– Vår sikkerhet avhenger av evnen til å innovere og ta i bruk ny teknologi. Bioteknologi er blant de høyest prioriterte områdene, sier NATOs generalsekretær Mark Rutte.
– Sikkerhet i daghandler ikke bare om stridsvogner, jagerfly, fartøy, droner og ammunisjon, men også om å utvikle og ta i bruk bioteknologi i forsvarsevnen, sa NATOs generalsekretær Mark Rutte da han åpnet alliansens første konferanse om bioteknologi og menneskelig forbedring i Brüssel oktober 2025.
NATO vedtok sin første strategi for bioteknologi og menneskelig forbedring i 2024. Gjennom tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer, industri og forsvarssektoren, skal alliansen fremover sikre både innovasjon og innlemmelse av bioteknologiske løsninger.
Vil ligge i forkant
– NATO satser på bioteknologi fordi denne utviklingen har et enormt potensial. Når teknologien beveger seg så raskt, må alliansen være samordnet for å sikre at vi ikke overlater dette strategiske handlingsrommet til andre aktører, sier statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet.
Foto: Sturlason
I strategien peker NATO på et bredt spekter av forsvarsrelaterte anvendelser av bioteknologi (se faktaboks) – fra biosensorer som kan overvåke soldaters helse og oppdage kjemiske eller biologiske trusler, til bioproduksjon av kritiske ressurser som drivstoff og medisiner i felt. Flere av disse teknologiene testes allerede i operativ sammenheng. Samtidig legger strategien vekt på å følge utviklingen i et lengre tidsperspektiv, blant annet innen syntetisk biologi for utvikling av nye og forbedrede materialer, og mulige fremtidige former for menneskelig forbedring.
NATO har etablert innovasjonsfondet NIF på 12 milliarder kroner og akseleratoren DIANA for å styrke innovasjon innenfor såkalte brytningsteknologier, inkludert bioteknologi.
Stormaktenes maktspill og «dual-use»
NATOs generalsekretær fremhevet i sin tale på konferansen at flere land, blant annet Russland og Kina, investerer tungt i bioteknologi for både sivile og militære formål.
– Russland har gjennomført skjult biologisk forskning, blant annet gjennom sitt biologiske våpenprogram. Vi kan ikke tillate at verken Russland, Kina eller andre får et strategisk fortrinn. Vi vet også at disse landene samarbeider med Nord-Korea, Iran og flere andre, sa Rutte.
Han pekte også på utfordringer knyttet til «dual use» eller flerbruk, det vil si at teknologi og forskning utviklet for samfunnsnyttige formål kan misbrukes. Eksempelvis kan kunnskap om arvestoffet og egenskapene til virus være viktig for å utvikle en vaksine, men den samme kunnskapen kan også brukes til å utvikle biologiske våpen.
I følge Rutte brukte den kinesiske stat minst tre milliarder amerikanske dollar på nasjonal forskning innenfor bioteknologi i 2023. Han viste også til at Kina har gjort
raske fremskritt innen bioteknologi, inkludert genredigering og syntetisk biologi, med både militære og dual-use-anvendelser.
Biosensorer for overvåking
Foto: Privat
Flere norske forskere deltar i NATOs arbeid med bioteknologi, blant dem Susanne Glenna og Øyvind Voie fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Begge deltok på NATOs bioteknologikonferanse og trekker frem flere områder i strategien for bioteknologi og menneskelig forbedring som det nå pågår forskning på i NATO-land.
– Erfaringene fra en langvarig krig som i Ukraina viser for eksempel hvor avgjørende raske og effektive forsyninger i felt er. NATO ser derfor på mulighetene for bioproduksjon i felt med små «biofabrikker» som kan produsere alt fra mat og drivstoff til medisiner og andre kritiske ressurser, ved hjelp av bakterier, sier forskningsleder Øyvind Voie.
Biosensorer er en annen teknologi som har utviklet seg fra enkle blodsukkermålere til kontinuerlig sanntidsovervåking av kroppens biokjemi med bærbare og kroppsnære sensorer. Enkelte NATO-land bruker allerede slike sensorer i trening, operasjoner og sanitet for å overvåke soldatenes helse.
