Ulv, ulv – hvor kommer du fra?
En gang på midten av 1900-tallet ble den norsk-svenske ulvestammen utryddet. Så dukket ulven plutselig opp igjen på 80-tallet. Ulv importert fra en dyrehage i Paris, eller flydd inn fra Latvia, sa noen. Andre mente den hadde gått hit fra Finland. Så hvor kommer egentlig disse ulvene fra? Og har ulven som er i Norge i dag egentlig krav på vern etter Bern-konvensjonen?
Biotekpodden har besøk av Hans K. Stenøien, professor i evolusjonsbiologi og direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, som forteller hvordan han og kollegene lette etter svar i ulvens DNA.
Programleder: Mette Risa, Bioteknologirådet
Illustrasjonsfoto: sbelov/iStock
Les hele samtalen
Mette Risa, programleder, Biotekpodden
En gang, trolig på midten av 1900-tallet, ble den norsk-svenske ulvestammen utryddet. Senere ble ulven fredet både i Norge og i Sverige. Og så dukket ulven plutselig opp igjen. Ulv importert fra en dyrehage eller flydd inn fra Latvia, sa noen. Andre mente den hadde gått hit fra Finland. Så hvor kommer egentlig disse ulvene fra? Svaret ligger i genene.
[intromelodi]
Mette
Velkommen til Biotekpodden. Mitt navn er Mette Risa, og i dag har jeg med meg professor i evolusjonsbiologi, Hans K. Stenøien, som er direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Takk for at du er med i dag, Hans.
Hans K. Stenøien
Selv takk.
Mette
Ulv i norske skoger og utmark, det er et ganske betent tema i Norge. Det er steile holdninger, både blant motstandere av ulv og av rovviltbekjempere. For hører ulven hjemme i Norge? Bør vi legge til rette for å ha ulv i Norge, eller bør det være fritt for ulv der vi har beitedyr som sau, geit og kyr? Og er den norske ulven i det hele tatt ulv? Eller er det en hybrid, altså en blanding, mellom ulv og hund? Og kommer det vi kaller den norsk-svenske ulvestammen egentlig fra en dyrehage i Paris? For noen år siden var det mye diskusjoner frem og tilbake. For hvordan er det mulig å finne frem til hvor ulven man finner i Norge i dag, kommer fra? Det er det forskere som Hans K. Stenøien som var med å finne ut av. I dag skal vi snakke litt om hvordan man rent praktisk leter etter svar i ulvens DNA, og hvor pålitelige de svarene man sitter igjen med er. Og Hans, vi må ti år tilbake i tid. Da ba Stortinget om en uavhengig utredning for å finne ut mer om den norsk-svenske ulvestammen. Du og dine kolleger ved NTNU og kolleger ved Universitetet i Danmark fikk dette oppdraget. Men hva var bakgrunnen for dette prosjektet?
Hans
Jo, bakgrunnen var, som du sa, at Stortinget i 2016 ba om en forskningsbasert og uavhengig utredning om den norsk-svenske ulvens opphav og avstamning. Og bakgrunnen for dette var en del kontroverser, som du var inne på i introen der. Mange stilte spørsmål ved om vi virkelig hadde tilstrekkelig kunnskap om historien til den norsk-svenske ulvestammen og opphavet til den. Og stikkordene her var som du også nevnte, er denne innført til Norge? Det var mange konspirasjonsteorier som verserte, med helikopterflyvning av ulv inn fra Russland, lastebiler og det ene og det andre. Så man så et behov for å se på kunnskapsgrunnlaget til historien til norsk-svensk ulv. Og nå er det sånn at det kanskje er få arter, om noen, i vår del av verden som har blitt mer studert enn den norsk-svenske ulven. Det brukes store ressurser på forskning rundt ulv, og også opphavet til norsk-svensk ulv. Det man kan innvende er at teknologien går fremover. Det er mange studier der man kanskje ikke har sett på så mange individer. Et fåtalls genetiske markører. Hvor god informasjon har vi egentlig fått ut av det, og den typen ting. Så Stortinget ba om en ny undersøkelse der det mest moderne og siste av teknologi og bioinformatikk skulle benyttes for å se nærmere på disse spørsmålene.
