Grønlandshvalen kan leve i over to århundrer – og får ikke kreft. Nå begynner forskere å forstå hvordan det er mulig. Hvalen har nemlig et usedvanlig effektivt system for å reparere skader i cellenes DNA.
I isfylte farvanni Arktis svømmer en hval som ble til lenge før deg, før dine besteforeldre, og kanskje også før dine tipp-oldeforeldre. Med sine 16 meter og 80 tonn kan grønlandshvalen virke fryktinngytende ved første øyekast. Men det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende. Forskning viser at hvalen kan bli mer enn 200 år gammel (se faktaboks). Nå har aldringsforskere dykket ned i hvalens biologi og gjort overraskende oppdagelser.
Grønlandshvalens alder
Hvordan anslår man egentlig alderen på en hval? Forskere skjønte at grønlandshvalen kunne bli usedvanlig gammel da man i 2007 fant en harpunspiss fra 1800-tallet i en levende hval. Funnet tydet på at hvalen hadde overlevd med harpunspissen i kroppen i mer enn hundre år. Senere har det blitt mulig å anslå hvalens alder med større nøyaktighet, blant annet ved å analysere aldersrelaterte endringer i øyelinsen.
Reparasjon av DNA
– Vi har forsøkt å avdekke mekanismene bak grønlandshvalens eksepsjonelt lange levetid. Det vi har funnet, tyder på at en del av forklaringen kan ligge i en svært presis og effektiv reparasjon av skader på DNA-et, sier Vera Gorbunova, professor ved University of Rochester i New York, til avisen The Guardian.
Gorbunova har ledet studien som nå er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.
Aldring er en kompleks og sammensatt prosess, drevet av flere molekylære mekanismer som virker over tid. Et sentralt kjennetegn ved aldring er at skader på DNA gradvis hoper seg opp. Slike skader kan oppstå spontant, eller som følge av ytre påvirkning som UV-stråling eller kjemikalier. Etter hvert som skadene på DNA-et øker, fungerer cellene stadig dårligere. Skader på DNA er også tett koblet til utvikling av sykdommer som kreft. Hos mennesker øker risikoen for kreft derfor med alderen. Slik er det imidlertid ikke for grønlandshvalen.
Lengstlevende pattedyr
Grønlandshvalen er verdens lengstlevende pattedyr og nest lengstlevende virveldyr etter håkjerringen. Arten er et klassisk eksempel på Petos paradoks – observasjonen at enkelte store dyr har lavere forekomst av kreft sammenliknet med mindre dyr, som mennesker, til tross for at de består av langt flere celler. Men hva er det i hvalen som gir den denne superegenskapen? Forskerne bak studien peker spesielt på et protein kalt CIRBP, som er uvanlig høyt uttrykt hos hvalen. Proteinet er involvert i flere cellulære prosesser, blant annet DNA-reparasjon (se faktaboks), hvilket kan forklare hvorfor hvalen nesten aldri får kreft. Mekanismen ser også ut til å være spesialtilpasset hvalens leveforhold, da CIRBP-aktiviteten økes ved kaldere temperaturer.
Grønlandshvalen er ikke det eneste dyret som lever lenge. Nakenrotta, for eksempel, lever usedvanlig lenge sammenliknet med andre gnagere. Dyr på samme størrelse blir kanskje rundt syv til åtte år, mens nakenotta kan bli opptil 40 år gammel og har i tillegg en særdeles lav forekomst av kreft. Nyere studier viser også at nakenrotta har utviklet biologiske mekanismer som gjør den spesielt god til å beskytte, reparere og bevare sitt DNA.
DNA-reparasjon
DNA-reparasjon er cellens system for å rette opp feil som oppstår i arvematerialet (DNA). Skader på DNA oppstår kontinuerlig i kroppens celler, for eksempel på grunn av UV-stråling, kjemikalier eller feil under kopiering av DNA. Når en skade oppdages, stopper cellen midlertidig med å dele seg og reparasjonsenzymer strømmer til for å rette opp feilen. Slik hindres mutasjoner og cellen kan fungere normalt. Noen ganger lykkes det imidlertid ikke å reparere DNA-et, hvilket kan føre til feil i arvematerialet som gir sykdom, som for eksempel kreft.
Hva betyr det for oss?
Kan kunnskapen om hvalen og nakenrottas biologiske hemmeligheter være nyttig for oss mennesker? Forskerne håper det, men det er fortsatt uklart om mekanismene disse dyrene har utviklet er relevant for aldring i mennesker. Når det gjelder hvalen, produserer den mer enn 100 ganger så mye CIRBP som det mennesker gjør. Da Gorbunova og kolleger gav mer CIRBP til menneskeceller i laboratoriet, så de at cellene ble bedre til å reparere DNA. Men det gjenstår fortsatt å se om man får samme effekt i menneskekroppen, og om dette vil gi noe helsemessig fordel.
Siden CIRBP-nivå påvirkes av temperatur, ønsker forskerne nå å sjekke om nivåene er høyere hos vinterbadere, som regelmessig utsettes for kuldesjokk. Så er du blant dem som har hoppet på isbading-trenden, eller tar deg en kalddusj i ny og ne, kan det hende at det har noe for seg. Er du ikke en av dem, er det likevel håp. Forskerne forteller at de også undersøker andre måter å forbedre DNA-reparasjonen hos mennesker.
– Ikke alle liker å ta seg en kalddusj, sier Gorbunova til The Guardian.
Kilder:
http://www.theguardian.com/science/2025/oct/29/can-bowhead-whales-with-their-200-year-lifespanhelp-us-to-slow-ageing
Firsanov, D. et al. Nature (2025) doi.org/10.1038/s41586-025-09694-5