Foto: FFI
– Mer avanserte løsninger, som både måler og griper inn, er på vei gjennom forsvarsfinansierte programmer, som for eksempel smarte bandasjer som oppdager og automatisk behandler infeksjon. Slike løsninger ligger imidlertid trolig flere år unna operativ bruk, forteller FFI-forsker Glenna.
Etter hvert som biosensorer blir mer integrert i kroppen, blir også skillet mellom medisinsk behandling og forbedring mindre tydelig.
– Det reiser grunnleggende etiske spørsmål om frivillighet, kontroll, kroppslig autonomi og hvem som definerer hva som er «normal» menneskelig funksjon, sier Glenna.
Maskiner som del av kroppen
Øyvind Voie deltok i en NATO-forskergruppe som nylig publiserte en artikkel om blant annet mulighetene for bruk av hjerne–maskin-grensesnitt i militæret. Hjerne-maskingrensesnitt gjør det mulig å styre proteser og eksoskjeletter direkte med hjernesignaler, enten via hjelmer eller implantater i hjernen. Eksoskjeletter er «ytre skjeletter» som bæres utenpå kroppen for å gi økt støtte og styrke.
– En særlig interessant erfaring er at når kunstige lemmer styres direkte fra hjernen, kan hjernen etter hvert oppleve lemmet som «sitt eget». Det kan i praksis gi mer presis kontroll. Den samme mekanismen kan også gjøre trening i virtuelle miljøer mer effektiv og realistisk, sier Voie.
Dette er spesielt relevant der realistiske øvelser ellers ville vært for farlige eller for kostbare. Hjerne–maskin-grensesnitt kan også brukes til å kontrollere droner og roboter direkte med hjernesignaler. Teknologien kan også bidra til raskere beslutninger i stressede situasjoner gjennom bedre situasjonsforståelse og tilpasset informasjonsmengde.
– Hjerne–maskin-grensesnitt kan få en rolle i det som omtales som kognitiv krigføring, der målet ikke bare er å vinne terreng, men å oppnå kognitiv overlegenhet og ta raskere beslutninger. Det gjør etikk og sikkerhet helt avgjørende i NATOs strategi, sier Voie.
Genredigerte soldater?
Menneskelig forbedring i form av genredigering er en mulighet på lengre sikt. Egenskaper som forbedret konsentrasjon, økt fysisk yteevne og redusert søvnbehov er for eksempel gunstige for en soldat. I en rapport fra 2020 beskriver Glenna og Ingunn Helene Landsend Monsen både mulighetene og implikasjonene ved å bruke genredigering i en militær kontekst.
– Det gjenstår betydelige hindringer før dette kan tas i bruk på en forsvarlig måte, blant annet risikoen for utilsiktede genetiske endringer og de store etiske utfordringene ved inngrep i mennesker, særlig når det gjelder arvelige endringer, sier Glenna.
Samtidig understreker Glenna at det er avgjørende å følge utviklingen nøye, siden vi på et tidspunkt kan risikere å møte en motstander som styrker sine operative evner ved hjelp av genredigering, før vi selv er villig til å gjøre det.
Ny teknologi kan påvirke utviklingstakten.
– Kunstig intelligens og kvanteteknologi kan gjøre det mulig å modellere og beregne effekter av genredigering uten å teste direkte på mennesker, sier Glenna.
Etiske minefelt
Både dual-use-teknologier og teknologier for forbedrede soldater, som genredigering av mennesker, reiser grunnleggende spørsmål om rettigheter, sikkerhet, etikk og den enkeltes autonomi. Statssekretær Eivind Vad Petersson understreker at all bruk av bioteknologi i forsvarssammenheng i NATO skal skje innenfor klare etiske og juridiske rammer.
– For Norge er det helt grunnleggende at all utvikling og bruk av bioteknologi i forsvar skjer innenfor rammene av folkeretten. NATO har gjort dette tydelig i bioteknologistrategien. Vårt felles arbeid handler om å utnytte fordelene på en trygg måte, samtidig som vi beskytter oss mot misbruk og nye trusler, sier Vad Petersson.
