Hvor lenge har Bioteknologirådet eksistert?
Hva er oppgaven til Bioteknologirådet?
Hvem står bak Bioteknologirådet?
Hvilke saker arbeider Bioteknologirådet med?
Avgjør Bioteknologirådet hva som er tillatt og hva som er forbudt?
Er medlemmene i Bioteknologirådet enige?
Er det noen som jobber i Bioteknologirådet?
Hvordan arbeider dere med sakene?
Kan jeg delta på et møte i Bioteknologirådet?
Hvor finner jeg Bioteknologirådets vedtak?
Hvordan kan jeg gi Bioteknologirådet beskjed om hva jeg mener?
Hva er forskjellen på Bioteknologirådet og Teknologirådet?
Hvor lenge har Bioteknologirådet eksistert?
Navnet Bioteknologirådet tok vi i bruk 1. juni 2014. Organet har eksistert siden 1991, og het tidligere Bioteknologinemnda.
Hvorfor skiftet dere navn?
Stortinget vedtok enstemmig at vi skulle skifte navn fra Bioteknologinemnda til Bioteknologirådet. Det nye navnet gjør det tydeligere at vi er et rådgivende organ.
Hva er oppgaven til Bioteknologirådet?
Bioteknologirådet er et rådgivende organ for forvaltningen og befolkningen.
Vi gir råd, skaper debatt og tilbyr informasjon om bruk av moderne bioteknologi. Vi legger vekt på prinsipielle spørsmål, særlig på de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av hvordan teknologien brukes.
Våre råd bygger på oppdatert vitenskapelig kunnskap og grundige etiske diskusjoner mellom folk med ulike ståsteder.
Slik bidrar vi til gjennomtenkte beslutninger og en bred og velinformert debatt på et saksfelt preget av rask teknologisk utvikling og stor uenighet om hva som er etisk riktig.
Oppgavene er beskrevet i vårt mandat.
Hvem står bak Bioteknologirådet?
Bioteknologirådet er et frittstående, statlig organ. Frittstående betyr at medlemmene står fritt til å ta opp de sakene de mener er viktige, og gi de rådene de synes er riktige.
Stortinget har vedtatt at Norge skal ha et Bioteknologiråd – det står i bioteknologiloven og genteknologiloven. Regjeringen oppnevner medlemmene. Driften er finansiert over statsbudsjettet. Verken medlemmene eller sekretariatet er underlagt noen faglig styring fra Stortinget, Regjeringen eller departementene.
Helse- og omsorgsdepartementet har det administrative ansvaret for Bioteknologirådet og er ansvarlig for oppfølging av bioteknologiloven. Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for oppfølging av genteknologiloven og er derfor også med på å behandle saker som gjelder Bioteknologirådets mandat og finansiering. Flere av departementene inviteres dessuten som observatører til møtene i Bioteknologirådet, siden rådet behandler spørsmål som er viktige for mange departementer.
Hvilke saker arbeider Bioteknologirådet med?
Vi arbeider med spørsmål om bruk av moderne bioteknologi, både på mennesker og på dyr, planter og mikroorganismer. Bioteknologirådet tar særlig opp prinsipielle spørsmål rundt teknologien og legger stor vekt på etiske og samfunnsmessige spørsmål.
Eksempler på temaer vi arbeider med, er assistert befruktning, syntetisk biologi, genmodifiserte planter og dyr, stamceller, gentesting, fosterdiagnostikk og genmodifisert mat.
Vi blir ofte bedt om råd i saker som er oppe til behandling i departementer og direktorater, men tar også opp saker på eget initiativ. Vi har et spesielt ansvar for å gi råd om sakene som dekkes av bioteknologiloven og genteknologiloven. Det er også en viktig oppgave å peke på nye utfordringer som ikke er dekket av dagens regelverk. Den teknologiske utviklingen på feltet går raskt, og det dukker stadig opp nye muligheter og problemer som samfunnet må ta stilling til.
Avgjør Bioteknologirådet hva som er tillatt og hva som er forbudt?
Nei. Vi gir råd til besluttende myndigheter, men vi avgjør ingen saker.
Hvem er medlemmene?
Medlemmene av Bioteknologirådet har andre jobber, men møtes rundt åtte ganger i året for å behandle saker.
