Kommende arrangement:

Arendalsuka
10. august 2026

Hvorfor satser NATO på bioteknologi og menneskelig forbedring?

Sikkerhet i dag handler ikke bare om stridsvogner, jagerfly, fartøy, droner og ammunisjon, men også om å utvikle og ta i bruk bioteknologi. Det sa NATOs generalsekretær Mark Rutte da han åpnet alliansens første konferanse om bioteknologi og menneskelig forbedring. Både NATO, Russland og Kina satser nå på bioteknologi for å styrke forsvarsevnen og sikre…

Arendalsuka
11. august 2026

Håp, hype og hjernedata: Korleis møter me framtidas nevroteknologi?

Nevroteknologi og kunstig intelligens kan omsetje tankar til syntetisk tale, eller gjera det mogleg for personar med lammingar å styre ei datamaskin. Korleis kan nevroteknologi gi nytt håp til menneske som har mista tale eller rørsleevne? I samarbeid med Hjernerådet inviterer Bioteknologirådet til  samtale og debatt om kva moglegheiter me får med teknologi som koplar…

Bergen
2. september 2026

Frokostmøte: En fremtid uten olje og gass – hva skal vi lage alt av?

Klærne du har på deg, dekkene på bussen du tar til jobb, asfalten den kjører på, kunstgjødselen som ble brukt til å dyrke maten du spiser, og ikke minst plasten maten din er pakket inn i, er alle eksempler på produkter som i dag lages av petroleumsressurser. Når vi skal bort fra fossile råvarer, vil…

Bergen
14. oktober 2026

Frokostmøte: Kan vi velge det barnet vi ønsker oss?

Stadig flere barn blir til ved hjelp av assistert befruktning. Samtidig gjør nye genetiske tester (PGT) det mulig å undersøke embryoer før graviditeten i det hele tatt har startet. I Norge er slike tester bare tillatt for å unngå alvorlig arvelig sykdom, men andre steder i verden får man tilbud om å velge embryo som…

Bergen
4. november 2026

Frokostmøte: Hud, brusk og bein i printeren

Hva om ødelagt hud kan dyrkes i et laboratorium, eller skadet brusk og bein erstattes med vev laget ved hjelp av biologisk 3D-printing? Ved hjelp av stamceller, biomaterialer og biologiske signalstoffer forsøker forskere å utvikle nye måter å reparere kroppen på. Åshild Johansen forsker på biomaterialer til biologisk 3D-printing, et felt der biologi, medisin og…

Tidligere arrangement:

Se opptak
15. august 2023

Debatt under Arendalsuka: Naturvern med gensaks?

Matproduksjon står for 25 prosent av verdens utslipp av klimagasser og beslaglegger store landareal. For å unngå at vi mister mer natur i møte med en voksende befolkning, må vi produsere mer mat på mindre areal, ta bedre vare på maten og samtidig produsere mer miljøvennlig. Da blir det nødvendig å ta i bruk ny…

Se opptak
6. juni 2023

Norsk genredigert mat

Bioteknologirådet inviterer til et åpent møte om forskningsprosjektet GENEinnovate. Det næringsrettede prosjektet ønsker å utforske mulighetene for genredigering i norsk plante- og husdyrsavl, bygge kompetanse om teknologien og utforske samfunnets oppfatning av teknologien. Prosjektet er finansiert av Norsk forskningsråd og er et samarbeid mellom Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor og NMBU. Påmelding her. Strømmelenke.  Program  10:00 Velkommen…

Se opptak
9. mai 2023

Frokostmøte: Gamle kriminalsaker løst med nye DNA-metoder

Politiet leter i dag med mikroskop og DNA-sekvenseringsmaskiner for å finne frem til ukjente gjerningspersoner i flere av landets uløste drapssaker. I februar fortalte Oslo-politiet at de etter over 20 år hadde løste drapet på språkforsker Knut Kristiansen ved hjelp av søk i internasjonale slektskapsdatabaser og slektsforskning. Birgitte Tengs-saken viste hvordan avanserte DNA-analyser av deler…

Se opptak
18. april 2023

Frokostmøte: Crispr – på vei mot det genredigerte mennesket?