Kilder:
www.nato.int/en/about-us/official-texts-andresources/official-texts/2024/04/12/summary-of-natos-biotechnology-and-humanenhancement-technologies-strategy
www.nato.int/en/multimedia/multimedia/audios/2025/10/28/speech-by-nato-secretarygeneral-mark-rutte-at-the-nato-biotechn
www.nationaldefensemagazine.org/articles/2025/7/28/army-looks-to-bring-biomanufacturing-to-forward-deployed-troops
www.sociable.co/military-technology/darpasmart-bandages-sense-treat-prevent-infections/
Gisselsson Et al. Biotechnology Advances (2025) doi.org/10.1016/j.biotechadv.2025.108695
NATOs satsing på bioteknologi
Bioproduksjon og syntetisk biologi
Bioproduksjon er bruk av enzymer eller mikroorganismer til å produsere produkter som medisiner, plast, energi og mat. Syntetisk biologi er å endre organismer slik at de får helt nye egenskaper eller å utvikle nye proteiner eller organismer som ikke finnes i naturen ved hjelp av genteknologi. NATO ser for seg flere områder hvor bioproduksjon og syntetisk biologi kan gi muligheter:
• Produsere kritiske innsatsfaktorer og gjøre NATO mindre avhengig av import fra ikke-allierte land.
• Små «biofabrikker» i felt som kan produsere for eksempel mat, drivstoff, medisiner og andre forsvarskritiske materialer. USA har etablert en fullskala pilot ved Aberdeen Proving Ground, med planer om å teste mobile biofabrikker i felt fra 2026.
• Bruke syntetisk biologi til å utvikle nye materialer med forbedrede egenskaper som kan benyttes i forsvarsmateriell, blant annet lettere, sterkere og mer motstandsdyktige materialer.
Hjerne-maskin-grensesnitt
Såkalte hjerne–maskin-grensesnitt gjør det mulig å styre datamaskiner eller maskiner direkte med hjernesignaler, uten muskler, tale eller tastatur. Kan gjøres både som implantater i hjernen, med direkte koblinger til nerveceller, og som sensorer plassert på hodet som kan tolke hjernebølger. NATO ser for seg ulike bruksområder i militærsammenheng:
• Styre proteser og eksoskjelett i fysisk krevende og farlige oppgaver. Eksoskjeletter er bærbare støttestrukturer som festes utenpå kroppen og er laget av sterke, men lette materialer som karbonfiber og aluminium, for å øke styrke, utholdenhet eller stabilitet.
• Kommunisere med autonome systemer, slik som droner og roboter. En operatør kan også styre flere enheter samtidig, for eksempel en sverm av droner.
• Tankebasert kommunikasjon fra hjerne til hjerne.
Biosensorer
Biosensorer bruker enzymer, bakterier eller andre typer celler til å oppdage og reagere på for eksempel virus, giftstoffer eller biomolekyler. Når den biologiske delen reagerer, omdannes dette til et signal vi kan lese av, for eksempel som en fargeendring eller et elektrisk signal. NATO fremhever ulike bruksområder:
• Overvåking av soldaters helse for å forebygge sykdom og skader. Biosensorer kan gi kontinuerlig overvåking av kroppens biokjemi med bærbare og kroppsnære sensorer, som i dag brukes i militær trening, operasjoner og sanitet. Mer avanserte løsninger som også griper inn er under utvikling. Et eksempel er bandasjer med innebygde biosensorer som skal oppdage og behandle infeksjoner i sår (DARPA BEST-programmet).
• Detektere kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære trusler (CBRN-deteksjon). Biosensorer utvikles i kombinasjon med ubemannede plattformer for å redusere risikoen for personell. Slike sensorer kan også brukes til måling av for eksempel vannkvalitet.
Menneskelig forbedring (human enhancement)
Med menneskelig forbedring menes inngrep eller tiltak som endrer menneskekroppen for å forbedre funksjon eller ytelse utover en normaltilstand. NATO fremhever disse områdene i sin strategi:
• Militærmedisin og rehabilitering av personell, blant annet gjennom bedre behandlinger og proteser.
• Økt mobilitet og kraft for soldater, blant annet ved hjelp av eksoskjeletter.
• Styrket kognitiv situasjonsforståelse og forbedret beslutningstaking i komplekse operasjoner, for eksempel gjennom samspill mellom mennesker og maskiner.
Andre generelle eksempler på mulig menneskelig forbedring er medikamenter som kan minske søvnbehov eller øke konsentrasjon, hormonpreparat som kan gi bedre oksygenopptak, samt på lengre sikt bruk av genredigering for å gi soldater egenskaper som for eksempel økt fysisk yteevne.