Mette
Og da var det i hovedsak to ting som var ganske viktige. Det ene var om ulven var vill eller om det var en hybrid/blanding mellom hund og ulv, og det andre var om den hørte hjemme her. Hvorfor er det de to tingene som er så viktige?
Hans
Jo, for er det den opprinnelige skandinaviske ulven det er snakk om her? Og er det en ren ulvestamme vi har, eller har man også, som en del hevder, innslag av hund i den norsk-svenske ulvens genom? Og dette er spesielt viktig i forhold til vårt ansvar for å ta vare på den norsk-svenske ulvestammen. Norge er forpliktet av Bern-konvensjonen til å ta vare på sjeldne og utsatte planter og dyr. Og ulv som art er i en kategori der vi har et særlig ansvar for å ta vare på denne arten. Og så er det en del forutsetninger som ligger i Bern-konvensjonen, og det går på at det er naturlige bestander som er naturlige formerende i sitt naturlige habitat. Hvis dette hadde vært ulver som hadde blitt flydd inn fra sentrale Russland, der store deler av genomet er hund på grunn av hybridisering, da kan man stille spørsmål ved om grunnlaget og forutsetningene i Bern-konvensjonen virkelig er til stede.
Mette
Hvordan gikk dere frem med dette prosjektet? Hvordan skulle dere finne de mer definitive svarene?
Hans
Ved siden av å bruke det siste innen teknologi og helgenomsekvenseringsteknologi og den typen ting, ville vi sørge for at vi hadde et så omfattende datamateriale som mulig. Det vil si at vi klarte å samle inn ulveprøver fra hele utbredelsesområdet til ulven. Det var det ene aspektet. Vi ønsket også å få en tidsdybde i det hele, sånn at vi kunne si noe om hvordan den genetiske sammensetningen av ulv i vår del av verden eventuelt har endret seg gjennom tid. Så vi hadde en ganske ambisiøs målsetting om datamaterialet. For å få til det måtte vi ha samarbeid med internasjonale organisasjoner, institusjoner og forskere for å få et samarbeid om innsamling av materialet. Så vi hadde et seminar i København i 2019 der vi inviterte folk og institusjoner fra hele verden, og inviterte til et samarbeid der man kunne stille med ulveprøver fra hele utbredelsesområdet inn til oss, som vi da kunne benytte, sånn at de ble med på denne undersøkelsen sammen med oss. Det hadde vi ganske stor suksess med. Til slutt ble det 34 institusjoner og enkeltforskere som valgte å delta, og som da gjorde oss i stand til å få et helt unikt prøvemateriale. Verdens største datamateriale på ulv. En av de største datamaterialene overhodet på noen art i forhold til helgenomsekvensering av antall prøver. Så flere enn 1800 prøver som da inkluderte både moderne ulveprøver, men også historiske prøver fra naturhistoriske museer rundt omkring i verden. Vi fikk prøver fra hund. Vi hadde et samarbeid med NMBU på Ås, og de stilte 56 hunderaser til rådighet. Så vi hadde helgenom av det som vi kunne samarbeide med, for å se på eventuell hybridisering med hund, og andre prøver som vi fikk inn. Så det var et enormt datamateriale vi klarte å samle inn, om jeg får lov til å si det selv.
Mette
Så dere gikk veldig grundig til verks her.
Hans
Ja, vi gikk veldig grundig til verks. Og som sagt, det er fortsatt et helt unikt datamateriale. Det finnes nok prosjekter på mennesket og medisinske prosjekter der man har flere prøver med helgenomsekvenser i datamaterialet, men det er ikke mange. Så det er fortsatt et ganske unikt datamateriale.
