I Norge er det i dag strenge regler for bruk av gentester og andre genetiske undersøkelser på mennesker. Denne type undersøkelser skal bare brukes til medisinske formål, ikke til å bestemme kjønnstilhørighet, som idretten ønsker. Et flertall i Bioteknologirådet vil endre dette.
Av Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet
Helt siden vi for første gang lærte å lese DNA-koden, har genetisk informasjon blitt betraktet som noe helt unikt. Ditt DNA er unikt for deg. Ved genetiske undersøkelser kan man finne informasjon om en persons helse og andre egenskaper, men man kan også finne mer enn det man leter etter, og det er heller ikke all informasjon man ønsker å få. Dagens lovverk er der for å beskytte den enkeltes personvern, unngå diskriminering på bakgrunn av arveanlegg og for å sikre at ingen får informasjon de ikke ønsker. Den sikrer også at genetiske undersøkelser i Norge kun skjer i kombinasjon med genetisk veiledning fra kvalifisert helsepersonell.
I fjor høst ble det stilt spørsmål ved det norske forbudet. Norske utøvere som skulle stille i kvinneklassene i VM i boksing eller friidrett, måtte ta en gentest for å sjekke at de ikke hadde SRY-genet. Dette er et gen som er knyttet til mannlig kjønnsutvikling og testosteronproduksjon. På grunn av den norske bioteknologiloven måtte de ta gentesten i utlandet – uten assistanse fra norsk støtteapparat. Høsten 2025 ble Bioteknologirådet derfor bedt å vurdere om bioteknologiloven bør endres på dette punktet.
Det har vi i Bioteknologirådet nå gjort. Et flertall av Bioteknologirådets medlemmer, 11 av 15, mener det bør bli lov å gjennomføre genetiske undersøkelser for å bestemme kjønnstilhørighet i Norge – også uten medisinsk formål. Tre av medlemmene mener man kun skal tillate det i forbindelse med internasjonal toppidrett, mens åtte mener det ikke en nødvendig å begrense dette til idretten. Overordnet vil det være et gode for de personene som ønsker det, om de kan få tilgang til slik informasjon om egen kropp.
Et mindretall på fire av Rådets medlemmer mener at vi ikke bør endre dagens lov. De fire fremhever at slik testing tar fra den enkelte retten til ikke å vite, retten til en åpen fremtid, og at det er problematisk at noen må ta en slik test for å få delta i visse konkurranser. Vi i rådet har ulike vurderinger, noe som ikke er uvanlig. Du kan lese mer om begrunnelsene i uttalelsen vår.
Hva tenker du som leser dette? Og hva mener politikerne, som vil måtte ta stilling til om loven skal endres? Jeg håper at du tar deg tid til å lese denne artikkelen i den nyeste utgaven av GENialt, og at du også ser på hele uttalelsen som ligger på vår hjemmeside, slik at debatten blir så kunnskapsbasert som den fortjener.
