Assistert befruktning er regulert i Bioteknologiloven kapittel 2
Hvem får behandling i Norge?
Tidligere kunne assistert befruktning i Norge bare utføres på kvinne som var gift eller samboer med en mann i ekteskapsliknende forhold. I 2009 fikk kvinner som er gift eller samboer med en annen kvinne, rett til assistert befruktning. I 2020 fikk enslige rett til å søke assistert befruktning. Enslige menn eller homofile par kan ikke få assistert befruktning i Norge, fordi surrogatmorskap ikke er tillatt her. (§ 2-2)
Vilkår for inseminasjon
Inseminasjon kan finne sted når mannen er befruktningsudyktig, ved uforklarlig befruktningsudyktighet eller når mannen selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom, når to kvinner er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold eller på enslig kvinne.
Inseminasjon kan også finne sted når mannen eller kvinnen er smitteførende med en alvorlig og kronisk seksuelt overførbar infeksjon.
Inseminasjon kan i særskilte tilfelle finne sted dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom, jf. § 2-13. (§ 2-3).
Aldersgrense
Kvinne som skal motta assistert befruktning, kan ikke være eldre enn fylte 46 år ved inseminasjon eller innsetting av befruktet egg. (§ 2-3 a)
Vilkår for prøverørsbefruktning
Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet (§ 2-4). Ved alvorlig, arvelig sykdom kan man også tilby gentesting av befruktede egg (kapittel 2A preimplantasjonsdiagnostikk). Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) kan bare tilbys par der en eller begge er bærere av alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom og det er stor fare for at sykdommen kan overføres til et kommende barn (se temaside om PGD).
Preimplantasjonsdiagnostikk kan i tillegg utføres for å undersøke vevstype med sikte på å få et vevstypelikt barn som kan være stamcelledonor for et søsken med alvorlig, arvelig sykdom.
Behandling av smittevernhensyn
I enkelte tilfeller der den ene parten har en smittsom sykdom, slik som hiv, kan det være aktuelt med assistert befruktning for å unngå å smitte partneren. Menn med hiv eller hepatitt B kan få vasket sæden for å fjerne virus fra sædvæsken og kvinnen kan så bli inseminert med denne sæden. Smittede kvinner kan få inseminert mannens sæd slik at ikke mannen blir smittet, men ved hiv innebærer det 1-2 prosent risiko for at det kommende barnet kan bli smittet av morens sykdom under fødselen. I 2013 ble det åpnet for å få assistert befruktning av smittevernhensyn i Norge.
Legen avgjør
Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Det skal legges vekt på kvinnens og hennes eventuelle ektefelle eller samboers omsorgsevne og hensynet til barnets beste.
Den som søker assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.
Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av kvinnen eller paret selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av kvinnens eller parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste. Slik informasjon kan blant annet være opplysninger om kvinnens eller parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.
Dersom legen er i tvil om kvinnens eller parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. (§ 2-6).
Kvinnen eller paret skal gis informasjon om behandlingen og om de medisinske og rettslige virkninger behandlingen kan få. Informasjonen skal også omfatte informasjon om adopsjon (§ 2-5). Paret skal samtykke før hver behandling.
Når behandlingen skjer ved bruk av egg fra kvinnen som er befruktet med donert sæd, og kvinnen har fått ny ektefelle eller samboer, skal samtykke til behandling gis av kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer. Det kreves ikke samtykke fra tidligere ektefelle eller samboer, heller ikke dersom kvinnen skal bruke egget til assistert befruktning som enslig. (§ 2-5)
Bruk av sæd fra avdød
Gjenlevende samboer/ektefelle kan benytte lagret sæd fra avdøde eller egg som er befruktet med avdødes sæd til assistert befruktning. Det må være dokumentert at det er avdødes ønske. Gjenlevende ektefelle eller samboer må være enslig, jf. § 2-2, på tidspunktet for inseminasjonen eller innsetting av befruktet egg.
Ved kvinnens død skal lagrede ubefruktede egg og lagret eggstokkvev destrueres.
Ikke-anonyme sæddonorer
De som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd har ved fylte 15 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Fram til 1.1.2021 var aldersgrensen 18 år, og endringen gis ikke tilbakevirkende kraft. Et donorregister skal bistå barnet med dette (§ 2-8, les mer om sæddonasjon under). Før 2005 var alle norske sæddonorer anonyme.
