Frokostmøte: Kan vi velge det barnet vi ønsker oss?

Stadig flere barn blir til ved hjelp av assistert befruktning. Samtidig gjør nye genetiske tester (PGT) det mulig å undersøke embryoer før graviditeten i det hele tatt har startet. I Norge er slike tester bare tillatt for å unngå alvorlig arvelig sykdom, men andre steder i verden får man tilbud om å velge embryo som…

Åpent møte: EU har endret reglene for GMO, hva betyr det for Norge?

EU har vedtatt nye regler for genredigerte planter, for å legge til rette for økt innovasjon og konkurransekraft, og for å lettere kunne utvikle nye, bærekraftige plantesorter. De nye reglene innebærer en betydelig endring i hvordan GMO skal reguleres – og vil få stor betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Hvilken bruk av genredigering er det…

Frokostmøte: Hud, brusk og bein i printeren

Hva om ødelagt hud kan dyrkes i et laboratorium, eller skadet brusk og bein erstattes med vev laget ved hjelp av biologisk 3D-printing? Ved hjelp av stamceller, biomaterialer og biologiske signalstoffer forsøker forskere å utvikle nye måter å reparere kroppen på. Åshild Johansen forsker på biomaterialer til biologisk 3D-printing, et felt der biologi, medisin og…

Frokostmøte: Hvorfor skal du bry deg om hva laks og kylling spiser?

Vi snakker mye om hvor maten vår kommer fra, men i en mer urolig verden blir det minst like viktig å spørre: Hvor kommer dyrefôret fra? Det meste av fôret som brukes til å produsere norsk laks, kylling, melk og egg, importeres fra utlandet. Derfor handler fôr ikke bare om hva dyrene spiser, men også…

Frokostmøte: Bærekraftig utvikling og bioteknologi

Hvordan kan bioteknologi bidra til bærekraftig utvikling? Og hvorfor trenger vi diskusjon om hva bioteknologi bør brukes til? Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Hvordan kan bioteknologi bidra…

Bioteknologidagen 2022 Tromsø - Genteknologi og matproduksjon

I 2021 ble flere nye matvarer endret med genteknologi godkjent for salg i butikker verden over. Blant annet kan den første genredigerte tomaten kjøpes i Japan, og produsenten hevder at den gir lavere blodtrykk og bedre søvn. Golden Rice, en genmodifisert ris som kan motvirke barnedød gjennom høyere innhold av vitamin A, ble godkjent for…

Bioteknologidagen 2022 Trondheim - Industriell bioteknologi og syntetisk biologi

Industriell bioteknologi forventes å være en viktig driver for bærekraftig bioøkonomi i verden. Moderne bioteknologiske metoder, enzymer og mikroorganismer brukes i dag til å produsere en rekke dagligdagse varer som medisiner, mat, tekstiler, energi og materialer. Vi kan også ta i bruk skogrester, biomasse fra alger eller avfall fra hav- og landbruk. Med syntetisk biologi tas produksjonen et «steg videre», og man bygger helt eller delvis kunstige biologiske systemer med nye egenskaper. Ved…

Bioteknologidagen 2022 Oslo - Genterapi: nåtid og fremtid

"Verdens dyreste medisin", en genterapi, ble tilgjengelig for norske pasienter i 2021. Det er den tredje genterapien som har fått godkjent offentlig finansiering. Samtidig er flere genterapier under vurdering for offentlig finansiering, og nye genterapier er under utvikling. Genterapi kan gi nye behandlingsmuligheter mot en rekke ulike sykdommer og lidelser, men har ukjent langtidseffekt. På…

Frokostforedrag: Hva kan gentester bety i kampen mot arvelig kreft?

Gentester kan være et verktøy både for å forebygge sykdom og gi målrettet behandling. Helsevesenet opplever økt etterspørsel etter genetisk utredning og veiledning. Samtidig vet vi at mange som oppfyller kriterier for gentest som aldri får tilbudet. Når er gentesting riktig? Hva kan gentesting bety for pasienten og familien ved arvelig kreft? Og hva kan…

Hvor presis er egentlig presisjonsmedisin?

