Skal donorhalvsøsken få finne hverandre?
Tenk deg at du får vite at du har blitt til med donert sæd eller egg. Et eller annet sted der ute har du en biologisk far eller mor, som du kan få vite hvem er når du blir voksen og kan logge deg inn i donorregisteret. Men rundt om i Norge har du kanskje også flere halvsøsken, som har blitt til fra samme donor. Noen som har fregner på nesen, akkurat sånn som deg, eller er like glad i å kaste ball. Eller å tegne. Ville du ønsket å ha muligheten til å bli kjent med dine halvsøsken? Og hvordan skal vi eventuelt legge til rette for at de som er unnfanget med donor får mulighet til å finne sine donorhalvsøsken?
Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Anne Marit Ryen besøker Biotekpodden for å fortelle om donorunnfangede, halvsøsken og Bioteknologirådets konklusjon etter at Helse- og omsorgsdepartementet ba om innspill.
Programleder: Mette Risa
Les hele samtalen
Mette Risa, programleder, Biotekpodden
Tenk deg at du får vite at du har blitt til med donert sæd eller egg. Et eller annet sted der ute har du en biologisk far eller mor som du kan få vite hvem er når du blir voksen. Og rundt om i Norge har du kanskje også noen halvsøsken, som har blitt til fra samme donor. Noen som ler av de samme dårlige vitsene som deg, som er like glad i å kaste ball eller tegne. Noen som har fregner på nesen akkurat sånn som du har, eller en like rar lilletå. Ville du ønsket å ha mulighet til å bli kjent med dine halvsøsken?
[intromelodi]
Mette
Velkommen til Biotekpodden. Med meg for å snakke om donorunnfangede og hvilke muligheter de skal ha for å finne frem til sine halvsøsken, er seniorrådgiver i Bioteknologirådet Anne Marit Ryen. Velkommen.
Anne Marit Ryen
Takk.
Mette
Og mitt navn er Mette Risa. Stadig flere barn blir unnfanget med donert egg eller sæd i Norge, og antallet gikk fra rundt 300 til 600 hvert år da Bioteknologiloven ble endret i 2020, og man åpnet for eggdonasjon og at enslige kvinner også fikk mulighet til assistert befruktning. Alle som er donorunnfanget i Norge siden 2005 har rett til å få vite hvem som er donor, i dag fra de er 18 år, og for barn som er unnfanget etter 2020 vil aldersgrensen være på 15 år. Vi har alle rett til å kjenne vårt eget opphav ifølge FNs barnekonvensjon. Men bør donorunnfangede også få mulighet til å finne sine halvsøsken om også de ønsker å bli funnet? Anne Marit, hvorfor snakker vi om dette nå?
Anne Marit
Jo, for etter 2005 fikk donorunnfangede i Norge rett til å vite sin donors identitet når de blir 18 år. Og i fjor, i desember, ble de første donorunnfangede gamle nok til å kunne få vite donors identitet. De logger seg da inn på Donorregisteret, som er en løsning på Helsenorge. Og der får de vite donors navn, fødselsdato og personnummer. Men i dette donorregisteret finnes det også informasjon om hvem som er genetiske halvsøsken. Det vil si de som har blitt til med samme donor i Norge. Så informasjonen ligger der, men den er ikke tilgjengelig for donorunnfangede i dag.
Mette
Og dette er informasjon som de som er unnfanget med donor selv ønsker?
Anne Marit
Ja. Vi hører fra donorunnfangede og foreldre til donorunnfangede, at det å få kontakt med halvsøsken er et stort ønske fra flere. Og vi har for eksempel hatt innspillsmøter, og da har vi fått historier fra foreldrene til en donorunnfanget jente, som fortalte at datteren hennes opplever at den kontakten hun har med sine halvsøsken, er veldig verdifull. Og at for donorunnfangede barn kan det kanskje dukke opp flere spørsmål knyttet til identitet og arv. Og å da ha kontakt med donorhalvsøsken som man kan speile seg i vil gi en bedre forståelse av seg selv. Og så har vi også vært i kontakt med Raymond Egge, som er lederen av foreningen for donorunnfangede, og han har igjen snakket med sine medlemmer. Og det er flere som sier at det å få kjenne til halvsøsken kanskje faktisk er viktigere enn donor. Og for mange donorunnfangede er de enebarn i sin sosiale familie, og kanskje er foreldrene borte, og da er det å få vite om halvsøsken en mulighet til å ha en familie og et nettverk, for de som kanskje ikke har så mange igjen.