Med genredigeringsverktøyet Crispr kan man reparere genfeil som fører til sykdom, som blodsykdommen sigdcelleanemi og leversykdom, hos pasienter som lever i dag. Men hva om vi kan fjerne genfeilen før barnet er født? Er det etisk forsvarlig å gjøre endringer i menneskets arvemateriale som vil gå i arv? Er det uetisk å la være, hvis…

Se opptak
7. mars 2023

Frokostmøte: Den nye maten

Visste du at en ikke lenger trenger hverken sollys eller landareal for å lage mat? Eller at kyr som svetter mer, tåler høyere temperaturer bedre? Eller at det lages slaktfrie hamburgere? På dette frokostmøtet forteller Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet om noen av teknologiene som kan endre måten vi produserer mat på; fra gradvise forbedringer av hvordan…

Se opptak
15. februar 2023

Bioteknologidagen 2023

Bioteknologi spiller en stadig større rolle i livene våre, og på Bioteknologidagen får du høre om høydepunktene fra året som gikk og hva vi tror vil prege 2023 videre. En hjertesyk mann fikk i USA i fjor satt inn et hjerte fra en genmodifisert gris. Er det løsningen på organmangel eller kan vi dyrke nye…

Se opptak
14. februar 2023

Ansvarlig kreftforskning – hvordan få det til?

Persontilpasset kreftbehandling er en sentral del av både dagens og morgendagens helsetjeneste. Dette kan bidra til bedre helse, men medfører også høye kostnader til nye behandlinger, forskning og utvikling. Hvordan man skal prioritere innenfor behandling og forskning er spørsmål som hele samfunnet må ta stilling til, også kreftforskere. Ansvarlig forskning og innovasjon innebærer en vilje…

Se opptak
7. februar 2023

Frokostmøte: Mannen med grisehjertet – skal vi bruke organer fra dyr i mennesker?

Ny genteknologi gjør nå at drømmen om å bruke organer fra dyr til å redde menneskeliv kan bli virkelighet. Gjennom de siste hundre årene har kaninnyrer, sjimpansetestikler og bavianhjerter blitt brukt i syke mennesker, men kroppen har alltid støtt fra seg de fremmede organene. I dette foredraget forteller Eirik Joakim Tranvåg fra Bioteknologirådet om vitenskapelige…

Se opptak
24. januar 2023

Seminar i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi: Er tiden kommet for å tenke nytt om GMO?

Se opptak: https://youtu.be/k0y1Y9459U4 EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk, uttalte EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier, i 2020. EASAC ba om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevdet at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi…

12. januar 2023

Frokostmøte i Kronstadparken: Hvordan vil vi lage barn i fremtiden? 

Helt siden pattedyrene oppsto for 178 millioner år siden har vi laget barn på den samme måten: En hann, en hunn og indre befruktning. Men store fremskritt innen medisin og biologi har endret hvordan mennesker kan lage barn. In vitro-fertilisering (IVF), eggfrysing, eggdonasjon og sæddonasjon har blitt vanlige metoder, men forskning innen reproduksjon stopper ikke…

Se opptak
10. januar 2023

Frokostmøte med strømming: Hvordan vil vi lage barn i fremtiden?

Helt siden pattedyrene oppsto for 178 millioner år siden har vi laget barn på den samme måten: En hann, en hunn og indre befruktning. Men store fremskritt innen medisin og biologi har endret hvordan mennesker kan lage barn. In vitro-fertilisering (IVF), eggfrysing, eggdonasjon og sæddonasjon har blitt vanlige metoder, men forskning innen reproduksjon stopper ikke…

Se opptak
23. november 2022

Er det greit å genredigere oppdrettslaksen?

Norsk oppdrettsnæring har utfordringer knyttet til dyrehelse og bærekraft. Kanskje kan genetiske endringer ved hjelp av genredigering brukes for å håndtere noen av disse utfordringene. Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for etisk akseptabel bruk av genredigering for å få mer bærekraftig og effektivt lakseoppdrett, og for at samfunnet skal godta at man bruker genredigering…

25. oktober 2022

Filmvisning og panelsamtale i samarbeid med BIFF - OF MEDICINE AND MIRACLES

BIFF (Bergen internasjonale filmfestival) viser den kritikerroste dokumentaren OF MEDICINE AND MIRACLES som skildrer immunologen og onkologen Carl Junes langvarige arbeid med å utvikle en kur for kreft. Sentral i filmen er også Emily Whitehead, som ble diagnostisert med dødelig leukemi i en alder av seks år, men ble første barn som ble kreftfri takket…

Se opptak
28. september 2022

Hvor lang er veien til persontilpasset medisin?

