordringer rundt dyrehelse og bærekraft, men kanskje kan genteknologi brukes for å håndtere noen av disse utfordringene. Hvilke kriterier skal bestemme om man skal bruke genredigering på oppdrettslaksen, og hva skal man i så fall bruke genredigering for å oppnå? Med Anna Wargelius, forskningssjef ved…
Stamceller som gir grunn til å smile
Vi har alle blitt til fra den ultimate stamcellen; det befruktede egget. Men også andre typer stamceller gjør stor nytte i medisinsk behandling. Biotekpodden har besøk av en forsker som har gitt sine pasienter en ekstra god grunn til å smile; Cecilie Gjerde, tannlege og spesialist i oralkirurgi og oralmedisin…
Arvelig kreft og norske genvarianter
Visste du at mange familier med arvelig kreft på Sørvestlandet kan spores tilbake til noen få personer som overlevde Svartedauden i Rogaland? Biotekpodden har besøk av Hildegunn Høberg Vetti, overlege ved Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft i Helse Bergen og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole og Eirik Joakim Tranvåg, lege…
Den nye GMO-debatten
Hva er egentlig en genmodifisert organisme (GMO)? Og hvilke konsekvenser får det at den definisjonen EU, og dermed også Norge, bruker er forskjellig fra mange av landene vi i Europa handler mat og dyrefor med? Biotekpodden har besøk av Arne Holst-Jensen, forskningsleder ved Veterinærinstituttet og medlem i Bioteknologirådet og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, for å diskutere hvordan blant annet genredigering har laget et skille et mellom Europa og resten av verden.
Hvor lenge skal det være lov å forske på befruktede egg? 14-dagersregelen og stamcelleforskning
I dag er det lov å forske på overtallige, befruktede egg i inntil 14 dager etter befruktning i Norge og en rekke andre land. Nå ønsker den internasjonale stamcelleforskerforeningen ISSCR å fjerne 14-dagersgrensen. Hvorfor det? Og hva er de etiske utfordningene ved å forske på stamceller?
