I mange land er antibiotikaresistens et problem, og i verste fall oppstår infeksjoner vi ikke har antibiotika mot. I dypet av Trondheimsfjorden fant norske forskere noe helt nytt. Men vil antibiotikumet nidaromycin finne veien til apotekhyllene?
Sediment og svamper fra fjordbunnen. Det var blant prøvene som ble samlet inn da forskere fra SINTEF Industri for 20 år siden dro på skattejakt i Trondheimsfjorden for å finne nye forbindelser som kan kurere kreft, sopp- og bakterieinfeksjoner. Øverst på ønskelisten sto nye antibiotika som er effektive mot antibiotikaresistente bakterier.
– Naturen inneholder svært mange hemmeligheter, blant annet genetiske koder til nye antibiotika. Når en er på jakt etter slike stoffer er det lurt å se på lite utforskede plasser, slik som Trondheimsfjorden, sier Kristin Fløgstad Degnes, forsker i SINTEF Industri til GENialt.
Superbakterier
Oppdagelsen av antibiotika for 100 år siden var et av de største gjennombruddene i moderne medisin. Før den tid kunne enkle kutt og småskader være dødelige. Antibiotika revolusjonerte behandlingen av infeksjoner ved å drepe eller hemme bakterievekst, og bruken tok fart under 2. verdenskrig. Men suksessen til antibiotika har også blitt en akilleshæl – jo mer vi bruker antibiotika mot bakterier, desto mer motstandsdyktige blir bakteriene mot antibiotika. Spesielt i landbruket har bruken vært omfattende, noe som har ført til økning i infeksjoner med resistente bakterier, som salmonella fra dårlig tilberedt kylling og egg. Den omfattende antibiotikabruken har resultert i superbakterier – bakterier som er resistente mot flere ulike antibiotika.
– Superbakterier er så farlige at Verdensbanken advarer om en mulig økonomisk krise på nivå med finanskrisen i 2008. Forskjellen er at denne krisen kan bli langvarig, forteller farmasøyt Anne-Margrethe Hausken Nordberg i LMI, bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge, til GENialt.
Uten nye antibiotika kan et kutt i fingeren på telttur igjen bety at fingeren må amputeres, eller i verste fall, at man dør av blodforgiftning. I 2019 drepte superbakterier over 1,27 millioner mennesker på verdensbasis. FN har anslått at 10 millioner mennesker vil dø av superbakterier årlig innen 2050, med mindre vi iverksetter umiddelbare og kraftige tiltak.
Antibiotika
- Antibiotika er legemidler som hemmer eller dreper bakterier.
- Det første antibiotikumet, penicillin, ble oppdaget av Alexander Flemming i 1928.
- Penicillin er et smalspektret antibiotikum, og virker målrettet på et begrenset antall bakterier.
- Bredspektret antibiotika virker mot mange ulike bakterier.
- Antibiotikaresistens er evnen bakterier har til å tåle antibiotika. Noen bakterier er naturlig resistente overfor noen antibiotika, andre bakterier kan utvikle resistens mot antibiotika de er utsatt for.
- I dag brukes det i hovedsak smalspekteret antibiotika i Norden, da det i mindre grad bidrar til antibiotikaresistens enn bredspektret antibiotika.
Nidaromycin
I prøvene fra Trondheimsfjorden lette SINTEF-forskerne etter en gruppe bakterier som tidligere har vært kilden til mange viktige antibiotika. De fant over 10 000 slike bakterier som de klarte å dyrke i laboratoriet. For å finne ut hvilke av disse 10 000 bakteriene de skulle jobbe videre med, trengte de nye verktøy. Verktøy som først ble tilgjengelige etter teknologiske fremskritt innen både datateknologi og DNA-sekvensering.
– Først sekvenserte vi DNA-et fra omkring 1200 av bakteriene. Deretter silte vi DNAsekvensene gjennom et avansert bioinformatisk filter og valgte ut 100 bakterier med spennende gengrupper, i samarbeid med forskere fra Nederland og Tyskland. Én gengruppe bestående av omtrent 30 gener skilte seg spesielt ut og den gengruppen satt vi inn i en bakterie som vi allerede kjenner godt, forteller Degnes.
