I sommer vedtok EU de største endringene i sitt GMO-regelverk på over 20 år. Nye regler skal gjøre det enklere å ta genredigerte matplanter fra forskning til åkeren, men vekker samtidig debatt om merking, patenter og forbrukernes valgfrihet.

Den 17. juni ga Europaparlamentet grønt lys til en ny forordning for planter utviklet med såkalte nye genomteknikker (NGT) (se faktaboks). Vedtaket innebærer at EU for første gang skiller mellom ulike typer genmodifiserte planter. Planter med genetiske endringer som EUs eksperter mener også kunne oppstått naturlig, eller gjennom tradisjonell planteforedling, skal få en langt enklere regulering enn andre GMO-er. Målet er å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk planteforedling og samtidig tilrettelegge for bærekraftig matproduksjon.

Regler for en annen tid

Dagens GMO-regelverk ble utviklet tidlig på 1990-tallet. Da var genmodifisering nesten ensbetydende med transgene planter, altså planter som hadde fått satt inn gener fra andre arter. GM-plantene som kom på markedet da, og som fortsatt dominerer i dag, er blant annet soya, bomull, mais og raps med gener fra bakterier. Disse plantene er typisk gjort motstandsdyktige mot visse typer insekter eller bestemte ugressmidler.

Men siden den gang har forskere oppdaget og utviklet flere nye metoder og verktøy, der det viktigste er genredigeringsverktøyet Crispr. Crispr gjør det mulig å gjøre målrettede genetiske endringer i plantens egne gener, også uten å sette inn fremmed DNA. Med flere og mer målrettede genteknologiske verktøy tilgjengelig er det også blitt enklere å utvikle planter med et bredere spekter av egenskaper. Forsker jobber i dag blant annet med å utvikle planter som tåler krevende klimatiske forhold bedre, er mer motstandsdyktige mot sykdom eller krever mindre bruk av plantevernmidler.

I 2018 slo EU-domstolen fast at også planter utviklet med slike nye genredigeringsteknikker, uten innsetting av DNA fra andre arter, skulle reguleres som GMO. Dommen ga EU et strengere regelverk enn det som gjelder i mange andre land, der genredigerte planter uten fremmed DNA ofte behandles på samme måte som planter utviklet gjennom konvensjonell planteforedling. Flere av EUs medlemsland var uenige i avgjørelsen og ba derfor Europakommisjonen om å vurdere om regelverket fortsatt var formålstjenlig. Kommisjonens gjennomgang konkluderte med at GMO-regelverket ikke holdt tritt med utviklingen, og at Europa risikerte å tape både innovasjon og konkurransekraft sammenlignet med viktige handelspartnere. I 2023 la Kommisjonen derfor frem et forslag til nytt regelverk. Det ble starten på flere år med omfattende politiske forhandlinger.

Tre spørsmål som splittet EU

Diskusjonene i EU har særlig dreid seg om tre spørsmål: Hvor mye kontroll trengs for planter med genetiske endringer som også kunne oppstått naturlig? Skal forbrukerne få vite om maten er utviklet med genredigering? Og skal selskaper ha lov til å patentere genredigerte planter og genetiske løsninger? Tilhengerne av et enklere regelverk mente at planter som genetisk tilsvarer det som kunne oppstått naturlig eller gjennom tradisjonell planteforedling ikke bør møte strengere krav enn konvensjonelt foredlede planter. Motstanderne mente derimot at også mindre genetiske endringer kan gi uventede effekter. Derfor har de ønsket å beholde krav om risikovurdering, sporbarhet og merking for alle genredigerte planter.

Merking og valgfrihet

Et annet stridsspørsmål har dreid seg om forbrukernes mulighet til å gjøre informerte valg. Organisasjoner som er kritiske til regelendringen, mener mat fra genredigerte planter bør merkes i butikk. Uten slik merking vil det ikke være mulig for forbrukerne å velge bort produkter fra NGT1-planter. Motstanderne frykter også at mindre krav til sporbarhet vil gjøre det vanskeligere å holde NGT-planter adskilt fra andre planter og produkter, blant annet i økologisk produksjon.

Tilhengerne mener på sin side at særskilt merking ikke er nødvendig hvis plantene har genetiske endringer som også kunne oppstått naturlig eller gjennom tradisjonell planteforedling.

Patenter: Hvem skal eie plantene?

Et tredje spørsmål det har vært særlig vanskelig å komme til enighet om, dreier seg om patenter. Debatten handler om balansen mellom å belønne innovasjon, og å sikre at viktige genetiske ressurser forblir tilgjengelige for planteforedling.

Et patent gir en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt. Hensikten er et det skal kunne være lønnsomt å investere i forskning og utvikling. Samtidig er planteforedling spesielt fordi nye plantesorter nesten alltid bygger på eksisterende sorter og genetiske egenskaper. Kritikere frykter at omfattende patenter kan gjøre det dyrere og vanskeligere for mindre planteforedlere å utvikle nye sorter, og gi noen få store frø- og bioteknologiselskaper for stor kontroll over viktige genetiske ressurser.