Tradisjonelt har pasienter med samme sykdom fått lik behandling, og individuell tilpasning ble ofte gjort etter at effekten av behandlingen var evaluert. I presisjonsmedisin er et av målene å kunne forutse behandlingseffekten før behandlingen blir gitt. I PINpOINT-prosjektet bruker forskerne kunnskap om pasientenes kreftceller til å skreddersy behandling mot blodkreft. En slik tilnærming har et…

Åpent møte om CRISPRsalmon: Bør vi genredigere oppdrettslaksen?

Er det sosialt og moralsk akseptabelt å ta i bruk genredigering i laks? Under hvilke forutsetninger bør vi velge denne teknologien? Dette er sentrale spørsmål i forskningsprosjektet CRISPRsalmon. Prosjektet er ledet av NTNU, med GenØK, Bioteknologirådet og Havforskningsinstituttet som partnere. På dette møtet skal vi høre om hva som finnes av forskning på genredigering av…

Arendalsuka 2021: Genredigering og global matproduksjon

Hvordan bør genredigert mat reguleres? Hvilke muligheter og utfordringer kan genredigering gi for Norge og norsk matproduksjon? Med genredigering er det mulig å raskere utvikle planter og dyr med forbedrede egenskaper. Griser som ikke blir syke av virussykdommer, poteter som ikke får tørråte og mais som vokser bedre i et tørt klima er noen eksempler.…

Arendalsuka 2021: Fremtidens fosterdiagnostikk

En blodprøve av mor gjør det mulig å undersøke foster for stadig flere tilstander: Hva skal vi teste for og hvorfor? Sommeren 2020 vedtok Stortinget flere endringer som ga alle gravide i Norge tilgang til fosterdiagnostikk. Samtidig ba Stortinget regjeringen om å «sikre at bioteknologiloven i framtiden kan evalueres mer dynamisk og løpende for å…

Bioteknologidagen 2021- dag 2

Årets bioteknologidag ble et heldigitalt arrangement over to dager. For første gang var programmet en innholdsrik turné med sending fra fire ulike byer. Programmene fra de ulike byene gav en smakebit på de viktigste hendelsene innenfor bioteknologi i året vi har bak oss. På dag 2 var det sending fra Tromsø og Bergen. Tidsanvisninger i…

Bioteknologidagen 2021- dag 1

Årets bioteknologidag ble et heldigitalt arrangement over to dager. For første gang var programmet en innholdsrik turné med sending fra fire ulike byer. Programmene fra de ulike byene gav en smakebit på de viktigste hendelsene innenfor bioteknologi i året vi har bak oss. På dag 1 var det sending fra Oslo og Trondheim. Tidsanvisninger i…

Kompensasjon for egg- og sæddonorer

Hvor mye penger bør egg- og sæddonorer få for å donere? Da Stortinget sommeren 2020 vedtok at eggdonasjon skulle bli tillatt, var en føring at donor skal få en kompensasjon uten at økonomiske motiver skal spille inn. Nå skal Stortingets vedtak tolkes og bli praktisk hverdag. Helsedirektoratet har derfor gjennomført en offentlig høring om egg-…

A bioethical approach to priority settings of vaccines. Case Norway.

A bioethical approach to priority settings of vaccines. Case Norway - Keynote and discussion with Reidun Førde, MD and professor emerita in medical ethics at Center for medical ethics at the University of Oslo The contribution from Norway is based on a report from a working group established by the Norwegian Institute of Public Health…

DNA in police work. New methods, new challenges?

The Promise of Artificial Gametes

Et arrangement i samarbeid med Universitetet i Oslo: The ultimate boundaries of human reproduction lie at the limited availability of egg and sperm.  The ability to create sperm and eggs in the laboratory opens up a new world of reproductive possibilities. Imagine a world in which same sex couples can have babies genetically related to…

Digitalt univers i bioteknologi for skoler

Bioteknologidagen 2020