Mette
Du snakker her om helgenomsekvensering, og vi snakker om nye teknikker og sånt. Hva betyr det egentlig? Det er ikke alle som hører på som sitter og jobber med dette til daglig.
Hans
Nei. Helgenomsekvensering betyr at vi ser på alt arvematerialet i alle individer som er inkludert. Det vil si at vi ikke bare ser på deler av DNA-et. Vi kartlegger alt DNA. Alle bokstaver, alle baser, alle nukleotider i riktig rekkefølge. Det er en tung maskinell teknologisk greie. Du har svære maskiner som kjører på, og så får du ut sekvenser av DNA, som man da er nødt til å sammenligne med et såkalt referanse-genom, som gjør at de ulike fragmentene man har fra et individ blir plassert på riktig plass, og at du får riktig rekkefølge av alle disse bokstavene. Og så må du sammenligne disse sekvensene av baser og bokstaver for de ulike individene for å identifisere hvor det er forskjeller mellom individene. Da har du plasser som vi kaller en SNP. En «Single Nucleotide Polymorphism». Og det er de DNA-basene som er av interesse. Og så tar du bort alt av informasjon som ikke inneholder variasjon, sånn at du kun ser på de områdene av DNA der du har forskjeller mellom individene. Og i vårt datasett satt vi til slutt med 73 millioner sånne SNP-er. Det var 1300 individer til slutt. Og det synes jeg selv er veldig mye data. Dette er ikke noe du kan analysere i et Excel-ark eller i et Word-dokument. Her kreves det tung datafaglig kompetanse, tung statistisk kompetanse, og du trenger folk som er virkelig gode til å programmere, for å få informasjon ut av disse vanvittig store datasettene.
Mette
Og når dere har fått alle genomene, fått all informasjonen og dere begynner å se på hvilke områder dere skal lete for å finne ulikheter og likheter, blir det tydelig at det er geografiske forskjeller mellom ulvene i forskjellige områder?
Hans
Ja, det var det første vi så på. Er det noen klare geografiske mønstre? Og det var helt åpenbart. Det er mange typer analyser vi gjør her, men det er et helt tydelig mønster og en sammenheng mellom genetisk sammensetning av ulvene og hvor de kommer fra. Asiatiske ulver er annerledes enn nord-amerikanske ulver. Finske ulver er annerledes enn spanske ulver, og den typen ting. Så en helt klar genetisk struktur, som vi sier. Altså, en sammenheng mellom geografi og genetikk. Det var nyttig og viktig, så det var de første analysene vi gjorde. Og så gikk vi videre og så spesifikt på hvilke deler av utbredelsesområdet det er størst genetisk likhet med de norsk-svenske ulvene. Det er mange måter å tilnærme seg det spørsmålet. Og da kunne vi til slutt konkludere med at den største genetiske likheten for norsk-svensk ulv, er til den finske bestanden av ulv. Så det er de nærmeste slektningene av den norske ulven.
Mette
Ikke Paris?
Hans
Ikke Paris. Men nå er det sånn at vi faktisk ikke klarte å få tak i prøvematerialet fra Paris. Det der var kjempeinteressant da det kom opp, for det var én teori om at det var utsatt fra Paris, sånn som du sier. Vi prøvde veldig hardt å få tak i DNA fra ulver fra Paris. Vi prøvde også veldig hardt for å få tak i DNA fra diverse russiske dyrehager lenger mot øst, som også er en teori, at man har innført det fra mer sentrale deler av Russland. Dette var ikke den enkleste tiden å jobbe med dette på, for det ble en pandemi og nedstengning, og dessverre fikk vi ikke tak i dyrehage-DNA fra alle dyrehagene vi ønsket, men vi fikk i hvert fall tak i DNA fra svenske og finske dyrehager. Og det var kjempeinteressant. For det vi så da var at de historiske prøvene, altså norsk-svensk ulv fra før 1970, fra tidlig 1800-tall, den opprinnelige norsk-svenske ulvestammen, de var genetisk like mange av de ulvene vi fant i norsk-svenske dyrehager. Samtidig var de gamle, opprinnelige ulvene genetisk helt ulike de ulvene vi har i dag, hvilket betyr at den opprinnelige ulvestammen som antakelig kom hit etter siste istid, for 10 000 år siden, som kom fra sør, den etablerte seg i Norge, Sverige og delvis i Finland, og så ble den utryddet en gang før 1970. Sånn som hypotesen hele tiden har vært. Den ulvestammen vi har i dag er en helt annen ulvestamme. Den har etablert seg fra individer som opprinnelig kommer fra Finland.