Diskusjonen blir ekstra krevende fordi mange av de genetiske variantene og egenskapene som er interessante i planteforedling, også finnes naturlig.

Etter flere år med forhandlinger har Europakommisjonen, Europaparlamentet og medlemslandene blitt enige om en rekke kompromisser for å møte bekymringer fra ulike interessegrupper og sikre et flertall. Les mer om hva EU har bestemt i faktaboksen.

Hva betyr det for Norge?

EU-landene har nå to år på seg til å innføre reglene. De nye NGT-reglene vil i hovedsak være gjeldende fra 17. juli 2028. Fram til da skal EU-kommisjonen legge til rette for at det nye regelverket kan tas i bruk. Blant annet skal det fastsettes hvilken konkret informasjon som må legges fram for å dokumentere at en plante oppfyller vilkårene for å regnes som en NGT 1-plante, slik at regelverket praktiseres likt på tvers av medlemsland. Siden GMO-regelverket er EØS-relevant, skal det i utgangpunktet også implementeres i Norge.

En kompliserende faktor er at Norge allerede har et etterslep av EØS-relevant regelverk på GMO-feltet som kan måtte behandles samlet. Derfor er det foreløpig usikkert når de nye reglene vil gjelde i Norge. Dersom Norge følger EU, vil NGT1- planter få en langt enklere regulering også her. For planteforedlere og forskere i Norge som jobber med genredigering av planter, kan de nye reglene gjøre veien fra forskning til nye produkter på markedet kortere og enklere. Særlig offentlige forskningsmiljøer og mindre utviklere kan få bedre muligheter, fordi NGT1-planter slipper den omfattende og kostbare godkjenningsprosessen som gjelder for tradisjonelle GMO-er. På sikt kan det kan gi flere plantesorter tilpasset norske forhold, for eksempel hvetesorter som gir mer stabil matkvalitet i år med krevende vær, eller poteter og jordbær som er mer motstandsdyktige mot soppsykdommer og derfor krever mindre bruk av plantevernmidler.

For landbruket kan regelendringen gi tilgang til nye plantesorter bedre rustet mot klimaendringer, sykdom og ustabile dyrkingsforhold. For oppdrettsnæringen kan det gjøre det lettere å ta i bruk nye plantebaserte fôrråvarer. Samtidig kan norske produsenter møte nye konkurransevilkår dersom EU-land tar teknologien raskt i bruk mens Norge venter. Men det er ikke gitt at norske bønder, oppdrettere eller matprodusenter vil ta i bruk slike råvarer.

Det har lenge vært sterk skepsis i deler av norsk landbruk og sjømatnæring, blant annet av frykt for negative reaksjoner fra forbrukere. Et sentralt spørsmål blir derfor om holdningene endrer seg når NGT1-planter ikke lenger skal reguleres eller merkes som tradisjonelle GMO-er.

For deg som forbruker kan den største endringen være at mat fra genredigerte planter etter hvert kan komme i butikken uten egen merking. Da blir det desto viktigere med god informasjon om hvordan maten er utviklet og hva genredigering faktisk innebærer.

Seks om maten

EU har endret reglene for bruk av visse typer genredigering på planter. GENialt har spurt seks eksperter fra forskjellige felt om hva de tenker om det som har skjedd.

Hva mener Graminor om disse regelverksendringene?

– Graminor ser positivt på endringene. Nye genomiske teknikker (NGT) vil kunne bli et nyttig nytt verktøy i vår planteforedlingsverktøykasse, og vi er åpne for å ta i bruk ny teknologi i tråd med det norske regelverket. Et tydelig og proporsjonalt regelverk vil være viktig for at teknologien skal kunne bidra til norsk planteforedling.

Hva tror du et enklere regelverk for genredigerte planter vil bety i praksis for Graminors arbeid med å utvikle nye plantesorter?

– Et enklere regelverk kan gjøre det mulig for NGT å bli et verdifullt verktøy i våre  foredlingsprogam, spesielt i kombinasjon med vår satsing på speed breeding. Det kan for eksempel brukes til å fremskynde utviklingen av sykdomsresistens. På potet samarbeider Graminor for tiden med partnere i hele verdikjeden for å utvikle NGT-protokoller og identifisere gener som kan bidra til bedre resistens mot tørråte. Våre største bekymringer når det gjelder den praktiske bruken av NGT er regelverket, og særlig immaterielle rettigheter (IPR).

***************************************************************************************

Hva mener GMO-nettverket om regelverksendringene?

– NGT-forordningen innebærer et grunnleggende skifte i reguleringen av genmodifiserte planter i EU. GMO-nettverket mener at Norge ved en implementering må sikre et nasjonalt handlingsrom som gjør det mulig å ivareta legitime demokratiske hensyn knytta til naturforvaltning, matberedskap, markedsmakt, eierskap til (genetikk og) frø og planter, og bønders og forbrukeres valgfrihet når bruk av ny genteknologi dereguleres.

