DNA-analyser gir slektsforskere nye muligheter, men reiser også etiske spørsmål.
Tid: 8. februar kl. 8.15-.9.30 (frokost fra 8.15, foredrag starter 8.30)
Sted: Håndverkeren, Sangerhallen (5. etg.). Se kart her.
Arrangør: Bioteknologirådet
Foredraget strømmes direkte her!
Gratis og åpent for alle.
Fremskritt innen DNA-teknologi de siste femten årene har åpnet nye muligheter for slektsforskere, både profesjonelle og amatører. Teknikken kan brukes til å sannsynliggjøre slektskap med personer i fortiden og mellom nålevende personer.
Interessen for biologiske opphav har skapt et marked for kommersielle testfirmaer. Den nye teknologien er billig, enkel og lett tilgjengelig, også for amatører. Litt skraping av munnslimhinne eller en spyttprøve er alt som skal til. Omtrent 5000 nordmenn og flere enn 20 000 svensker har hittil sendt inn en prøve for testing. Flesteparten av disse prøvene sendes til et til lite antall firmaer i USA, som ikke har lovregulert slike tester.
De nye tilbudene reiser også etiske spørsmål. Tolkningen av svarene kan være utfordrende. Og resultatet av en DNA-test kan være sensitiv. Opplysninger om etnisitet kan for eksempel både bygge opp under stolthet over eget opphav, men også gi grunn til forfølgelse og diskriminering.
Det er også usikkerhet knytte til hvem som «eier» opplysningene, og hvem som kan dele hva med hvem. Kan de som analyserer prøven selge resultatene til legemiddelindustrien eller forsikringsbransjen? Kan vi føle oss trygge på at datamaterialet ikke kommer på avveie og blir misbrukt? Hvilke lover gjelder i en bransje hvor ulike aktører opererer i flere land? Og hvem kan du klage til hvis noen publiserer det faktum at din biologiske far er en helt annen enn du trodde?
Carl Birger van der Hagen er slektsforsker og førsteamanuensis emeritus ved Avdeling for medisinsk genetikk, UiO.
Tone Moseid er leder for Slekt og Data Norge og biblioteksjef for Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.
Møtet strømmes på nettsidene våre og på Facebook-sidene våre.