Mette
Så da vet vi to ting. At den ulvestammen som bodde her først, ikke er her lenger, annet enn at det finnes noen etterkommere i dyrehager.
Hans
Ja, riktig.
Mette
Og så vet vi også at den norsk-svenske ulvestammen vi har i dag, er nærmest beslektet med ulv fra Finland.
Hans
Ja, riktig. Sånn er det.
Mette
Heller ikke fra Latvia?
Hans
Nei, ikke Latvia heller. Der også prøvde vi å få tak i materiale fra dyrehage. Jeg er ikke så sikker på at vi klarte å inkludere det. Så man kan alltids grave videre med dyrehager, men basert på vårt datasett er den enkleste forklaringen at ulven har kommet seg til Norge fra Finland.
Mette
Vi snakket om Bern-konvensjonen tidligere. En annen nøkkelformulering der er at det er snakk om ville dyr. Den norsk-svenske ulven, er det hybridulver? Er det mye hund i dem? Du sa dere hadde sammenlignet med mange hunderaser fra Norge også.
Hans
Ja, der la vi inn ganske store ressurser for å besvare akkurat det spørsmålet. Så konklusjonen der og svaret på spørsmålet er nei. Det er ikke stort innslag av hund i den norsk-svenske ulvestammen. Tvert imot. Det er ingen andre bestander av ulv i noen deler av utbredelsesområdet som har mindre ulv i seg enn det den norsk-svenske ulven har. Så den påstanden om at norsk-svensk ulv er hybrider, den kan vi slå fast er feil.
Mette
Ingen blandingsulver, altså?
Hans
En og annen har man funnet, men det er ikke det som er innslaget i bestanden som sådan. Du får dannet hybrider. I ny og ne skjer hybridisering. Men det har ikke spredt seg i bestanden som sådan. Det er det som er det interessante.
Mette
En annen ting som jeg også så at dere hadde funnet, det var at det var ganske mye innavl i den norsk-svenske bestanden. Hvorfor har det blitt sånn?
Hans
Det har blitt sånn fordi, som jeg sa, vi har fått etablert en ny stamme. Og som man trodde tidligere, det er rimelig å anta at det skyldes de få individene som man observerte tidlig på 80-tallet, og som da dannet grunnlaget for dagens norsk-svenske ulvestamme. Da skal du forvente denne typen mønster. Når du får etablering av noen få individer, vil du nødvendigvis med tid få stor grad av innavl. Da får du lite genetisk variasjon, du får mye homozygoti utover i genomet, og du får innavl og innavlsdepresjon. I den norsk-svenske ulvestammen vil to individer som formerer seg med hverandre i gjennomsnitt være halvsøsken. Så mye innavl er det i den norsk-svenske ulvestammen, hvilket selvfølgelig er en utfordring for dem på sikt.
Mette
Ja, for vi advarer jo mot at vi skal ha søskenbarnekteskap og at det kan føre til problemer. Hvilke problemer fører det til for ulven?
Hans
Det fører til akkurat de samme problemene som det gjør for andre pattedyr. Du har utfordringer med genetiske sykdommer. Og det blir observert ute i ulvebestanden i dag. Unge fødes med deformiteter, du har ulike typer sykdommer, og de er generelt mindre motstandsdyktige mot miljøendringer og sykdommer. Så det er en større risiko for bestanden som sådan når de har høy grad av innavl. Og den norsk-svenske bestanden er en av de bestandene i verden med størst innavl.