Eggdonasjon
Donasjon av egg eller deler av egget fra en kvinne til en annen er tillatt fra 1.1.2021. Donasjon kan gis til par.
Plikt til å informere barnet
Foreldre har en sanksjonsfri plikt til å informere barnet om at det er blitt til ved egg- eller sæddonasjon. Leger har plikt til å informere kvinnen eller paret om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.
Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev og sæd
Ubefruktede egg og eggstokkvev og sæd kan lagres av både medisinske og sosiale grunner. Rett til å lagre ubefruktede egg omfatter også kvinner med medisinske tilstander som fører til fertilitet i ung alder.
Fra juni 2020 ble det også tillatt å lagre ubefruktede egg uten medisinsk grunn. Men lagring som ikke er særskilt medisinsk begrunnet omfattes ikke av retten til helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 eller den offentlige helsetjenestens ansvar for å sørge for helsetjenester. Det kan kreves full egenbetaling for slik lagring.
Overtallige befruktede egg
Femårsgrensen for lagring av befruktede egg ble opphevet 1.1.2021. Virksomhetene plikter å oppbevare befruktede egg til kvinnen egget skal settes inn i, er fylt 46 år.
Når lagringstiden er ute, skal befruktede egg destrueres eller avgis til opplæring eller kvalitetssikring, jf. § 2-14 eller forskning, jf. kapittel 3.
Det er ikke lov å donere befruktede egg til andre par.
Sæddonasjon i Norge
Behandling med donorsæd er dokumentert brukt i Norge siden 1930-tallet, og det er født flere tusen norske barn ved metoden. Tidligere rekrutterte behandlingsstedene egne sædgivere, gjerne blant unge studenter. På grunn av vansker med å rekruttere sædgivere i Norge, importerte klinikker de siste ti årene før 2005 sæd fra en dansk sædbank. Stortinget bestemte at sæddonorer fra 1. januar 2005 ikke skulle få være anonyme. En viktig årsak var at barn, ifølge FNs barnekonvensjon, så langt det er mulig har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg av dem. Dette er tolket slik at barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Barn som er unnfanget ved hjelp av donorsæd etter 1. januar 2005, har derfor rett til å få opplysninger om identiteten til donoren etter fylte 18 år. Fra 1.1.2021 ble alderen justert ned til 15 år, men uten tilbakevirkende kraft. Barn som vet eller antar at de er unnfanget ved donorinseminasjon, skal kunne få opplysninger om donorens navn og adresse i henhold til Folkeregisteret.
Norge har to sædbanker, en i Haugesund og en i Oslo. Haugesund sykehus har også et register med sædgiveres identitet. I registeret blir sædgivers navn og fødselsnummer, samt donorkode, registrert.
En sædgiver i dag kan ikke donere til mer enn seks familier, og har ingen juridiske eller økonomiske forpliktelser overfor barna. Det er kun barnet som har rett til å få opplysninger om donorens identitet. Donoren kan ikke få opplysninger om barnets identitet; det er barnet selv som må kontakte donor.
Internasjonalt perspektiv
FNs barnekonvensjon fra 1989 slår fast at barn så langt det er mulig har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg av dem Flere land har, som Norge, tolket dette slik at barn har rett til å kjenne sitt genetiske opphav ved egg- eller sæddonasjon.
Eggdonasjon er tillatt i de fleste europeiske land, inkludert i alle de andre nordiske landene. Regler for egg- og sæddonasjon varierer mellom landene, både i Europa og innen Skandinavia. Reglene om anonymitet varierer mellom landene, men flere land ønsker nå større åpenhet og har regler om identifiserbare egg- og sædgivere. I Sverige er givere av egg og sæd ikke-anonyme, mens Danmark har beholdt muligheten til anonymitet. En del land tilbyr egg- og sæddonasjon uten lovregulering. Det finnes også firmaer som formidler salg av donorsæd via internett. Sæd som doneres til nordiske sædbanker blir undersøkt for smittsomme sykdommer og før det brukes, og man kartlegger også om donoren har alvorlige arvelige sykdommer i familien.
Siden lover og regler er så forskjellig landene i mellom, er det mange som drar til utlandet for behandling. Noen kan velge å dra til utlandet fordi de ønsker anonyme sæddonorer eller eggdonasjon. Homofile eller enslige menn drar til utlandet for å få egg og surrogatmor. Noen norske par drar utenlands også for å få velge kjønn på barna sine uten at det er begrunnet i sykdom.