Genene i en gengruppe koder for proteiner som sammen utfører en oppgave i bakterien, for eksempel å lage et spesielt antibiotikum. Da Degnes og kollegaene så nærmere på hva den genmodifiserte bakterien produserte, ble de gledelig overrasket.
– Vi fant en type antibiotika det er svært lite resistens mot. Vi kalte antibiotikumet nidaromycin og det ble raskt klart at dette kan faktisk gjøre en forskjell i kampen mot noen av de farlige superbakteriene. Dersom utviklingen av nidaromycin kommer så langt at det kommer ut på markedet, fortsetter Degnes.
Markedssvikt
Til tross for at nye antibiotika er sårt tiltrengt, er legemiddelindustrien avventende. Det er lite penger å tjene på å utvikle antibiotika som helst ikke skal brukes.
– Markedssvikten skyldes at det er vitenskapelig krevende å utvikle nye antibiotika og økonomisk sett svært høy risiko. Store utviklingskostnader, kombinert med at produktet skal brukes minst mulig, driver risikoen opp, forteller Hausken Nordberg i LMI.
Årsaken til at legemiddelselskapene vil slite med å tjene penger på nye antibiotika er todelt. For det første settes nye antibiotika på en reserveliste og skal kun brukes om ingen andre antibiotika virker. For det andre brukes antibiotika i korte perioder, for eksempel en uke, i motsetning til en del legemidler som brukes daglig over lang tid. Og dersom et nytt antibiotika likevel kommer ut til markedet, så kan bakteriene utvikle resistens mot det også.
– Dagens marked fungerer ikke. Vi ser det på at store aktører har solgt seg ut, og små oppstartsbedrifter som har prøvd å ta nye antibiotika til markedet har gått konkurs. Industrien og myndighetene må løse denne samfunnsutfordringen på en annen måte, sier Hausken Nordberg.
Fire år på overtid
Den forrige nasjonale strategien mot antibiotikaresistens gikk ut for fire år siden. Både fagmiljøer og interesseorganisasjoner har etterspurt en ny i flere omganger.
– Antibiotikaresistens er ikke en kamp som kan vinnes med tiltak i helsesektoren alene. Vi vil derfor lansere en ny strategi som involverer flere ulike sektorer med en tydeligere én-helse-tilnærming, i løpet av 2024, forteller spesialrådgiver Oliver Kacelnik i Helse- og omsorgsdepartementet til GENialt.
Én helse er en tverrfaglig og helhetlig tilnærming til medisin som tar sikte på å balansere og optimere helsen til mennesker, dyr og miljø. Tilnærmingen erkjenner at helsen til mennesker, husdyr og ville dyr, planter og miljø henger tett sammen og påvirker hverandre. Myndighetene har også tiltak som skal lette veien for nye antibiotika ut i markedet.
– Norge bidrar betydelig til næringsutvikling, deriblant helsenæringen. Dette inkluderer en rekke ordninger og programmer som lån, tilskudd, garantier og ulike kompetansetiltak, for å hjelpe næringslivet med forskning og utvikling, etablering, etablering, vekst, skalering og eksport, sier Kacelnik.
Men Kacelnik presiser at legemiddelmarkedet er globalt, og at internasjonalt samarbeid er nødvendig for utvikling av nye antibiotika.
Toppnivåmøte i FN
I slutten av september i 2024 samles verdens ledere for andre gang i FN for å diskutere trusselen antibiotikaresistens utgjør og mulige løsninger.
– Dette er et viktig møte, både fordi hele verden er representert, men også fordi FN skal forplikte seg til en én-helse-tilnærming i denne viktige kampen. Norge ønsker en sterk og klar deklarasjon som skal reflektere behovet for innsats i flere sektorer i alle deler av verden, forteller Kacelnik.
Samtidig er ikke LMI helt fornøyd med hva Norge planlegger å ta med til FN-toppmøtet.
– Sverige og England har vært foregangsland i å utvikle innovative betalingsløsninger som direkte adresserer årsaken til markedssvikten for antibiotika. De har allerede inngått nye avtaler basert på Netflix-modellen, sier Hausken Nordberg.