Med persontilpasset medisin vil forebygging, diagnostikk og behandling i større grad kunne tilpasses den enkelte pasients biologi enn det som har blitt gjort tidligere. Innen kreftområdet brukes molekylær kreftdiagnostikk til å undersøke svulstvev og ulike kreftmedisiner testes direkte på pasientens kreftceller, før man velger behandling tilpasset hver enkelt pasient. Målet er at norske kreftpasienter kan…

Se opptak
15. august 2022

Debatt under Arendalsuka 2022: Står det GMO-frie Norge for fall?

Krigen i Ukraina viser hvor sårbar den globale matproduksjonen er og mulig råvaremangel kan utfordre norske holdninger til bruk av genmodifisering i matproduksjon. Norge er i dag avhengig av å importere ingredienser til dyrefôr til vårt eget hav- og landbruk, men det meste av den globale produksjonen er genmodifisert og ikke godkjent til bruk i…

Se opptak
3. mai 2022

Hvor gammel vil du bli? - med Trond-Viggo Torgersen

Hva er aldring? Kan bioteknologi forlenge livet? Hva kan du gjøre nå for å få en bedre alderdom? Og vil vi egentlig leve lengst mulig? Lege Trond-Viggo Torgersen (Kroppen for voksne) og molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme fra Bioteknologirådet snakker om aldring og anti-aldring, og hvordan forskning på udødelige dyr, epigenetikk og stamceller kan forlenge livet.…

Se opptak
4. april 2022

Genredigering og dyreetikk/ Gene editing and animal welfare

Is it socially and morally acceptable to use gene editing on animals? In which circumstances can we use this technology? Three international experts on animal ethics debate with Norwegian scientists working on gene editing. The event is organised by the Norwegian Biotechnology Advisory Board, in collaboration with the CRISPRsalmon project. The event is free, open…

Se opptak
24. februar 2022

Bioteknologidagen 2022 Bergen - Persontilpasset medisin: revolusjon eller håp til en høy pris?

Med persontilpasset medisin vil forebygging, diagnostikk og behandling i større grad kunne tilpasses den enkelte pasients biologi enn det som har blitt gjort tidligere. Flere behandlinger som nylig har blitt utviklet baserer seg på genetisk analyse av kreftsvulsten, uavhengig av krefttype. Forskning i Bergen har vist at diabetesbehandling kan tilpasses, slik at noen barn med…

Se opptak
22. februar 2022

Bioteknologidagen 2022 Tromsø - Genteknologi og matproduksjon

I 2021 ble flere nye matvarer endret med genteknologi godkjent for salg i butikker verden over. Blant annet kan den første genredigerte tomaten kjøpes i Japan, og produsenten hevder at den gir lavere blodtrykk og bedre søvn. Golden Rice, en genmodifisert ris som kan motvirke barnedød gjennom høyere innhold av vitamin A, ble godkjent for…

Se opptak
17. februar 2022

Bioteknologidagen 2022 Trondheim - Industriell bioteknologi og syntetisk biologi

Industriell bioteknologi forventes å være en viktig driver for bærekraftig bioøkonomi i verden. Moderne bioteknologiske metoder, enzymer og mikroorganismer brukes i dag til å produsere en rekke dagligdagse varer som medisiner, mat, tekstiler, energi og materialer. Vi kan også ta i bruk skogrester, biomasse fra alger eller avfall fra hav- og landbruk. Med syntetisk biologi tas produksjonen et «steg videre», og man bygger helt eller delvis kunstige biologiske systemer med nye egenskaper. Ved…

Se opptak
15. februar 2022

Bioteknologidagen 2022 Oslo - Genterapi: nåtid og fremtid

"Verdens dyreste medisin", en genterapi, ble tilgjengelig for norske pasienter i 2021. Det er den tredje genterapien som har fått godkjent offentlig finansiering. Samtidig er flere genterapier under vurdering for offentlig finansiering, og nye genterapier er under utvikling. Genterapi kan gi nye behandlingsmuligheter mot en rekke ulike sykdommer og lidelser, men har ukjent langtidseffekt. På…