Ny teknologi gjør det nødvendig å oppdatere lovverket, blant annet for å sikre forskningsdeltakeres anonymitet. Det mener den regjeringsoppnevnte Bioteknologinemnda.
Av Andreas Tjernshaugen
Den nye teknologien som tillater avlesning av hele DNA-koden (genomet) til enkeltpersoner ut fra blod- og celleprøver – såkalt genomsekvensering – skaper nye muligheter og nye utfordringer. Det avleste genomet inneholder store mengder informasjon om en person, og også om personens slektninger.
Den gjeldende bioteknologiloven ble utformet i en tid da det var mest aktuelt å teste noen utvalgte gener. Genomsekvensering blir stadig billigere, og er dermed aktuelt å ta i bruk til stadig flere formål både innenfor helsevesenet og til forskning. Nå foreslår Bioteknologinemnda lovendringer for å tilpasse lovverket til de nye teknologiske mulighetene. Blant annet tar Bioteknologinemnda til orde for at den avleste DNA-koden må gis spesiell beskyttelse i bioteknologiloven.
Anonyme ble navngitt
Avleste genomer blir ofte lagret som datasett til bruk i forskning. Forutsetningen er i mange tilfeller at dataene behandles anonymt. Nylig ble det bevist at det går an å gjenfinne giverens fulle navn ved å koble data fra en anonymisert genomsekvens med informasjon fra åpent tilgjengelige kilder på internett. Studien/forskningen ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science.
Forskerne bak studien klarte å finne etternavnene ved hjelp av åpne databaser for slektsforskning der enkelte genetiske markører på Y-kromosomet (det mannlige kjønnskromosomet som kun arves fra far til sønn) er koblet til etternavn. Deretter brukte de Google og liknende til å gå fra etternavn på slektninger til hele navnet til giveren av det biologiske materialet. De brøt ingen lover eller retningslinjer, og re-identifiseringen var derfor ikke kriminell. Selv om vi skulle ha en annen praksis for slektsdatabaser her i landet, kan også amerikanske databaser benyttes til å identifisere nordmenn, påpeker Bioteknologinemnda i sin uttalelse.
Det er faktisk flere mennesker av norsk avstamning i USA enn i Norge, og mange har beholdt det norske slektsnavnet. Det er også mange nordmenn som etter hvert sender prøver til firmaer i USA i forbindelse med slektsforskning og dermed blir registrert på den måten.
Artikkelen i Science har skapt debatt i forskningskretser om hvilke løfter man kan gi forskningsdeltakere om anonymitet. Som et umiddelbart tiltak har mange forskningsdatabaser fjernet informasjon om personens alder fra sine datasett med genomsekvenser. Reglene for databaser i utlandet kan ha betydning for norske forskningsdeltakeres personvern, fordi det er svært aktuelt å dele slike datasett mellom forskere i flere land.
Bioteknologinemnda tar nå til orde for at den avleste DNA-koden må gis spesiell beskyttelse i den norske bioteknologiloven, blant annet fordi det er vanskelig å sikre anonymitet selv når genomdataene lagres uten navn eller personidentifikasjon. I begrunnelsen for forslaget peker nemnda blant annet på den ferske studien fra USA.
Diagnose og risiko for framtidig sykdom
Genomsekvensering blir i økende grad også brukt i medisinsk diagnostikk. Bioteknologiloven skiller i dag mellom diagnostiske undersøkelser på den ene siden og på den andre siden undersøkelser som anslår risiko for framtidig sykdom hos friske mennesker. Det gjelder ulike regler for de to typene undersøkelser.
Bioteknologinemnda peker på at genomsekvensering kan være en diagnostisk undersøkelse som samtidig gir informasjon om risiko for framtidig sykdom hos pasienten selv eller vedkommendes barn og andre slektninger.
Bioteknologinemnda mener at det i bioteknologiloven bør defìneres en egen kategori for genetiske undersøkelser som har til hensikt å stille sykdomsdiagnose, men som i tillegg kan gi informasjon om risiko for annen sykdom. For denne kategorien bør det stilles konkrete krav til samtykke og til veiledning som er tilpasset situasjonen.
Bioteknologinemndas uttalelse bygger videre på konklusjonene fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe som utarbeidet forslag til retningslinjer for bruk av genomsekvensering.
Les mer:
Bioteknologinemndas uttalelse
Omtale av studien som identifiserte anonyme genomer hos BioNews (ekstern lenke)
