Et undervisningsopplegg om bioteknologi og etikk for videregående skole
Bioteknologi kan brukes til mye: hjelp til å lage barn, mulighet til å finne ut hvilke sykdommer man har risiko for å få, nye typer medisinsk behandling og også mulighet til å gjøre endringer i menneskets arvemateriale som kan videreføres i generasjoner. Hvilke av mulighetene skal vi i Norge benytte oss av? Skal det finnes noen grenser for hva vi er villige til å bruke bioteknologi for å oppnå, og hvor skal i så fall disse grensene gå?
Bioteknologirådet fikk i 2024 i oppdrag å evaluere bioteknologiloven. Da inviterte vi elever i videregående skole til å være med å diskutere fremtidens bruk av bioteknologi på mennesker og lagde et undervisningsopplegg kalt Ungdommens Bioteknologiråd.
Elevenes besvarelser fra prosjektåret ble overlevert til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i juni 2025, men selve undervisningsopplegget kan fortsatt benyttes fritt av lærere.
Prosjektbeskrivelse og oppgaver
All relevant informasjon til lærer, samt oppgavene, er samlet i prosjektbeskrivelsen som du finner her:
En sammenstilling av alle besvarelsene som ble overlevert i 2025 finnes du her:
Ungdommens Bioteknologirad 2025 sammenstilling
Nedenfor er et utvalg lenker til relevante temasider, podkastepisoder, video fra åpne møter og frokostforedrag, artikler fra tidsskriftet GENialt (både vanlige artikler og småGENialt, som er skrevet av og for ungdom) og noen lenker til andre medier som elevene kan bruke. Ressursene er gruppert etter den foreslåtte tidsplanen i prosjektbeskrivelsen, med spesifikke ressurser for de fire oppgavene i uke 5.
Vær oppmerksom på at diskusjoner rundt etisk bruk av bioteknologi på mennesker kan inkludere problemstillinger som kan være direkte relevante for enkeltelever eller lærere.
Uke 1: Arv og evolusjon
- Temaside «Arv og genetikk»
- Artikkel i SmåGENialt «Hvorfor har ikke mennesker hale?»
- Video fra frokostforedrag: Proteiner – livets byggestein
- Temaside «Epigenetikk – en bro mellom miljø og genetikk»
- Podkastepisode «Epigenetikk» – en bro mellom genetikk og miljø
- Artikkel i SmåGENialt «Hvordan tilpasser fisk seg til klimaendringer?»
Uke 2: Grunnleggende bioteknologi og genteknologi
- Temaside «Genredigering og CRISPR»
- Podkastepisode «CRISPR i mennesker»
- Temaside «Genteknologi som endrer gener – fra genspleising til genredigering»
- Artikkel SmåGENialt «Hvordan finne oppskriften på akkurat meg?»
- Artikkel SmåGenialt «Skal sekvensere alle arter i Norge»
- Artikkel i GENialt «Kartlegging av menneskets genom komplett»
- Temaside «Kloning»
- Podkastepisode «Kloning»
- Notis i GENialt «Klonet ape overlever til voksen alder»
- Temaside «Stamceller»
- Temaside «Gentesting og genetiske undersøkelser»
Uke 3: Bioteknologi i medisin og samfunn
- Artikkel i GENialt «Nobelprisen i kjemi – kva kan Crispr brukast til?»
- Podkastepisode «Stamceller som gir grunn til å smile»
- Temaside «Persontilpasset medisin»
- Podkastepisode «Genterapi»
- Podkastepisode «Crispr og genredigering i planter og dyr – 2023»
- Podkastepisode «Enigmatiske enzymer – fra møllarvespytt til cellulose og bakterieslim»
- Podkastepisode «Kan genetiske selvtester gjøre deg syk?»
- Podkastepisode «Genteknologiske vaksiner og Covid 19»
- Podkastepisode «Insulin, diabetes og genteknologi»
Uke 4: Etiske spørsmål og bioteknologi
- Temaside «Bioetikk»
- Video fra foredrag «Lov og rett/rett og galt- hva er bioetikk»
- Podkastepisoder som viser hvordan rådsmedlemmer som er uenige diskuterer :
- Surrogati
- Mitokondriedonasjon
Uke 5: Klassen jobber med gruppeoppgavene i prosjektet
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Bioteknologirådet spesielt om å diskutere om donorunnfangede skal få mulighet til å finne hverandre gjennom det offentlige egg- og sæddonorregisteret. Vi ønsker derfor at alle som deltar svarer på det emnet. Vil man levere en komplett besvarelse må man i tillegg svare på to av de tre andre emnene.
- Oppgave 1: Donorunnfangede
- Oppgave 2: Assistert befruktning
- Oppgave 3: Fosterdiagnostikk
- Oppgave 4: Arvelig genredigering med Crispr
Oppgave 1 (obligatorisk): Bør donorunnfangede få mulighet til å vite om sine donorhalvsøsken?
