Etter over ti år med uenighet er EU nær et nytt regelverk som kan åpne for raskere innovasjon i jordbruket. Samtidig har prosessen reist grunnleggende spørsmål om eierskap, tillit og kontroll over maten vi spiser.
Dagens GMO-regelverk i EU har vært ansett som lite egnet til å regulere genredigerte planter og blitt pekt på som et hinder for innovasjon. Rett før jul ble forhandlere fra EUs tre sentrale lovgivende organ; EU-kommisjonen, EUs ministerråd og Europaparlamentet, enige om et nytt regelverk. Samtidig måtte utsendingen som representerer EUs 720 parlamentarikere strekke mandatet sitt langt for å sikre enighet, og spørsmålet rundt patenter forble uavklart (se saken om Patentfloken her).
Optimisme
Det nye regelverket grupperer genredigerte planter i to kategorier: NGT 1 og NGT 2 (se faktaboks). Planter i den første kategorien skal unntas fra GMO-reguleringen for å gjøre det enklere å utvikle nye, mer bærekraftige sorter. For planteforedlere åpner dermed regelverket for nye muligheter.
– Vi ser på genredigering som et nyttig verktøy, og de positive signalene gjør at vi ser på flere forskningsprosjekter, forteller Susanne Windju, molekylær foredler i Graminor, Norges eneste kommersielle planteforedler-selskap.
Graminor er eid av den norske stat og en rekke aktører i norsk matproduksjon, og har som oppgave å utvikle nye plantesorter for norske forhold. Selskapet er allerede involvert i et forskningsprosjekt for å genredigere potet slik at den blir mer resistent mot tørråte.
– Foredlerne våre er spesielt nysgjerrige på mulighetene for å bygge sykdomsresistens i norske sorter, ettersom dette er en viktig strategi i å bygge robuste planter som tåler klimaendringene enda bedre, forteller Windju.
I tillegg til utfordringene et endret klima skaper for norske bønder, har Norge i lang tid stått overfor en krevende situasjon når det gjelder matkorn.
– I dag er det svært usikkert for en kornbonde hvilken kvalitet hveten vil ha ved høsting. Om hveten blir matkorn eller fôrkorn, er avgjørende for bondens økonomi og norsk selvforsyning. I uår, når store deler av hveten går til fôr, er vi i dag helt avhengige av å importere matkorn. Her kan genredigering spille en rolle, forteller Windju.
Skepsis
Den andre kategorien – NGT 2-planter – altså genredigerte planter med mer omfattende genetiske endringer, eller som er utviklet med egenskaper som plantevernmiddelresistens eller insektgift – skal fortsatt reguleres som GMO-er.
– At slike egenskaper ikke er tillatt for NGT 1-planter er et viktig signal om å bruke teknologien for bærekraft, men det er ikke en fullgod løsning. Bærekraft handler om mer enn genetiske trekk – det handler om komplekse matsystem, forteller Marte von Krohg, daglig leder i GMO-nettverket.
GMO-nettverket er også bekymret for hva det nye regelverket vil bety for forbrukerne og deres tillit til maten de ser i butikken.
– Når NGT-1-planter kan omsettes uten sporbarhet eller merking i verdikjeden, blir det vanskelig for vanlige forbrukere å gjøre informerte valg. En slik usynlig innføring av ny teknologi kan, forståelig nok, skape uro blant forbrukere. Og grunnleggende sett handler dette ikke bare om teknologi, men om tillit til matsystemet, sier lederen for GMO-nettverket.
Hvor går veien videre?
GMO-nettverket stiller seg også spørrende til om NGT-regelverket vil passere den siste behandlingen i EU-parlamentet.
– Parlamentets opprinnelige posisjon rundt patenter ble i stor grad ofret i kompromisset. Det ser ut til å bli en spennende avstemming, sier von Krogh.
I slutten av januar 2026 stemte et betydelig flertall ja (59 stemte for, 24 mot og to avsto fra å stemme) til det nye regelverket i EU-parlamentets komite for klima, miljø og matsikkerhet. Om forhandlingsresultatet også blir vedtatt av hele EU-parlamentet, eller om det trengs nye forhandlingsrunder, gjenstår å se. Men hvis regelverket blir vedtatt, så vil det ha direkte innvirkning på Norge. NGT-regelverket er EØS-relevant, det vil si at det påvirker reglene for EUs indre marked. Norge kan derfor bli forpliktet til å ta det inn når EU har vedtatt det endelig.
I dag har Norge verdens mest restriktive GMO-regelverk, med blant annet krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Det har ikke blitt dyrket GMO- er på friland i Norge siden før genteknologiloven kom i 1992, og det finnes i dag ikke en eneste spiselig GMO i norske matbutikker.
Dersom det nye regelverket blir endelig vedtatt, og så passerer EØS-komiteen, vil også Stortinget bli involvert. Men da er saken kommet så langt at spørsmålet ikke lenger vil være om NGT 1-planter skal unntas fra GMO-regulering i Norge, men hvordan. Det nye regelverket griper rett inn i spørsmål rundt beredskap med tanke på matproduksjon og selvforsyningsgrad, men det er også viktige politiske valg som må tas knyttet til forbrukerinformasjon og tillit.
I mellomtiden har England, etter Brexit, innført et nytt regelverk for genredigerte planter der planter som kunne oppstått gjennom vanlig avl (tilsvarende NGT 1), i stort behandles som konvensjonelle planter.
Kilde:
Siste versjon av regelverksforslaget ptt.: data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-16660-2025-INIT/en/pdf
Dette ble forhandlerne enige om i EU
• NGT står for nye genom-teknikker, som i praksis betyr genredigering.
• EU har laget to kategorier: NGT 1 og NGT 2.
• NGT 1-kategorien er for planter som teoretisk sett kan oppstå gjennom vanlig avl eller naturlige mutasjoner.
• NGT 2-planter har endringer som kun kan oppstå gjennom bruk av genteknologi.
• I EU har man valgt å kategorisere alle planter som er utviklet med egenskaper som plantevernmiddelresistens eller evne til å lage insektsgift som NGT 2.
• NGT 1-planter er regulatorisk fortsatt definert som GMO, men blir unntatt fra GMO-reglene. Det betyr at de
*ikke skal underlegges den GMO-spesifikke risikovurderingen, ikke merkes i butikken og det er ikke krav til sporbarhet
*kan patenteres etter gjeldende patentrett i likhet med NGT 2-planter
• NGT 2-planter skal fortsatt reguleres som GMO.
• Alle NGT-planter skal registreres i en offentlig database, som skal inneholde informasjon om alle eksisterende patenter og innleverte patentsøknader
• En kommisjonsstudie om hvordan patenter på NGT-1-planter påvirker frøtilgang og innovasjon er forventet etter at regelverket trer i kraft