Hva tror du endringene vil bety i praksis for medlemsbedriftene og organisasjonene dere representerer?

– For mange av våre medlemsorganisasjoner handler dette først og fremst om å bevare valgfrihet og tillit i verdikjeden. Når NGT-1-produkter kan omsettes uten merking i EUs indre marked, blir sporbarhet, tilgang til informasjon og rettferdige sameksistensregler avgjørende for produsenter, foredlingsindustri, handel og forbrukere, og vi er bekymret for hvordan dette kan ivaretas.

***************************************************************************************

Hva mener Skretting om disse regelverksendringene?

– Vi ser positivt på at EU oppdaterer regelverket for genredigerte planter. Teknologien kan bidra til mer robuste og bærekraftige råvarer med egenskaper som høyere avlinger, bedre sykdomsresistens og forbedret næringsinnhold, forutsatt at de er trygge for mennesker, dyr og miljø. Det er viktig når vi har økende behov for matproduksjon i en tid med klimaendringer og geopolitisk usikkerhet.

Hva tror du en enklere regulering av genredigerte planter kan bety for tilgangen på, og bruken av, nye fôrråvarer?

– For fôrindustrien kan enklere regulering bidra til økt tilgang på nye og mer bærekraftige råvarer. Samtidig er det viktig at Norge ikke utvikler et regelverk som gjør at norsk havbruk får dårligere tilgang til innovasjon enn våre viktigste konkurrenter og handelspartnere.

***************************************************************************************

Hva mener Bioteknologirådet om disse regelverksendringene?

– Et samlet Bioteknologiråd har tidligere anbefalt at norsk GMO-regelverk i større grad bør skille mellom ulike typer genetiske endringer. Risikovurderingene og godkjenningsprosedyrene for NGT-1-planter bør forenkles slik at det bedre legges til rette for utvikling av produkter som kan bidra positivt til bærekraft og være til nytte på en eller annen måte i samfunnet. EUs nye regler går derfor i retning av det rådet tidligere har anbefalt.

Hva kan endringene bety i praksis i Norge?

– Betydningen for Norge vil avhenge av hvordan vi følger opp det nye regelverket. Forordningen er EØS-relevant, og dersom den tas inn i EØS-avtalen, vil den også få betydning for reguleringen av genredigerte planter i Norge. Norsk og europeisk regelverk henger tett sammen, og et flertall i Bioteknologirådet mente i en fersk uttalelse at Norge bør følge EUs GMO-regelverk tettere og unngå særnorske krav og prosesser. For den nye NGT-forordningen vil det innebære å legge til rette for en mest mulig harmonisert gjennomføring gjennom EØS.

***************************************************************************************

Hva synes du som er forsker i plantebioteknologi, og bruker genredigering i eget arbeid, om disse regelverksendringene?

– Dette er svært positivt fordi europeiske forskningsmiljøer, foredlere og matprodusenter nå kan ta i bruk genredigering til å utvikle nye sorter som er mer klimatilpasset, næringsrike og som gir høyere avlinger på en mer effektiv og målrettet måte. Endelig kan disse plantene nå komme på markedet. Det er viktig for europeisk konkurransekraft fordi vi nå kan ta i bruk den samme teknologien som store deler av resten av verden. Dette har vi ventet på siden vi begynte å bruke genredigering for å utvikle matplanter som er mer resistente mot sykdom for 11 år siden.

Hva tror du endringene vil bety i praksis for forskning og utvikling av genredigerte planter i Norge?

– Nå forventer jeg at regelendringene vil tas inn i det norske regelverket og implementeres samtidig som i EU i 2028. Endringene vil ha mindre å si for forskning, for det har vi alle muligheter til allerede. Det vil imidlertid ha veldig mye å si for utvikling og forbedring av sorter som er tilpasset norske forhold og som gjør det mulig å redusere behovet for å importere plantemateriale fra utlandet. Endringene er viktig for å få med private selskaper og investorer som er avgjørende for å utvikle og kommersialisere de nye sortene.

***************************************************************************************

Hva mener Norsk Landbrukssamvirke om disse regelverksendringene?

– Saken har ikke vært til drøfting i Norsk Landbrukssamvirke etter vedtakene, men som vi var tydelig på i høringen av NOU-en fra Genteknologiutvalget, er norsk matproduksjon og foredlingsindustrien avhengig av et felles regelverk med våre nærmeste handelspartnere. Det jeg antar er at forhold knyttet til forbrukerinformasjon og forvaltning vil bli tema for videre diskusjon.

Hva tror du en enklere regulering av genredigerte planter kan bety i praksis for norske bønder og landbruket?

– Det er et spørsmål som er vanskelig å svare på, da det foreløpig er få NGT-1-produkter i markedet. Hvilken betydning teknologien vil få, ikke minst økonomisk, samt hvordan sluttmarkedet møter NGT-1-produkter, vil være avgjørende for hvor stor betydning dette får for det norske landbruket.