Netflix-modellen er en ny tilnærming til helseøkonomi. I stedet for at pasienter betaler for hvert enkelt legemiddel, så abonnerer land på et begrenset antall kritisk viktige legemidler, som antibiotika, og betaler et fast årlig beløp til de aktuelle selskapene. Dette gir selskapet en jevn og forutsigbar inntekt for produkter som skal brukes minst mulig, mens landet sikres tilgang på kritisk viktige legemidler innen 24 timer. Samtidig fjernes insentivet for selskapene i å selge mest mulig antibiotika, noe som også tilrettelegger for smart og forsiktig bruk.
– Det er ingen grunn til at ikke Norge også skal kunne inngå slike avtaler og ta med oss erfaringer fra konkrete løsninger til FN, mener Hausken Nordberg.
Kacelnik fra Helse- og omsorgsdepartementet mener én modell ikke nødvendigvis vil passe for alle.
– Tilgang til antibiotika er viktig for alle land, men behovene er ikke nødvendigvis det samme. For eksempel, trenger vi i Norge og i resten av Norden å støtte blant annet produksjon og tilgang til smalspektret antibiotika. Norge jobber aktivt på flere fronter både nasjonalt og internasjonalt for å finne modeller som kan sikre god tilgang til antibiotika i Norge. Det ligger til Direktoratet for medisinske produkter å vurdere bruken av økonomiske virkemidler for å sikre tilgang til nødvendige medisinske produkter, sier Kacelnik.
Samfunnsansvar
Mange legemiddelselskaper viser frem satsninger knyttet til samfunnsansvar, både gjennom grønn omstilling og redusert bruk av engangsplast. Det står i kontrast til den manglende satsingen på nye antibiotika.
– Jeg forstår at folk stiller spørsmål ved om vi oppfyller vårt samfunnsansvar når vi har et så stort uløst problem. Samtidig er det viktig å fremheve at vi jobber med saken. Vår internasjonale moderorganisasjon, International Federation of Pharmaceutical Manufacturers and Associations, sammen med Verdensbanken, the European Investment Bank og the Wellcome Trust har sammen investert i AntiMicriobial Resistance Action Fund som skal sørge for at to til fire nye antibiotika blir tatt til markedet innen 2030. Problemet med antibiotikaresistens er for stort til at enkeltstående selskap kan løse det alene. Vi trenger koordinert handling fra flere offentlige og private aktører, sier Hausken Nordberg.
Nidaromycin – veien videre
Mens toppolitikere samles for å diskutere én-helse-tilnærmingen og Netflix-modellen i New York, fortsetter arbeidet i Trondheim.
– Vi skal fortsette å legge stein på stein. Neste steg i prosjektet er å utvikle produksjons- og renseprosesser, i tillegg til å finne mer ut om hvordan nidaromycin påvirker ulike biologiske systemer. Deretter vil vi gå videre til dyreforsøk med smågnagere hvor vi skal undersøke virkningen, giftigheten og fordelingen av nidaromycin i kroppen, forteller Degnes.
For at dette skal skje, vil de trenge finansiering fra innovasjonsprosjekter utlyst av Norges forskningsråd og EU. Men det er fortsatt en lang vei frem til apotekhyllene.
– Dersom alle resultatene blir som vi ønsker oss, vil et oppstartsselskap eller et etablert legemiddelfirma ta over ledelsen av forskningen, sier Degnes.
Da blir det opp til markedskreftene å bestemme skjebnen til det trønderske antibiotikumet.
Men skattejakten i Trondheimsfjorden er ikke over. Hittil har forskerne bare studert litt over ti prosent av bakteriene de fant og bare en liten del av den genetiske informasjonen. Med de nye metodene de brukte, utviklet i et Digitalt liv Norge-prosjekt kalt InbioPharm, er det mulig å finne frem til andre nye forbindelser som kan ha svært interessant egenskaper. Ved å sette interessante gengrupper fra en bakterie de fant i fjorden inn i andre bakteriestammer hvor gengruppen uttrykkes, er det mulig å finne frem til forbindelser ingen har sett før, ifølge SINTEF Industri.
