SmåGENialt: Prioritering – å ta de vanskelige valgene

Hvis du blir syk eller skadet, får du medisiner og behandling som skal hjelpe deg med å bli frisk. Men det er ikke alt av medisiner og behandlinger som tilbys. Hvorfor er det slik?

Av Edvard Lygre Møster og Sondre Svartveit Torvanger (begge 13 år)

SmåGENialts reportere har intervjuet Ole Frithjof Norheim, som er professor i etikk og folkehelse ved universitetet Harvard i USA og også forsker ved Bergen senter for etikk og prioritering ved Universitetet i Bergen.

– Norge er et rikt land. Hvorfor kan vi ikke betale for alt som finnes av medisinsk behandling til alle?

– Norge er et rikt land, men pengene er ikke uendelige og behovene store. Hvis vi skulle betalt for all medisinsk behandling som virker, ville det blitt mindre til andre viktige ting som skole, buss, veier og eldreomsorg. Derfor må vi prioritere behandlinger som hjelper flest mulig og gir best effekt, slik at ressursene brukes på en rettferdig og fornuftig måte.

– Hvordan velger man hva det er viktigst å bruke penger på innen helse?

– I Norge bruker vi noen hovedregler for å bestemme dette. Vi ser på nytte (hjelper behandlingen?), ressursbruk (hva koster behandlingen?), og alvorlighet (hvor syk er pasienten?). Målet er å hjelpe flest mulig best mulig, på en rettferdig måte.

– Hva er det man velger å ikke bruke penger på?

– Man velger ofte bort behandlinger som har liten effekt, er veldig dyre i forhold til nytten, eller ikke er godt nok forsket på. For eksempel kan det være nye medisiner som koster veldig mye, men bare gir noen få ekstra uker eller måneder å leve. Da prioriterer man heller behandling som hjelper flere eller gir større helsegevinst. Av og til gjøres det kutt i behandlingen for mennesker med alvorlige mentale lidelser, men det er etter min mening ikke bra.

– Hva skjer med de pasientene som ikke får tilbud om medisiner eller behandling som tilbys i andre land?

– De får som regel tilbud om annen behandling som finnes i Norge, og oppfølging fra helsevesenet. Men kanskje ikke akkurat den de ønsker seg. Noen kan søke om å få dekket behandling i utlandet i spesielle tilfeller (hvis vi mangler eksperter for dette i Norge). Andre velger å betale selv, men det kan bli veldig dyrt.

– Hvordan kan vi gjøre medisin billigere, så vi ikke må velge?

– Vi prøver å gjøre medisiner billigere ved å forhandle priser med legemiddelfirmaer, samarbeide med andre land for bedre avtaler, og bruke kopimedisiner (som er like gode). Forskning og konkurranse kan også senke priser. Men helt uten prioritering kommer vi nok ikke, fordi behovene alltid er større enn ressursene.

– Hvordan kan vi vite at medisiner eller behandlinger faktisk virker?

– For vanlige sykdommer kan man teste nye medisiner på mange pasienter i studier og sammenligne med en tilfeldig utvalgt gruppe som får «luremedisiner» (placebo) eller gamle medisiner. Da får man ganske sikre svar. For sjeldne sykdommer er det færre pasienter, så man har mindre data og større usikkerhet, og vi må ofte bruke mindre studier og samle erfaring over tid.

– Hvordan velger man hva man skal bruke pengene til helse på i land som ikke er like rike som Norge?

– I land med mindre penger må man prioritere enda strengere. De bruker ofte pengene på det som redder flest liv billigst, som vaksiner mot meslinger, fødselsomsorg for mødre og behandling av malaria og tuberkulose. Dyre behandlinger, som avansert kreftmedisin eller sjeldne genterapier, må ofte vente fordi ressursene er knappe.

– Hvordan prioriterer man i land som USA, der mange har helseforsikring?

– I USA skjer mye av prioriteringen gjennom forsikringsselskaper. De bestemmer hvilke behandlinger de vil betale for, ofte basert på pris og effekt. For eksempel kan noen medisiner kreve forhåndsgodkjenning, eller man må prøve billigere behandling først. De som er arbeidsledige eller har lav inntekt har ofte ikke god forsikring, og de må betale mye selv eller få begrenset tilgang til behandling.