Forhandlingene om NGT-regelverket var lenge strandet på et avgjørende spørsmål: Skal man kunne ta patent på genredigerte planter?
EU-Parlamentetsutsendinger gikk inn i forhandlingsrommet med et klart mandat – få inn et forbud mot patenter på NGT-1-planter. Dette for å unngå juridiske uklarheter og økte kostnader for foredlere og bønder som et resultat av at selskaper kan ta patent på den tekniske utnyttelsen av også naturlig forekommende gensekvenser.
På andre siden av bordet satt forhandlerne fra kommisjonen og ministerrådet. De holdt fast på at en ikke kunne åpne for å endre patentlovgivningen i forhandlingene om NGT-regelverket, og at det ville skape rettslig usikkerhet og kunne svekke investeringer i teknologien.
Balansekunsten
Mens EU-institusjonene sto steilt mot hverandre, advarte Det Etiske Råd, Bioteknologirådets søsterorganisasjon i Danmark, om konsekvensene. I uttalelsen Bioteknologi, patent og etik som ble publisert høsten 2025, skrev Det Etiske Råd at dersom gensekvenser som også kan oppstå naturlig kan patentbeskyttes, så kan det gjøre utvikling av planter til det europeiske markedet langsommere, dyrere og dårligere.
– Patentbeskyttelse av gensekvenser fra NGT1-planter kan dermed i alvorlig grad true planteforedlernes frie og like tilgang til plantegenetisk råmateriale, skriver Det Etiske Råd i uttalelsen sin.
Et flertall av Det Etiske Råd anbefalte derfor at det ikke burde være mulig å ta patent på gensekvenser for NGT 1-planter, mens et mindretall ville godta patenter så fremt det var et unntak for planteforedlere.
Samtidig omtaler Det Etiske Råd patentretten som en samfunnskontrakt, der samfunnet gir en midlertidig enerett i bytte mot innovasjon som er til nytte for fellesskapet.
For planteforedlere som Graminor er dette spørsmål som griper direkte inn i kjernevirksomheten.
– Hvis patenter på NGT 1-planter gjør det vanskeligere å bruke genetikk fritt, blir det et problem for små foredlere, sier molekylær foredler Susanne Windju i Graminor.
Windju understreker at tilgang til genetisk materiale er en forutsetning for videre sortsutvikling.
Enigheten og utsettelsen
Etter nesten ett år med forhandlinger gikk forhandlerne ut av møterommet med en enighet. Det vil ikke bli lagt ned et forbud mot patenter på NGT 1-planter nå, men det skal gjennomføres en senere evaluering av hvilke virkninger patentering av NGT 1-planter vil ha på innovasjon og tilgang til frø.
Norges delegasjon til EU. Foto: UD
– EU-landene har blitt enige om NGT-regelverket, men flere venstreorienterte og grønne parlamentsmedlemmer har allerede lovet å stemme mot kompromisset når saken skal behandles i Europaparlamentet. Motstanderne av det nye regelverket hevder det svekker forbrukerbeskyttelsen og favoriserer store frøselskaper, mens tilhengerne svarer at det vil styrke innovasjon og hjelpe bønder med å håndtere klimautfordringer, forteller Stian Johnsen, spesialutsending for matvareproduksjon ved Norges delegasjon til EU.
Siste skritt på veien for regelverket er endelig godkjenning i EU-parlamentet, hvor saken skal behandles i plenum, trolig i første halvdel av 2026.
Kilde:
Bioteknologi, patent og etik (2025) Det Etiske Råd, http://www.etiskraad.dk/media/5jbjil5c/etisk-rdbioteknologi-patenter-og-etikendelig.pdf
Patenter og planteforedling
Et patent er en form for immateriell eiendomsrett som gir oppfinneren enerett til kommersiell utnyttelse av en teknologisk oppfinnelse i en viss tidsperiode.
Patentsystemet er basert på en balanse mellom å oppfordre til innovasjon og samfunnets behov for tilgang til kunnskap og biologiske ressurser.
Planteforedlerretten skiller seg fra patentretten ved at den har et foredlerunntak. Det vil si at en foredler kan kreve å få utlevert en lisensiert sort fra en annen foredler. På denne måten sikres en bred tilgang til genetiske ressurser for både store og små aktører.
Et ubesvart spørsmål når det gjelder patenter og NGT 1 er hvordan det vil fungere hvis man innvilger patent på den tekniske utnyttelsen av en gensekvens som også oppstår naturlig.