Mette
I dag er vi i en situasjon der det blir unnfanget stadig flere barn med donor.
Anne Marit
Ja. Antall barn født med donor er mangedoblet i Norge fra 2005 til 2021. Det er nesten 4000 barn som er blitt til med sæd- og eggdonor siden 2005 ved norske klinikker. Så man gikk fra et tall på rundt 50 barn i året i 2005 til over 600 barn i året i 2025. Og bakgrunnen er et økende behov, men også det at flere nye grupper har fått tilgang til dette tilbudet. Sånn som lesbiske par og enslige kvinner, og at eggdonasjon har blitt tillatt i Norge.
Mette
Hva vet vi om hvordan dette fungerer i andre land hvor de har hatt kjent donor lenger enn vi har hatt her i Norge?
Anne Marit
Sverige har hatt åpen sæddonor siden 1985, og de har nå også åpnet for at donorunnfangede skal få vite sine halvsøsken sin identitet, hvis begge ønsker det. Så der er det en lovfestet rett i Sverige. I Storbritannia har man hatt åpen donor siden 2005, sånn som Norge. Men der har man et donorregister som går lenger tilbake i tid, og de har åpnet dette registeret, sånn at halvsøsken skal kunne finne hverandre. Og så ser vi at det er gjort flere studier fra land som USA, for eksempel. Og de viser at det er et ønske blant flere donorunnfangede om å finne halvsøsken. Og de bruker da for eksempel DNA-tester, sånn som MyHeritage, for å gjøre det. Og så vet vi også at norske enslige kvinner, som har reist til Danmark, får utdelt et donornummer der ved klinikken, og kan bruke det donornummeret for å finne halvsøsken til barna sine i for eksempel Facebook-grupper.
Mette
Men dette med å bruke donornummer, det er ikke et alternativ i Norge?
Anne Marit
Nei. Norske klinikker får ikke lov til å gi ut donornummer, fordi man i Norge har dette sentrale registeret som skal sitte på all informasjonen. Og man skal da logge seg inn her for å vite donors identitet. Så muligheten i Norge er da å gjøre den informasjonen som ligger i registeret om halvsøsken tilgjengelig, forutsatt at det er et samtykke fra begge parter.
Mette
Og dette med donorunnfangede og halvsøsken har vært et tema for diskusjon i Bioteknologirådet i det siste. Og de var enige om at man bør kunne finne sine halvsøsken, men det var litt mer diskusjon om ved hvilken alder man skulle få mulighet til å gjøre dette.
Anne Marit
Ja. Rådet har jo nå fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å gå inn i dette spørsmålet om halvsøsken, og da er det med aldersgrense et viktig spørsmål. Noen mener at kontakten med halvsøsken fra ung alder er et så viktig hensyn at den muligheten bør være en del av foreldreansvaret for at det skal skje tidlig, mens barnet kanskje er under ti år, for eksempel. Og da at foreldrene egentlig tar det valget i samråd med barnet. Men en annen posisjon er at det bør være den donorunnfangede sitt eget valg. Og da bør aldersgrensen være såpass høy at barnet er modent nok til å ta den avgjørelsen selv. Og rådet mente enstemmig at aldersgrensen bør være på 15 år, fordi den balanserer både barnets behov for å kjenne donorhalvsøsken i ganske ung alder, men også det prinsippet, som var viktig for rådet, at den donorunnfangede selv skal ta valget om å få informasjonen eller ikke. For det er ikke alle som ønsker informasjon om halvsøsken.