Mette
Det er en ting jeg ikke helt klarer å slippe, og det er teoriene om Paris og Latvia som fikk en del oppmerksomhet. Hvordan tror du det er mulig at noen har konkludert med at den norsk-svenske ulvestammen enten kommer fra en dyrehage i Paris eller fra Latvia, og så får dere noen helt andre funn?
Hans
Det skulle jeg gjerne likt å vite selv, men dessverre er det ingenting som er skriftlig fra de undersøkelsene. Så vi har ikke hatt mulighet til å se på verken hva de har gjort, hvordan de har analysert materialet sitt eller hva resultatene er. Så det går bare an å spekulere i hvorfor de får så forskjellige resultater fra det vi gjør.
Mette
Dere hadde kanskje litt flere prøver, vil jeg tro?
Hans
Det hadde vi helt sikkert.
Mette
Så da har vi fastslått at den norsk-svenske ulvestammen er vill. Den er ikke hybridisert. Og i tillegg er de nærmeste slektningene fra Finland. Men beviser eller motbeviser det teorien om at den kom hit med helikopter?
Hans
Nei, ikke i og for seg. Det vi kan gjøre med genetiske markører er at vi kan si hvor den kommer fra. Men vi kan ikke si noe om det er lastebil, helikopter eller hvordan den har kommet seg hit. En alternativ hypotese er selvfølgelig at den har gått over til oss på egne bein, og det kan vi si er en plausibel hypotese. For ulv er utbredt nesten over hele den nordlige halvkule. Du finner den i ørkenstrøk, i polare regioner og overalt, for den er ekstremt tilpasningsdyktig, og den er ekstremt god til å migrere. Det å bevege seg over hundrevis og tusenvis av kilometer, det er det den er utviklet som. Den er veldig god til å bevege seg over lange avstander. Så ja, det kan godt hende, uansett hva vi har konkludert med, at den har blitt kjørt hit av mennesker, men det finnes også en annen måte å forklare det på, og det er at den har gått hit på egne bein. Det tar ikke vi stilling til.
Mette
Nei. Men det finnes eksempler på noen som har fulgt en ulv med GPS-sporing fra de områdene i Norge, som faktisk har gått hele veien til Russland.
Hans
Det er riktig.
Mette
Så det er mulig.
Hans
Det er fullt mulig.
Mette
Det dere har gjort er i høyeste grad et vitenskapelig arbeid. Har dere fått noen kritikk på ting dere har gjort feil eller at dere ikke har gjort ting skikkelig eller noe sånt? Har det kommet noe i etterkant?
Hans
Nei. Vi har ikke fått noe kritikk. Og det tror jeg nok skyldes, med litt selvskryt, at vi gjorde et veldig godt forarbeid. Vi samarbeider med mange gode partnere. Vi har et stort og godt datamateriale. I prosjektgruppen er det en bred ekspertise, og ikke minst hadde vi et godt vitenskapelig råd som ga oss råd underveis, og som pushet oss på at vi skulle gjøre det vi kunne for å besvare de spørsmålene vi stilte. Så det hele var en veldig god prosess.
Mette
Og da tror jeg vi kan sette strek for denne episoden. Vi har da funnet ut at den norsk-svenske ulvestammen er norsk-svensk. Om den har gått hit eller fløyet hit med helikopter, det kan vi ikke si, men den kunne i hvert fall ha gått. Og den er ikke ulvehund-hybrid. Med det må jeg si tusen takk til deg, professor Hans Stenøien, som er evolusjonsbiolog og også direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Takk for at du var med.
Hans
Tusen takk.
Mette
Takk også til deg som hører på Biotekpodden. Mitt navn er Mette Risa, og jeg er tilbake med en ny episode av Biotekpodden neste måned. På gjenhør.
[outromelodi]