Mange av medlemmene har spisskompetanse på et av områdene vi arbeider med, og det er selvsagt nyttig. Men i hver enkelt sak vil et flertall av medlemmene gjerne være utenfor sitt eget fagfelt. De må bruke sin sunne fornuft, lytte til andres argumenter og sette seg inn i sakene. Sekretariatet bidrar med faglig oppdatert bakgrunnsinformasjon.
Det er et mål at Bioteknologirådet skal representere bredden i befolkningen med hensyn til livssyn, kulturbakgrunn og holdninger til bioteknologiske og genteknologiske spørsmål. Det sikrer at det kommer opp argumenter for ulike syn i diskusjonen. Ofte ender nemnda med en delt innstilling.
Hvem utpeker medlemmene?
Regjeringen oppnevner Bioteknologirådets medlemmer.
I 2013 inviterte Helse- og omsorgsdepartementet alle som ønsket det til å foreslå nye medlemmer. Departementet fikk inn om lag 240 forslag. Mange av dem ble benyttet da Bioteknologirådet (den gangen kalt Bioteknologinemnda) skulle få nye medlemmer.
Det sittende Bioteknologirådet er oppnevnt for perioden 15. april 2019 til 1. mai 2023.
Er medlemmene i Bioteknologirådet enige?
De kan være svært uenige! Da ender det gjerne med en delt innstilling. Andre ganger diskuterer medlemmene seg fram til enighet. Det er et mål at Bioteknologirådet skal representere bredden i befolkningen med hensyn til livssyn, kulturbakgrunn og holdninger til bioteknologiske og genteknologiske spørsmål.
Er det noen som jobber i Bioteknologirådet?
Ja, det er syv ansatte i sekretariatet. De ansatte er ikke medlemmer av Bioteknologirådet, men forbereder saker og står for den praktiske gjennomføringen av rådsmøtene. Sekretariatet arrangerer også Bioteknologirådets åpne debattmøter, og tilbyr informasjon blant annet gjennom nettsider, tidsskriftet GENialt og tilbud til skoler.
Hvordan arbeider dere med sakene?
Bioteknologirådets uttalelser blir til enten fordi vi blir bedt om å uttale oss, eller fordi sekretariatet eller et av medlemmene foreslår at en sak bør diskuteres i rådet. Som regel behandles en sak på minst to rådsmøter før Bioteknologirådet uttaler seg.
Før første gangs behandling forbereder sekretariatet gjerne et notat som utgangspunkt for diskusjonen på rådsmøtet. Før møtet der saken skal ferdigbehandles forbereder sekretariatet gjerne et utkast til uttalelse. Rådet diskuterer uttalelsen på møtet, kommer med endringsforslag, og stemmer over forslagene hvis de ikke blir enige.
Bioteknologinemnda arrangerer ofte åpne møter om saker som er oppe til behandling. Her inviterer vi fagfolk og andre spesielt interesserte til å holde innlegg. Alle er velkomne til å delta på de åpne møtene, og til å henvende seg til Bioteknologirådet med opplysninger og synspunkter om saker som er til behandling.
Kan jeg delta på et møte i Bioteknologirådet?
Vi arrangerer stadig åpne debattmøter. Her er alle velkommen, og vi legger som regel ut videoopptak av møtene i etterkant.
Møtene der Bioteknologirådet vedtar sine uttalelser er derimot ikke åpne for tilskuere. På nettsidene våre finner du dato for møtene, sakskart, referat og de ferdige uttalelsene.
Hvor finner jeg Bioteknologirådets vedtak?
Hvordan kan jeg gi Bioteknologirådet beskjed om hva jeg mener?
Skriv gjerne til oss på post@bioteknologiradet.no eller bruk telefon eller brev. Husk at e-post ikke er noen sikker kommunikasjonsform – ikke ta med fortrolige opplysninger om for eksempel egen eller andres helse.
Hva er forskjellen på Bioteknologirådet og Teknologirådet?
Den viktigste forskjellen er at Bioteknologirådet arbeider med et spesielt saksfelt hvor myndighetene har sett et særlig behov for råd. Teknologirådet arbeider derimot med ny teknologi av mange forskjellige slag. Det er også noen forskjeller i hvordan organene er organisert. Bioteknologirådet og Teknologirådet samarbeider fra tid til annen om prosjekter.