Mette
Nei, for hvis man går inn i dette registeret og er veldig åpen for at man skal finne halvsøsken, må man også samtykke til at andre kan finne en selv.
Anne Marit
Ja. Det er på en måte bare et felles samtykke, hvor begge halvsøsken går inn i registeret og sier at de ønsker å finne halvsøsken og å bli funnet selv.
Mette
Når er det rådet vil at dette skal bli gjeldende fra?
Anne Marit
Det var et annet viktig spørsmål som rådet diskuterte, og da mente man at dette bør gjelde for alle donorunnfangede, også bakover i tid. Så det vil si alle som er unnfanget etter 2005 og frem til en lovendring skjer. For hvis det ikke gjelder bakover i tid, vil det i praksis si at mange tusen barn ikke vil få denne muligheten til å finne halvsøsken, som rådet ser på som viktig.
Mette
Det kan bli en del halvsøsken av dette her. I Norge er det spesifikt for sæd at den kan brukes i inntil seks familier. Men disse donorunnfangede kan også ha halvsøsken i andre land. De vil man ikke kunne finne med dette registeret.
Anne Marit
Nei. Det stemmer, at i Norge er det grense på maksimalt antall familier, men på tvers av landegrenser er det ingen regler for antall. Vi vet at over 80 prosent av sæddonorene som brukes ved norske klinikker, er fra danske sædbanker. Her er det ikke noen antallsgrenser for hvor mange ganger sæden kan brukes på tvers av landegrenser i Norden eller i Europa. Så mange donorunnfangede kan ha halvsøsken utenfor Norge, som man ikke vil kunne finne frem til.
Mette
Og dette med at man kan ha flere halvsøsken utenfor Norges grenser er noe som rådet skal komme tilbake til.
Anne Marit
Ja. Rådet jobber videre med problemstillinger knyttet til import og eksport av sæd, og her samarbeider vi med søsterorganisasjonene våre i de andre nordiske landene. Så dette er en sak som rådet skal diskutere til høsten.
Mette
Dette med at vi har gått fra fokus på foreldre som ønsker å få barn og at alt skal være så hemmelig, til at barnet har rett til å kjenne til eget opphav og nå kanskje også har mulighet til å finne sine halvsøsken, det fullfører på en måte et skifte i samfunnet?
Anne Marit
Historisk sett har det å hjelpe det ufrivillig barnløse paret vært sentralt, og man har tenkt at det var best for alle parter at sæddonasjonene skulle være hemmelige. Men etter hvert har man sett gjennom forskning og erfaringer at åpenhet er det beste, spesielt for barnet. Og foreldre blir i dag oppfordret til å fortelle barnet så tidlig som mulig, gjerne før barnet er fem år. Så det har vært et skifte her, hvor man i mye større grad vektlegger barnets behov og perspektiv. Så den muligheten til å finne donorhalvsøsken vil være et viktig steg i retning av mer åpenhet, og det å anerkjenne at det er et behov for noen donorunnfangede barn om å få informasjon om sine genetiske relasjoner, og å gi dem den muligheten til å påvirke egen situasjon og ta det valget selv. Og så vet vi fra samtaler med donorunnfangede som nå er voksne, at det å bli kjent med og holde kontakt med halvsøsken, har vært viktig.
Mette
Og med det setter vi strek for denne episoden av Biotekpodden. Donorunnfangede og halvsøsken er også hovedtema for ungdommens bioteknologiråd, hvor vi i Bioteknologirådet har invitert alle videregående skoler i Norge til å være med og diskutere, og å komme med innspill til politikerne om hvordan fremtidens bioteknologilov bør være. Du finner mer informasjon om det prosjektet på bioteknologiradet.no. Og med det sier jeg tusen takk til deg, Anne Marit, for at du var med i dag.
Anne Marit
Takk.
Mette
Og mitt navn er Mette Risa. Takk til dere som lytter på oss. Vi kommer tilbake med ny episode i juli og ønsker dere alle en god sommer så langt, og på gjenhør.
[outromelodi]