Kripos anbefaler å prøve ut søk etter nære slektninger i politiets DNA-register over straffedømte. Målet er å undersøke om metoden kan bidra til å oppklare alvorlig kriminalitet i Norge.
Når norsk politi har en DNA-profil fra en ukjent gjerningsperson, kan de i dag søke i DNA-registeret over straffedømte og vil få treff ved identiske profiler. Det er imidlertid teknisk mulig også å søke etter treff med personer som deler mye DNA, som foreldre, barn eller søsken. Kripos anbefaler nå å prøve ut om et slikt søk etter nære biologiske slektninger kan bidra til å oppklare alvorlig kriminalitet der andre metoder ikke har ført frem. Metoden har vært avgjørende for å løse enkelte eldre saker i Sverige og Danmark.
Metoden er mindre ressurskrevende enn søk i internasjonale kommersielle DNA-databaser. Samtidig sier Kripos at familiesøk innebærer en ny bruk av politiets DNA-register, og at det må vurderes om metoden er forenlig med retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.
Terskelen for registrering i det norske DNA-registeret er lav, og omfatter også personer dømt for mindre alvorlige lovbrudd som enkelte tilfeller av promillekjøring og narkotikabruk. Kripos mener det må utredes om det er behov for endringer i regelverket dersom familiesøk skal tas i bruk i tråd med EMK, for eksempel ved å begrense hvor lenge personer dømt for mindre alvorlige lovbrudd kan være registrert.
Anbefalingen legges frem i en rapport til Riksadvokaten første kvartal 2026.