- Podkastepisode «Skal donorhalvsøsken få lov til å finne hverandre?»
- NRK-artikkel «Har funnet 20 donorsøsken til sønnen. Vil at han skal vite hvem de er.»
- Video fra åpent møte «Skal donorhalvsøsken få lov til å finne hverandre?»
- Artikkel i GENialt «Donorhalvsøsken bør kunne finne hverandre»
- Artikkel i GENialt «Donorunnfangede kan nå få vite sin donors identitet»
- Artikkel i GENialt «Norske donorunnfangede kan ha hundretalls halvsøsken»
Oppgave 2: Assistert befruktning
- Temaside «Assistert befruktning og IVF»
- Bioteknologirådets uttalelse om embryodonasjon og dobbeldonasjon (kap3)
- Artikkel i GENialt: Bioteknologirådet sier ja til at friske kvinner kan fryse egg. Flertall også for embryodonasjon.
- Podkastepisode «Bør surrogati være tillatt i Norge?»
- Frokostforedrag om «Surrogati»
- Åpent møte under Arendalsuka 2024 «Surrogatidebatten»
- Bioteknologirådets uttalelse fra 2024 «Bør surrogati tillates i Norge?»
Oppgave 3: Fosterdiagnostikk
- Temaside «Fosterdiagnostikk»
- Video fra møte under Arendalsuka 2021 «Fremtidens fosterdiagnostikk»
- Temaside om «Gentesting av befruktede egg (PGT/PGD)»
- Podkastepisode «Fosterdiagnostikk og abort»
- Kronikk – Svangerskapsomsorg, tidlig ultralyd og den nye fosterdiagnostikken: Fem råd fra Bioteknologirådet
- Artikkel i GENialt: Alvorleg talt – kva er alvorleg sjukdom?
- Artikkel i GENialt: Ønsker du å bestemme øyefarge på barnet ditt? I USA er det nå mulig
Oppgave 4: Arvelig genredigering med Crispr
- Temaside «Genredigering og Crispr»
- Video av foredrag «Crispr – på vei mot det genredigerte mennesket»
- Podkast «Crispr og genredigering i mennesker – 2023»
- Artikkel i GENialt «CRISPR-babyen er et faktum. Hva nå?»
- Artikkel i GENialt «Genredigering og global bioetikk: Vil verden fortsatt gå i takt?»
- Artikkel i GENialt «Global debatt om genredigering i mennesker»
Uke 6: Hvordan diskutere bioteknologi og etikk?
Det er mange måter å gjennomføre prosjektet på. Her er noen forslag og ideer:
- Del klassen inn i grupper og ta utgangspunkt i en konkret problemstilling. Etter at gruppene har jobbet hver for seg, kan man lage en felles oppsummering på A3-ark som henges opp og diskuteres i klassen. Sammen velger dere ut argumentene som dere sender til Bioteknologirådet.
- Del klassen inn i grupper og gi hver gruppe et fast «synspunkt» for eller imot noen problemstillinger. Elevene diskuterer seg først frem til de beste argumentene for sitt synspunkt, og så kan man arrangere en panel-debatt hvor elever diskuterer mot hverandre. Andre elever har ansvaret for å ta vare på de beste argumentene, og så bestemmer dere i felleskap hvilke argumenter dere ønsker å sende inn.
- Del klassen inn i grupper som får hver sin problemstilling og lager en vitenskapelig plakat
som presenteres for de andre gruppene etter café-prinsippet. Del opp gruppene. Mens noen står på «stand» og argumenterer for gruppas plakat, går resten rundt og hører på de andre. Hver gruppe samles etter café-runden og lager en oppsummering av de beste argumentene de har kommet frem til. Dere finner mange ideer til utforming av vitenskapelig plakat med et google-søk. Det er flest på engelsk, på søkeordet «scientific poster». - Kanskje ønsker dere å ha gruppearbeid først, så en paneldebatt og så enda et gruppearbeid? Det kan være nyttig å fordøye alle de vanskelige problemstillingene over flere runder, og kunne diskutere dem med ulike medelever.
- Er dere en media-klasse, kan dere lage en TV-debatt. Holder dere på med kunstfag, kan dere lage en dukketeaterforestilling. Bare fantasien setter grenser for hvordan man jobber med, presenterer og samler inn ulike synspunkter i en verdidebatt.
- Hvis dere ønsker å kombinere prosjektet med formell vurdering, kan dere ha elevpresentasjoner kombinert med kameratvurdering. En gruppe presenterer, og en annen stiller spørsmål og vurderer. Ved tverrfaglig vurdering kan man ha en fagsamtale med gruppene i etterkant av prosjektet.
